Frankrike tilbakekaller sin ambassadør til Tyrkia over tyrkisk kritikk av lov om islam

Av Alex Lantier
26 October 2020

Det franske utenriksdepartementet kunngjorde på søndag at Hervé Magro, den franske ambassadøren til Tyrkia, ville bli tilbakekalt til Paris for konsultasjoner på grunn av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğans kritikk av den franske presidenten Emmanuel Macron.

Denne utvekslingen mellom to NATO-medlemsland peker på spenningene som river den transatlantiske alliansen fra hverandre. Tilbakekallingen av en ambassadør er den alvorligste diplomatiske gesten som blir truffet mellom stater, før et fullstendig sammenbrudd av diplomatiske relasjoner, og krig. Trekket kommer der franske og tyrkiske styrker fører proxy-krig [via stedfortredere] mot hverandre i en bred bue av konflikter, fra Libya til det østlige Middelhavet, i Syria, og i Armenia-Aserbajdsjan-krigen i Kaukasus.

Erdoğan kritiserte Macrons planlagte «anti-separatist-lov», det høyreekstreme lovfremlegget fra statsminister Jean Castex’ nye regjering, som ville opprette statskontroll over islam i Frankrike og pålegge politiske og sosiale organisasjoner lojalitet til staten. Den drakoniske loven ville tråkke på Frankrikes lov om sekularisme fra 1905, som forbyr statens innblanding i det religiøse liv. Midt under en eksplosiv gjenoppblomstring av Covid-19 i Frankrike pisker embetsrepresentanter opp antimuslimsk og antisemittisk hat, og fordømmer halal- og koshermat i supermarkeder.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (til venstre) og den franske presidenten Emmanuel Macron, i Berlin, Tyskland, den 20. januar 2020 [Foto: AP Photo/Michael Sohn, arkiv]

Midt under en offentlig debatt om denne reaksjonære lovgivningen drepte en ung tsjetsjensk islamist i Conflans-Sainte-Honorine brutalt skolelæreren Samuel Paty, for å ha fremvist uanstendige karikaturer av profeten Mohamed til en klasse, for å diskutere ytringsfriheten.

Samtidig som krav om boikott av franske varer spredte seg fra Kuwait, Qatar og over den muslimske verden, kritiserte Erdoğan Macron offentlig. «Hva er problemet som denne personen kalt Macron har med islam og muslimene?» spurte Erdoğan på lørdag under en tale i den sentrale tyrkiske byen Kayseri. «Macron trenger psykisk helsebehandling. ... Hva annet kan sies til et statsoverhode som ikke forstår trosfrihet, og som oppfører seg på denne måten overfor millioner av mennesker som bor i hans land og som er medlemmer av en annen tro?»

Erdoğan antydet også at Macron, som er bittert upopulær for sin sosialpolitikk mot arbeidere og for hans «flokkimmunitet»-politikk under Covid-19-pandemien, vil tape valget i 2022. Han sa: «Du hakker hele tiden på Erdoğan. Dette vil ikke gavne deg noe. Det vil bli ... Vi får se din skjebne an.» Apropos Macron, la Erdoğan til: «Jeg tror ikke han har noen lang vei å gå. Hvorfor? Han har ikke oppnådd noe for Frankrike, og han burde få klare seg selv.»

Den tyrkiske regjeringens talsmann Fahrettin Altun kritiserte også Macron på Twitter, der han adresserte administrasjonens «antiseparatist»-lov og skrev: «Dette handler om å intimidere muslimer og minne dem om at de er velkomne til å fortsette å bidra til at Europas økonomi skal fungere, men at de aldri vil bli en del av den.» Altun la til at denne politikken er «skremmende familiær», og han bemerket at den påminner «demoniseringen av europeiske jøder i 1920-årene».

Franske embetsrepresentanter erklærte straks at disse uttalelsene ikke kunne tolereres og ville utløse en hard respons. «President Erdoğans kommentarer er uakseptable. Ramaskrik og fornærmelser er ikke en metode,» sa ansatte ved Elysée-presidentpalasset til AFP.

Det franske utenriksdepartementet publiserte på søndag et kommuniké der det ble hevdet: «I fravær av noe offisielt tegn på fordømmelse eller solidaritet fra de tyrkiske myndighetenes side etter terroristangrepet i Conflans-Sainte-Honorine kommer nå de siste dagenes hatefulle og bakvaskende propaganda mot Frankrike, som uttrykker en vilje til å vekke hat mot oss og blant oss, så vel som direkte fornærmelser mot presidenten av Den franske republikk, uttrykt fra det høyeste nivå i den tyrkiske staten. Denne oppførselen er uakseptabel, spesielt fra en alliert nasjon. Den franske ambassadøren til Tyrkia er tilbakekalt og vender tilbake til Frankrike for konsultasjoner søndag den 25. oktober 2020.»

Clément Beaune, Frankrikes juniorminister for europeiske affærer, fordømte også Ankara. «Det er veldig seriøst, så vi responderer med en veldig seriøs gest. Vi tilbakekaller vår ambassadør for konsultasjoner. Dette er veldig sjeldent,» sa Beaune. Han angrep Tyrkias «provoserende, aggressive, støtende politiske strategi» mot franskstøttede styrker: Hellas i den østlige Middelhavs-gasskonflikten, den Libyske nasjonalarméen (LNA) i den libyske borgerkrigen, kurdiske nasjonalistmilitser i Syria og Armenia. Han lovet å utplassere flere franske krigsskip til farvann utenfor Tyrkias kyst.

Beaune ga Ankara så-godt-som skylden for drapet der han igjen hevdet at Tyrkia ikke hadde kommet med «noen offisiell reaksjon» på Conflans-Sainte-Honorine-drapet. «Vi mener at Erdoğan representerte en moderat form for politisk islam. Men det er ikke noe som heter politisk islam med et humant ansikt.» Han sa at EU kunne komme til å vedta strengere økonomiske sanksjoner for å få kvalt Tyrkias økonomi.

Faktisk var anklagene fra det franske utenriksdepartementet og fra Beaune mot Tyrkia falske. Forbausende nok, i deres hastverk med å tilbakekalle ambassadøren, la ingen av de franske embetsfunksjonærene merke til at tyrkiske embetsrepresentanter faktisk offisielt hadde fordømt drapet av Paty.

Den 17. oktober, dagen etter drapet, meldte Ismail Hakki Musa, den tyrkiske ambassadøren til Frankrike, på fransk på Twitter: «Jeg er forferdet over det uhyrlige drapet av en lærer i Conflans-Sainte-Honorine. Ingenting kan rettferdiggjøre det. Min medfølelse med hans familie.» Det tyrkiske utenriksdepartementet meldte en uttalelse som minnet om dette i går, og understreket igjen at de var «triste over drapet på Samuel Paty».

Foreløpig ser det imidlertid ut til at Macron likevel vil følge opp og tilbakekalle Magro fra Ankara til Paris for konsultasjoner.

Macrons avgjørelse om å trekke ut Frankrikes ambassadør, der han effektivt sett truer med å avbryte diplomatiske forbindelser, og arbeider for å omringe Tyrkia militært, er en reaksjonær provokasjon. Etter tre tiår med imperialistkrig siden det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991, er hele regionen Middelhavet-Midtøsten-Sentral-Asia ei kruttønne. Regionen har vaklet på randen av fullskala krig gjennom hele 2020, og disse konfliktene krysser nå med giftige interne konflikter i Europa forbundet med borgerskapets «flokkimmunitetspolitikk» på Covid-19.

Midt under en rask gjenoppblomstring av pandemien i Europa, der Frankrike på søndag registrerte over 52 000 tilfeller, forskanser Macron seg på nasjonalistiske appeller til et hysteri av antimuslimsk lov-og-orden. Mens innenriksminister Gérald Darmanin har understreket hans respekt for den nyfascistiske presidentkandidaten Marine Le Pen og oppfordrer til å forby muslimske samfunnsorganisasjoner, fronter han fordømmelser av kosher- og halalmat, som er hentet rett fra det politiske arsenalet til det ytre høyre.

Erdoğans populistiske posering som en forsvarer av muslimer er utvilsomt hyklersk. Det tyrkiske borgerskapet er faktisk en medskyldig i imperialistplyndringen av Midtøsten, etter å ha støttet NATOs proxykriger ført av CIA-støttede islamistmilitser både i Libya og Syria, og besørget sitt lands territorium som en NATO-base for militære operasjoner på tvers av hele regionen. Hans politikk på Covid-19-pandemien har også vært katastrofal. Franske embetsfunksjonærers angrep på Erdoğans uttalelser er imidlertid falske, og har farlige implikasjoner for demokratiske rettigheter.

Millioner i Frankrike er forferdet over Macrons katastrofale håndtering av pandemien, hans brutale politiundertrykking av arbeidernes protester, og de nakent åpenlyse appeller til politisk rasisme og nyfascisme fra administrasjonens topprepresentanter. Macron selv er kanskje Frankrikes mest bredt hatede president. Likevel utfolder det seg en pressekampanje som fordømmer all kritikk av Macrons lov som «islamo-venstre», som effektivt sett likestiller opposisjon mot Macron med støtte for terrorisme.

Veien fremover er en avvisning av forsøk på å splitte arbeiderklassen med appeller til religiøst og etnisk hatefullhet, og forening av arbeiderklassen og ungdommen i kampen mot imperialistkriger, «flokkimmunitet»-politikk og ytrehøyreangrep på demokratiske rettigheter.