FN-rapportøren Nils Melzer krever Assanges umiddelbare løslatelse, etter ti år med vilkårlig forvaring

Av Oscar Grenfell
14 December 2020

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, krevde i en uttalelse i forrige uke at britiske myndigheter umiddelbart må løslate Julian Assange, og erklærte at hans pågående fengsling i London-fenselet Belmarsh Prison «klart og tydelig mangler ethvert juridisk grunnlag».

Melzer meldte sin siste oppfordring på tiårsdagen for Assanges frihetsberøvelse i forskjellige former for vilkårlig forvaring. Denne har blitt håndhevet av den britiske staten, som respons på WikiLeaks-forleggerens eksponering av amerikanske krigsforbrytelser. Den offisielle FN-representanten, som gjentatte ganger har fordømt forfølgelsen av Assange, rettet også oppmerksom på de farlige omstendighetene for hans fengsling midt under et stort koronavirusutbrudd i Belmarsh Prison.

Melzer der han i februar i år talte til forsvar for Assange på et offentlig møte i London

«Mr. Assanges rettigheter har blitt alvorlig krenket i mer enn et tiår,» skrev Melzer. «Han må nå få lov til å leve et normalt familieliv, kunne gjenoppta sine sosiale kontakter og utøve sin profesjonelle virksomhet, og få gjenopprettet sin helse, og kunne tilstrekkelig forberede sitt forsvar mot den

amerikanske utleveringsbegjæringen som venter ham.»

Samtidig som han insisterte på Assanges umiddelbare løslatelse, potensielt under en form for husarrest, bekreftet Melzer sin motstand mot USAs forsøk på å få utlevert Assange, som er det eneste grunnlaget for hans nåværende fengsling. Jussprofessoren og FNs offisielle representant gjentok advarslene om at Assanges menneskerettigheter ville bli brutt dersom han skulle bli oversendt til USA, hvor han står overfor 17 tiltalepunkter under USAs spionasjelov [Espionage Act], og 175 års fengselsstraff for lovlige publiseringsaktiviteter.

Der Melzer adresserte det britiske rettsvesenets og myndighetenes rolle, sa han: «Mr. Assange er ikke en straffedømt og han utgjør ingen trussel mot noen, så hans langvarige isolering i et høysikkerhetsfengsel er hverken nødvendig eller forholdsmessig, og den mangler klart og tydelig ethvert juridisk grunnlag.»

«Den progressivt alvorlige lidelsen påført Mr. Assange som resultat av hans langvarige isolering utgjør ikke bare vilkårlig forvaring, men også tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Den presserende hasten for kravet om Assanges løslatelse og frihet har blitt understreket av ei bølge av Covid-19-infeksjoner i hans umiddelbare nærhet. Minst 65 av de anslagsvis 160 innsatte i Assanges fengselsblokk har angivelig testet positivt for det potensielt dødelige viruset, noen av dem i hans fløy av blokka.

Spredningen av koronavirus gjennom hele det britiske kriminalomsorgsvesenet er resultat av den morderiske politikken for «flokkimmunitet» som er implementert av den britiske styringsklassen, som har resultert i det pågående oppsvinget av pandemien. Dette har blitt forsterket av fengslenes nedslitte tilstand, med en kronisk overbefolkning og myndighetenes manglende evne til å treffe noe som helst annet enn de aller mest minimale tiltakene siden helsekrisen startet.

Melzer pekte på denne bredere konteksen, og skrev: «Tiltak truffet for motvirking av overfylte fengsler over hele verden, som en respons på Covid-19, burde utvides til å omfatte alle innsatte som fengselsforvaring ikke er absolutt nødvendig for. Først og fremst, alternative ikke-frihetsberøvende tiltak må utvides til å omfatte de med spesifikke sårbarheter, som Mr. Assange som lider av en på-forhånd-eksisterende respiratorisk helsetilstand.»

Assanges nærmeste støttespillere og pårørende fortsetter å legge ut alarmerende informasjoner om betingelsene for hans forvaring. I forrige uke appellerte Stella Moris, WikiLeaks-grunnleggerens partner, til Belmarsh-embetsfunksjonærer om å besørge ham hans varme klær. Til tross for at hans vinterklær har blitt tilgjengeliggjort hadde de fortsatt ikke blitt utlevert ham, som betyr at han «fryser» i ei celle som ofte har temperaturer ned til null grader om nettene.

Tidligere ubekreftede rapporter har indikert at alle Covid-tilfeller har blitt overført til Assanges fengselsblokk. Der én fange har testet positivt har ikke cellekameraten blitt flyttet, selv om

vedkommende har testet negativt. I august ble det avslørt at Assange i løpet av de seks første månedene av pandemien ikke hadde fått utlevert munnbind, det mest grunnleggende beskyttelsestiltaket. Denne kriminelle uaktsomheten har hatt klart morderiske undertoner.

Den bevisste utsettelsen av Assanges helse for fare er den ene spydspissen i imperialistkampanjen og knipetangmanøvren for å få brakt ham til taushet. Melzers siste appell har ikke blitt besvart offentlig av den britiske regjeringen eller de juridiske myndighetene. En nødssøknad om kausjon, med henvisning til Assanges sårbarhet, ble i mars avvist. Legers advarsler siden oktober i fjor, om at WikiLeaks-grunnleggeren kunne dø bak murene, har enten blitt ignorert eller lettvint avfeid.

Melzers uttalelse oppsummerte den nesten enestående vendettaen mot Assange: «I en uttalelse som ble meldt i desember 2015, fant FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse at siden hans første arrestering den 7. desember 2010 har Assange vært utsatt for ulike former for vilkårlig innesperring, inkludert 10 dagers forvaring i Londons Wandsworth-fengsel; 550 dager med husarrest, og videreføring av frihetsberøvelsen i Ecuadors London-ambassade, som varte i nesten syv år. Siden den 11. april 2019 har Mr. Assange blitt holdt i nesten total isolasjon i Belmarsh Prison.»

Det første påskuddet for Assanges frihetsberøvelse, de svenske påstandene om seksualforseelser, har forlengst blitt avslørt som en politisk motivert statsfabrikkering. I løpet av mer enn åtte år ble Assange aldri siktet for noen forbrytelse av svenske påtalemyndigheter, som i 2019 droppet deres «preliminære etterforskning» for tredje og siste gang.

De utallige uregelmessighetene i den svenske affæren har blitt ekstensivt dokumentert av Melzer og andre juridiske myndigheter. Som WSWS tidligere har bemerket inkluderte dette at «svenske politibetjenter omskrev uttalelsen til en av klagerne uten å informere henne, advokaten og politikeren Claes Borgströms intime involvering, med hans tette tilknytning til den amerikanske staten, og svenske påtalemyndigheters avslag av å intervjue Assange via videolink, eller i London, slik de hadde gjort i hundrevis av andre saker.»

«Mest illevarslende var håningen fra de som promoterte den svenske fabrikkeringen av antydningen om at dette hadde noe å gjøre med den amerikanske forfølgelsen av Assange – til tross for den ellers uforklarlige vegringen fra de svenske myndighetenes side for å garantere at de ikke ville utlevere Assange til USA, dersom han kom i deres varetekt.»

Assanges insistering på at den svenske etterforskningen hadde som siktemål å få involvert ham i rettssystemet, for å få besørget et påskudd for hans effektive fengsling og med det få etablert en alternativ vei for en amerikansk illegal overføring [rendition], har i sin helhet blitt bekreftet.

Til tross for det avskyelige kollapset av den svenske fabrikkeringen har ikke Assanges situasjon på noen måte endret seg. De pseudo-juridiske påskuddene for hans fengsling har blitt endret, men han har forblitt vilkårlig frihetsberøvet det siste tiåret. Dette er det klareste bevis for at den svenske etterforskningen, og det britiske rettsvesenets hevngjerrige handlinger gjennom det siste tiåret, er

ledd i en kjede av forfølgelse, som er utklekket av amerikanske regjeringer og etterretningsagenturer.

Målet var alltid å få straffeforfølge Assange for hans rolle i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser, spioneringsoperasjoner og globale diplomatiske konspirasjoner, og å få fengslet ham på livstid eller det som verre er, og å få stengt ned WikiLeaks for å forhindre ytterligere avsløringer.

Assanges dystre situasjon har ikke utløst noen som helst seriøs opposisjon fra det politiske etablissementet eller fra selskapsmediene i Storbritannia, USA eller Australia.

Etter å ha promotert alle bakvaskelsene som ble anvendt for å undergrave støtten til WikiLeaks-grunnleggeren, har etablissementjournalistene stort sett blitt tause nå som Assanges advarsler om karakteren og formålet for hans forfølgelse har blitt berettiget. Ti-årsjubiléet for hans effektive fengsling passerte med knapt ett ord i de vesentlige publikasjonene som i årevis baktalte Assange som en «voldtektsmann» og «seksualforbryter».

De politiske kreftene som er impliserte i vendettaen mot Assange strekker seg i USA fra Demokratene til Republikanerne, i Storbritannia fra De konservative til Labour Party, og omfatter i Australia alle de offisielle partiene, som enten har snudd ryggen til WikiLeaks-grunnleggeren eller de har deltatt aktivt i kampanjen mot ham, til tross for at han er australsk statsborger og journalist.

En særlig ondsinnet rolle har vært spilt av pseudo-venstre-organisasjonene som vendte seg mot Assange på grunnlag av deres støtte for identitetspolitikk og deres stadig mer åpenlyse tilpasning til imperialistkrig, uttrykt i deres støtte til USA-ledede regimeendringsoperasjoner i Syria, Libya og Ukraina. For de korporatisiske fagforeningenes del, inkludert de i medieindustrien, har de ikke gjort noe for å mobilisere omfattende folkelig støtte for Assange, i tråd med deres daglige kollaborering med regjeringer og mediekonglomeratene.

Denne historikken understreker igjen det faktum at en kamp for Assanges frihet krever arbeiderklassens uavhengige politiske mobilisering, som del av kampen mot eskalerende imperialistisk militarisme, styringsklassens offensiv mot vanlige menneskers sosiale rettigheter, og mot den medfølgende dreiningen til diktatoriske styreformer.

En rettskjennelse i skueprosessen om Assanges utlevering til USA faller den 4. januar.