Mobiliser arbeiderklassen mot Den europeiske unions politikk for «flokkimmunitet»

19 October 2020

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte denne uka om at Europa står overfor «eksponentiell økning» av Covid-19-tilfeller. Bare i løpet av de ti siste dagene har kontinentet registrert over én million nye tilfeller, som bringer det totale antallet siden pandemien startet til over syv millioner.

Samtidig som Europa fremstår som et episenter for en global gjenoppblomstring av Covid-19 fører EU en politikk som fører til dødsfall av en uforlignelig skala, som vil overgå vårens 200 000 dødsfall.

En helsetjenestearbeider ser på en pasient rammet av Covid-19 inne på et sykehus i Marseille, Sør-Frankrike [Foto: AP Photo/Daniel Cole]

Etter at nedstengninger reverserte det første oppsvinget av Covid-19 i Europa skrøyt regjeringer på tvers av kontinentet av at de hadde fått kontroll med viruset. Samtidig som Europas sentralbanker delte ut redningspakker på € 1,25 billioner [NOK 13,7 billioner; dvs. 13 700 milliarder], og i Storbritannia på £ 645 milliarder [NOK 7,8 billioner; dvs. 7 773,48 milliarder], og der EU fremforhandlet ei redningspakke for storselskaper på € 750 milliarder [NOK 8,2 billioner; dvs. 8 217,75 milliarder], forlangte de at arbeidere skulle gjenoppta arbeidet og at ungdommen måtte tilbake til skolene. De insisterte på at prioriteten var å unngå en ny nedstengning.

Alle disse argumentene står fullstendig avslørt. Antallet daglige nye tilfeller i Europa har økt til over 150 000, der viruset nå eksploderer ute av kontroll. Frankrike erklærer over 30 000, Storbritannia nesten 20 000, Tsjekkia nesten 10 000, Italia 9 000, Belgia, Polen og Nederland 8 000 og Tyskland 7 000. Myndighetene i Spania rapporterer 13 000 nye daglige tilfeller, inntil nylig Europas hardest rammede land, mens aviser rapporterer at regionale myndigheter kutter tusenvis av tilfeller ut av deres totaler.

Selv om smitten skulle forbli på sitt nåværende nivå, med 4,5 millioner tilfeller per måned, vil den overvelde Europas helsevesener. EU-regjeringer fortsetter imidlertid å avvise noen generell forordning om å søke ly hjemme, eller noen nedstengning – de forlanger i stedet at ikke-essensielle arbeidere skal tilbake i arbeid for å produsere profitter på de enorme mengdene finanskapital som blir overlevert til storselskapene. EU har ofret arbeideres liv og helse for finansaristokratiets profitter.

Offisielle embetsrepresentanter i Spania, Storbritannia og Frankrike kunngjør senkveldsportforbud eller bevegelsesrestriksjoner i utvalgte byer, i et forsøk på å berolige en stadig mer harm og engstelig offentlighet. Fra Madrid til Marseille, Paris og Liverpool har imidlertid disse portforbudene én ting til felles: De tvinger arbeidere og unge til å fortsette som før og til å gå på jobb og skoler, der de aller fleste infeksjoner finner sted. Med denne politiske retningslinja vil antallet nye tilfeller fortsette å stige eksponentielt.

Der den nordlige halvkule nå går inn i vinteren – årstiden da folk holder seg mer inne, i dårlig ventilerte områder der sykdommer som Covid-19 sprer seg og dreper raskest – truer det en katastrofe i Europa og rundt om i verden.

Det aller verste kan bare avverges via den politiske mobiliseringen av den europeiske og internasjonale arbeiderklassen. Faktisk så var det bare den uavhengige intervensjonen fra arbeiderklassen som tvang frem adopteringen av nedstengningspolitikk i Europa i vår, som epidemiologer har anslått reddet millioner av liv. Spontanstreiker, som startet på Fiats produksjonsanlegg Pomigliano og deretter spredte seg til stål-, maskinkonstruksjon- og matforedlingsanlegg i Italia og store deler av Europa, stengte ned internasjonale forsyningskjeder og tvang EU-regjeringer til å adoptere forordninger om å søke ly hjemme.

Etter mer enn 1 million Covid-19-dødsfall globalt, inkludert over 230 000 i Europa, bygges det en eksplosiv sosial opposisjon. Ungdommers masseprotester har brutt ut mot skolepolitikken i Hellas og Polen, så vel som sykepleierstreiker i Spania og Frankrike med krav om mer ressurser og bedre lønninger for å kunne hanskes med pandemien. Helsetjenestearbeidere og fagprofesjonelle fordømmer politikken for «flokkimmunitet» som er adoptert av regjeringer rundt om i verden, en politikk som Storbritannias internasjonalt anerkjente medisintidsskrift Lancet utsatte for en utvetydig og knusende kritikk.

Lancet skrev: «Ankomsten av ei ny bølge og realiseringen av utfordringene fremover har ført til fornyet interesse for en såkalt flokkimmunitetstilnærming, som foreslå å tillate et stort ukontrollert utbrudd i lavrisikopopulasjonen, mens man beskytter de utsatte. Forfekterne antyder at dette skal føre til utviklingen av infeksjons-ervervet populasjonsimmunitet i lavrisikopopulasjonen, som til slutt vil beskytte de utsatte. Dette er en farlig feilslutning som ikke har støtte i vitenskapelige bevis.»

«Ukontrollert overføring hos yngre mennesker risikerer betydelig sykelighet og dødelighet i hele befolkningen,» advarte Lancet. Tidsskriftet la til at dette truer med å «overvelde helseveseners evne til å tilby akutt og rutinemessig pleie,» vil sikre «tilbakevendende epidemier», og «risikerer å ytterligere forverre de sosioøkonomiske ulikhetene ... som allerede er brakt opp i dagen av pandemien».

Lancet skrev at forbli-hjemme-tiltakene som ble gjennomført tidligere i år, var «essensielle for å redusere dødeligheten, forhindre helsetjenester fra å bli overveldet, og fikk kjøpt tid til å sette opp pandemiresponssystemer for å undertrykke overføring etter nedstengningene».

Sju måneder etter at nedstengninger begynte på tvers av Europa i vår er det ikke lenger noe spørsmål om at nedstengning av ikke-essensielle næringsvirksomheter, kombinert med massive investeringer i folkehelse, testing, karantene og kontaktsporing er den eneste vitenskapelige politiske orienteringen for å kunne bekjempe viruset. Det som gjenstår å avklares er det politiske programmet for at den voksende opposisjonen i arbeiderklassen kan dreies til en bevisst kamp for å avverge et virkelig uhyrlig tap av liv. En vitenskapelig politikk kan bare gjennomføres gjennom internasjonal forening og mobilisering av arbeiderklassen, i en kamp for sosialisme.

Bare et massivt, revolusjonerært angrep på kapitalisteiendom kan overvinne de forskansede økonomiske interessene som har diktert en morderisk politikk på Covid-19. Den uunngåelige konklusjonen i Lancet-artikkelen er at EU-regjeringers politikk for tilbake-til-arbeidet og tilbake-til-skolen var en falsk, antivitenskapelig politisk retningslinje, pålagt arbeidere og ungdommer av finansaristokratiet, og basert på løgner.

EU-embetsrepresentanter visste at deres politikk ville føre til massedødsfall. I mars, da streiker tvang dem til å godta nedstengninger, utarbeidet det tyske innenriksdepartementet en gradert rapport som fastslo at uten nødtiltak kunne «over 1 million» tyskere dø av Covid-19 i løpet av 2020. Det rapporteres at franske embetsrepresentanter på et møte i det nasjonale sikkerhetsrådet skal ha blitt fortalt topphemmelige advarsler om hundretusenvis av dødsfall. Disse advarslene ble imidlertid skjult for befolkningen og begravet av mediene, for at EU-banker og regjeringer kunne få skjøvet arbeidere tilbake til arbeid for å gjennoppta flyten av profitter.

Europas fagorganisasjonsbyråkratier og allierte middelklassepartier, som Tysklands Venstreparti (Die Linke), Podemos i Spania eller Frankrikes Nye Antikapitalistiske Parti (NPA), er impliserte i denne kriminelle politikken. Etter ikke å ha gjort noe som helst for å mobilisere arbeidere i vår, hjalp de så til med å få implementert tilbake-til-arbeid-politikken. Etter at de tyske og franske fagforbundene i sommer undertegnet en uttalelse om godkjenning av EUs redningspakker, forventer de at milliarder av redningsmidlene skal passere gjennom banker og arbeidsråd og inn i deres aksjeporteføljer og fagforbundskasser, samtidig som de lar tusenvis eller millioner av arbeidere forgå.

Seksjonene av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) har oppfordret arbeidere og ungdommer til å organisere sikkerhetskomitéer på arbeidsplasser og skoler, uavhengige av fagforeningene, til å motsette seg styringsklassens flokkimmunitetspolitikk. Der viruset nå raser gjennom befolkningen er det åpenbart at det er umulig å forsvare helse og sikkerhet på individuelle arbeidsplasser eller skoler uten en kollektiv, revolusjonær strategi for å motarbeide finansaristokratiets strategi for masseinfeksjon og død.

Dette fordrer at ICFI bygges som det revolusjonære lederskapet i den internasjonale arbeiderklassen, for å legge det politiske grunnlaget for koordinerte massestreikeaksjoner, systematisk opposisjon og overtakelse av makten, for å få styrt de nødvendige ressursene til en vitenskapelig og human kamp mot Covid-19. Dette inkluderer en politikk for å forbli-hjemme for ungdom og alle ikke-essensielle arbeidere, støttet av finansiering for arbeidere og småbedrifter som ikke lenger er i stand til å operere. Det kreves en revolusjonær kamp fra arbeiderklassen for å få brakt ned EU og få erstattet unionen med De forente sosialistiske stater av Europa.

Alex Lantier