Møt de sensurerte: Andre Damon

Av Matt Taibbi
27 November 2020

Det følgende intervjuet ble utført av journalisten Matt Taibbi og opprinnelig lagt ut på TK News. Taibbi er en bidragende redaktør for Rolling Stone og mottaker av National Magazine Award. Han er forfatter av bøkene The Great Derangement (2009); Griftopia (2010); The Divide (2014); Insane Clown President (2017); I Can’t Breathe (2017); og Hate Inc. (2019).

Andre Damon

Den 15. november, uker etter at nyheter om at en New York Post-artikkel om Hunter Biden hadde blitt blokkert av prominente sosialmedieplattformer, filleristet Pink Floyd-sangeren Roger Waters Twitter for en langt mindre publisert hendelse:

IYSSE, en studentbevegelse tilknyttet internasjonale sosialistpartier, ble suspendert på grunn av et difust teknisk overtramp (se forklaring nedenfor). Organisasjonen ble gjeninntatt etter ni dager, og i en periode med stadig mer drakoniske tekniske straffer må det ha vært litt av en overraskelse.

Mindre overraskende var at nok en organisasjon tilknyttet World Socialist Web Site [på norsk her] hadde blitt rammet av en straffende beslutning av innholdsmoderering. I store deler av de fire siste årene har WSWS vært litt av en kanarifugl i kullgruva, hva angår nye former for sensur og restriksjoner for ytringer.

Foto: Twitter_Nachricht von @rogerwaters

Mange amerikanere ofret lite eller ingen oppmerksomhet til de nye formene for innholdsmoderering før i mai 2019 da ei gruppe prominente teknologiplattformer forbød figurer som Alex Jones og Milo Yiannopolis. En myte spredte seg raskt om at slike kampanjer utelukkende var rettet mot høyresiden. Lenge før den tid hadde imidlertid WSWS prøvd å slå alarm om innvirkningen av selskapenes moderering av avvikende stemmers ytringer på den progressive venstresiden. Så langt tilbake som i august 2017 sendte WSWS et åpent brev til Google med krav om en slutt på den «politiske svartelistingen» av deres nettsted, så vel som andre.

Som mange alternative nyhetsnettsteder opplevde WSWS brått en bratt nedgang i trafikken i 2016 og 2017, etter at Donald Trump ble valgt og vi begynte å høre oppfordringer om mer regulering av «falske nyheter». Nettstedet var fast bestemt på å finne årsaken og gjennomførte en serie analyser som viste seg å være avgjørende for å få overbevist kanaler som New York Times til å dekke saksanliggendet. I sitt åpne brev til Google beskrev WSWS uforklarlige endringer av søkeresultatene i deres politiske spesialområde:

I mai i år ga Google-søk etter «Leon Trotsky» resultatet 5 893 impressions (forekomster av WSWS i søkeresultatene). I juli resulterte det samme søket i nøyaktig null impressions for WSWS, som er internettpublikasjonen til den internasjonale bevegelsen som ble grunnlagt av Leon Trotsky i 1938.

WSWS koblet endringen til Project Owl, en plan kunngjort av Google i april 2017, designet for å «bringe til overflata mer autoritativt innhold». Da jeg ringte Google omtrent ett år senere i forbindelse med en historie om et beslektet emne, forklarte de begrepet «autoritet» som en eksersis i vektleggingen av noen legitimeringer over andre. Derfor, ble jeg fortalt, kunne et gammelt søk etter «baseball» kanskje først returnere en nettside for din lokale lille liga, mens et nytt søk nå ville sende deg til nettstedet for Major League Baseball.

Det besynderlige var imidlertid at Google nå skjøv seere vekk fra alternative kilder, slik at en artikkel i New York Times om trotskisme kunne bli rangert foran verdens ledende trotsktiske medieorgan. Søkene måtte være sporrett på siktemålet for å få hentet frem hele rekka av alternative nettsteder, som alle hadde sett skarpe fall i deres Google-søkeresultatlister.

WSWS listet mange av dem: Alternet ned 63 prosent, Common Dreams ned 37 prosent, Democracy Now! ned 36 prosent, ned 25 prosent, osv. Selv WikiLeaks var ned 30 prosent, midt under en internasjonal furore over Russiagate.

I årene siden har WSWS vært det eneste av de vesentlige medieforetakene i USA som regelmessig fokuserer på tech-sensur-anliggender, og ofte foreviser en interesse for de konstitusjonelle prinsippene, som besynderlig nok er fraværende i tradisjonelt «liberale» publikasjoner. Dette har vunnet nettstedet et notorisk ubekvemt brand fra tech-plattformenes side. Googles administrerende direktør [CEO] Sundar Pichai henviste til WSWS i en nylig høring i Senatet, da han av Republikaneren Mike Lee fra Utah ble utfordret til å navngi en venstreorientert «høyprofilert person eller entitet» som hans selskap hadde sensurert.

TK henvendte seg til Andre Damon, skribent og WSWS-redaktør, for å spørre om nettstedets erfaringer:

TK: Det var nylig en hendelse som involverte tilstedeværelsen av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) på Twitter. Kan du forklare hva som skjedde? Har WSWS hatt andre problemer og anliggender med Twitter gjennom årene?

Damon: Den 11. november suspenderte Twitter, uten forklaring, kontoen til International Youth and Students for Social Equality (US). IYSSE er studentbevegelsen til Socialist Equality Partier over hele verden, som er tilknyttet World Socialist Web Site.

Da vi skrev til Twitter for å kreve gjenoppretting av kontoen svarte Twitter bare vagt, der de antydet at IYSSE opererte flere kontoer. Vi svarte dem at IYSSE har organisasjonsgrupper [‘chapters’] over hele verden, som er offisielt anerkjent ved dusinvis av studiesteder, deriblant New York University, University of Michigan og på Berlins Humboldt Universitet, der IYSSE forøvrig har flere representanter i studentparlamentet. Hvert av disse chapters har legitimt deres egen tilstedeværelse på sosialmedier.

Twitters uttalte begrunnelse for å suspendere IYSSE-kontoen var et latterlig påskudd, og denne sensuren foranlediget protestuttalelser. Pink Floyd-medstifteren Roger Waters og modellen Andrea Pejić kom med deres protestuttalelser, og det samme gjorde dusinvis av andre. Ni dager etter at kontoen ble suspendert gjenopprettet Twitter den, igjen uten noen seriøs forklaring.

TK: Når ble WSWS først interessert i anliggendet plattformsensur, moderering av innhold, eller hva du enn måtte kalle det? Er det som skjer, med økt innholdsmoderering, et anliggende relatert Det første endringstillegget [First Amendment], et anliggende om ytringsfrihet?

Damon: Det er sensur, og det er så absolutt et anliggende om Det første endringstillegget.

I juli 2017 la vi merke til at trafikken til vårt nettsted fra Google falt med mer enn 75 prosent. Etter at vi kontaktet andre nettsteder og SEO-eksperter [Search Engine Optimization; optimalisering av søkemotorer], innså vi at WSWS var ett av mer enn et dusin venstreorienterte nettsteder som også hadde opplevd at deres søketrafikk hadde stupt.

Da vi lette etter en forklaring oppdaget vi et blogginnlegg skrevet av Ben Gomes, den gangen Googles VP [visepresident] for engineering, som kunngjorde at Google gjorde endringer i deres algoritme for å nedgradere det de kalte «falske nyheter». Blogginnlegget forklarte at Google skulle ansette en liten hær av personer for å gå gjennom søkeresultatene og score dem. Disse granskerne ble fortalt at dersom et søk returnerte «alternative synspunkter», da skulle søket scores lavt. Dette systemet ble internt kalt ‘Project Owl’, som det senere også ble offentlig kjent som.

Det var åpenbart at fallet i søketrafikk til WSWS og andre venstreorienterte nettsteder var forårsaket av denne endringen i Googles algoritme.

Googles handlinger var resultat av en kampanje, stort sett støttet av begge partiene, men anført av Demokratene og deres tilknyttede nyhetskanaler, med den påstand at den innenlandske sosiale opposisjonen var resultat av andre lands innblandinger, og da særlig fra Russland. For å få stoppet denne påståtte innblandingen var det nødvendig å sensurere den innenlandske politiske opposisjonen, som russerne angivelig ønsket å «forsterke».

Under gjentatte kongresshøringer i Washington skulle figurer som Mark Warner og Adam Schiff igjen og igjen kreve at Google, Facebook og Twitter sensurerte venstreorientert innhold. Det hele var et flagrant og åpenbart brudd på Det første endringstillegget, som fastslår at Kongressen ikke har makt og myndighet til å kunne begrense ytringsfriheten. Men her oppfordret Kongressen privateselskaper til å gjøre akkurat det, og truet med å regulere eller bøtelegge dem dersom de ikke innordnet seg og fulgte opp.

I august 2017 sendte WSWS Googles toppdirektører et åpent brev som forlangte at «de antidemokratiske endringene for Googles rangering av søkeresultater, og av deres søkealgoritme siden april, måtte reverseres». I januar 2018 oppfordret vi til dannelsen av en «internasjonal koalisjon til kamp mot Internett-sensur».

Som respons på våre brev nektet Google blankt at selskapet bedrev politisk sensur. Men, nettopp det gjør deres innrømmelse denne måneden om at de sensurerer WSWS så signifikant.

Da senator Mike Lee spurte Googles CEO Sundar Pichai: «Kan du navngi for meg én høyt profilert person eller entitet av en liberal ideologi som dere har sensurert,» svarte Pichai: «Vi har hatt samsvarsanliggender med World Socialist Review [sic] som er en venstreorientert publikasjon.»

Dette var en bekreftelse for hver av påstandene WSWS har ført i felten for sin kampanje mot internettsensur.

TK: Hvilke andre private plattformer har forsøkt å regulere deres innhold?

Damon: World Socialist Web Site er bannlyst, uten noen begrunnelse, fra R/Politics på Reddit, så vel som fra R/Coronavirus. Dette sistnevnte tilfellet er spesielt uhyrlig, siden vi har vært den mest konsekvente forfekteren av WHOs posisjon – at Covid-19 kan begrenses og bli brakt under kontroll – av noen som helst nyhetskanal. New York Times har publisert over et dusin artikler av Thomas Friedman der han argumenterer for flokkimmunitet – det vil si for å la Covid-19 spre seg gjennom hele befolkningen – basert på uansvarlig kvakksalversk pseudo-vitenskap.

Facebook har gjentatte ganger forhindret oss fra å avholde events. Den siste hendelsen var at de forhindret IYSSE fra å avholde et event med tittelen «Trump’s Electoral Coup and the Threat of Dictatorship». Men da vi endret headingen på eventet til et generisk begrep, ble vi tillatt å sette det opp.

TK: Hvorfor bestemte WSWS seg for å fokusere på New York Times Magazines 1619 Project, og hva var plattformenes respons på dette arbeidet?

Damon: WSWS tok en stilling imot 1619 Project av to hovedårsaker: Fordi det var et arbeid for historieforfalskning, som vanærte de to store demokratiske revolusjonene – kampen for uavhengighet fra 1775 til 1783, og Borgerkrigen fra 1861 til 1865 – som rangerer blant verdenshistoriens mest progressive begivenheter; og fordi prosjektets politiske formål var å fremme politiske retningslinjer basert på hudfargebasert kommunalisme.

1619 Project hevdet feilaktig at revolusjonen som etablerte USA hadde som formål å bevare og utvide slaveriet. Dette er en åpenbar forfalskning av den historiske dokumentasjonen.

Videre var 1619 Projects politiske formål, ved feilaktig å hevde at svarte i Amerika «kjempet alene» for deres frigjøring, det å få svekket båndene av klassesolidaritet mellom svarte og hvite arbeidere. Det er et grunnleggende og ubestridelig faktum at hundretusenvis av hvite fra nordstatene, mange av dem håndverkere, bønder og fagarbeidere, ofret deres liv i Borgerkrigen under Battle Hymn of the Republics banner: «La oss dø for å frigjøre andre.»

Dette faktum viser at det er mulig å skape en arbeiderklassebevegelse basert på et mangfold av hudfarger, religioner og nasjonaliteter. Marxisters slagord, som går tilbake til Det kommunistiske manifest, er «verdens arbeidere, forén dere!» og ikke «verdens etnisiteter, splitt dere».

WSWS samarbeidet med verdens ledende historikere spesialiserte på Den amerikanske revolusjonen og Borgerkrigen, og vi avslørte at det sentrale premisset for 1619 Project var fullstendig falskt.

I oktober og november i fjor publiserte World Socialist Web Site intervjuer med Gordon Wood, James McPherson, James Oakes, Victoria Bynum og Clayborne Carson [engelske tekster]. Disse historikerne knuste artikkelseriens sentrale premiss om at Den amerikanske revolusjonen var en oppstand til forsvar av slaveriet. Forøvrig gjorde de det klart at hverken de eller noen av deres ledende kolleger noen gang ble konsultert under produseringen av 1619 Project.

Vår dekning av 1619 Project avslører internettsensurens sanne rolle. Google hevder at deres sensurregime er rettet mot å fremme «autoritativt» og «originalt» innhold, mens de nedgraderer det de kaller «alternative» synspunkter.

Det finnes ingen mer «autoritative» dokumenter om 1619 Project enn intervjuene WSWS publiserte med disse historikerne. Wood og McPherson blir allment ansett å være de fremste autoritetene på amerikansk historie, og deres intervjuer publisert på WSWS var det som førte til at tusenvis av andre artikler ble skrevet om 1619 Project – for og imot.

Som kontrast var 1619 Project basert på en avvisning av disse «autoritative» kildene, som aldri ble konsultert under prosjektets tilblivelse eller publisering.

Så det åpenbare spørsmålet er, hvorfor må du bla til den tredje siden av Googles resultater i et søk etter «1619 Project» for å se én eneste artikkel fra WSWS om 1619 Project? Hvorfor vises ikke intervjuene med Wood og McPherson?

Svaret er at Googles sensur ikke har noe å gjøre med å hjelpe brukerne til å finne «autoritativt» innhold. Det eneste siktemålet er å nedgradere innhold som det amerikanske politiske etablissementet motsetter seg, og å promotere innhold som de ønsker å få markedsført.

TK: Mange av de mer høyprofilerte målene for slettinger og suspenderinger har vært konservative figurer som Alex Jones, eller tilhengerne av Q-bevegelsen. Dere har sagt at dere tror det virkelige formålet for innholdsmoderering er å undertrykke venstreorientert kritikk av kapitalismen. Er det mulig at å gå etter høyprofilerte konservative er en måte å få solgt konseptet til liberalere? Eller ser du et annet motiv?

Damon: World Socialist Web Site tror ikke at sensurering av fascister er en effektiv måte å få bekjempet fascisme. Det gir troverdighet til deres falske påstander om at de opponerer mot det politiske etablissementet. Fascistene får støtte fra høyt nivå i finansoligarkiet, fra staten, politiet og militæret. Sensur bare styrker dem.

Ved Berlins Humboldt Universitet har IYSSE ført an i en studentkampanje for å opponere mot høyreekstreme professorer som spiller ledende roller ved universitetet, som Jörg Baberowski, som sa til Der Spiegel at «Hitler ikke var ondskapsfull». Tysklands høyrepresse har angrepet oss for å prøve å «sensurere» Baberowski og andre. Nei, vi har ført denne kampen ved å fortelle studenter og den bredere befolkningen hva disse figurene faktisk gjør, sier og tar til orde for! Vi bekjemper fascismen ved å fortelle sannheten om fascistene, og avslører deres forbindelser til staten på høyt nivå.

Det virkelige målet for sensur er alltid venstresiden.

TK: Ser du en sammenheng i alt dette med den lange tradisjonen for undertrykking av venstreorientert ytring i Amerika (som går tilbake til lovene om «rødt flagg», standarden om «kriminell syndikalisme», osv.), eller er dette noe annet, inspirert av andre motiver?

Damon: Det er en lang tradisjon for antikommunisme i Amerika. De fleste argumentene for internettsensur er hentet rett fra argumentene fra McCarthy- og Birch-typene, så vel som de som sto for segregeringen i sørstatene, som hevdet at svarte i Amerika ville være fornøyd med Jim Crow såfremt bare «utenforstående agitatorer» ville slutte å piske opp vanskeligheter.

TK: Hva sier du til de som svarer på dette anliggendet at det er privatselskapers rett å gjøre hva de vil på deres egne plattformer?

Damon: Vel, juridisk sett har ikke private selskaper rett til å gjøre hva de vil. En restauranteier kan ikke kaste ut en kunde fra sin restaurant på grunnlag av vedkommendes hudfarge. UPS kan ikke si at de ikke vil levere dine pakker fordi de ikke er enige i dine politiske synspunkter. Teknologiselskaper besørger en viktig sosial tjeneste, akkurat som private renvasjonsforetak som på lokalt plan innsamler avfall, og som privatforetak som distribuerer pakker. De har ingen rett til å diskriminere mennesker basert på deres politiske synspunkter.

TK: Har du observert endringer nylig i amerikanske holdninger til ytringer? Hva med endringer innen den politiske venstresiden om dette saksanliggendet?

Damon: Min erfaring er at den amerikanske arbeiderklassen er sterkt forpliktet til prinsippene om ytringsfrihet.

Hva den velbeslåtte øvre middelklassen angår er det en annen historie. I mange år har partiene og organisasjonene fra det vi kaller pseudo-venstre promotert seksualheksejakt mot kulturpersonligheter og intellektuelle, der de har likestilt en beskyldning med en domsavsigelse, og oppfordret til ødeleggelse av deres karrierer. Du kan se den høyreorienterte karakteren av slike kampanjer i heksejakta på Roman Polanski, som lagde en fremragende film om Dreyfus-affæren som har blitt fordømt like mye av borgerlige feminister som av antisemitter.

Dine lesere som ikke er kjent med WSWS’ historikk vil være lettet over å høre at vi opponerte mot #MeToo-kampanjen fra starten av, og har forsvart personer som Polanski, Louis CK og Kevin Spacey.

TK: Har «innholdsmoderering»-æraen allerede en politisk arv?

Damon: Covid-19-pandemien har vist at undertrykking av informasjon er et liv-og-død anliggende. Bob Woodwards intervju med Donald Trump, der presidenten sa han forsøkte å «nedtone» virusets farer, selv om hans kabinett og kongressmedlemmer fikk dystre orienteringer om den truende katastrofen, peker på en vidtrekkende sammensvergelse for å få undertrykt informasjon om pandemien.

Hver en arbeidsplass er et mikrokosmos av denne landsdekkende konspirasjonen. I bilproduksjonsanleggene blir ikke arbeidere fortalt når deres kolleger blir syke, som gjør kontaktsporing umulig.

Vi har prøvd å gjøre WSWS til antipoden av denne taushetens sammensvergelse. WSWS er et knutepunkt for arbeidere for å lære om sykdommens farer, for at de kan spore utbrudd i fabrikkene og koordinere deres respons. Det finnes ingen sammenlignbar ressurs for produksjonsarbeidere, særlig i det amerikanske Midtvesten.

Beslutningen om hva som er sant og usant, hva som kan og ikke kan sies, det er det ikke opp til egeninteresserte storselskaper å beslutte. Arbeidende mennesker trenger å få vite sannheten. Og den eneste måten å komme dit på det er at de kan lese hva de vil og danne seg deres egne oppfatninger.