Macron hyller flokkimmunitet og avviser nedstengning, mens Covid-19 øker i Europa

Av Alex Lantier
15 October 2020

Midt under den europeiske gjenoppblomstringen av Covid-19 kunngjorde den franske presidenten Emmanuel Macron i et fjernsynsintervju på onsdag portforbud fra 21:00 til 06:00 i flere franske byer, samtidig som han insisterte på at det ikke ville bli noen nedstengning for å få stoppet viruset. Et portforbud vil ikke stoppe viruset, som i Frankrike nå smitter 20 000 personer daglig, og på tvers av Europa mer enn 130 000.

En enda større katastrofe er på horisonten. Antallet tilfeller vokser eksponentielt, og i Frankrike er akuttmottakene allerede overfylte av alvorlige tilfeller i Paris, Marseille og andre byer. I slutten av september advarte Patrick Brouet, presidenten for legeforeningen: «Dersom ingenting endres vil Frankrike om 3 til 4 uker stå overfor en fullskala epidemi over hele landets territorium, for varigheten av lange høst- og vintermåneder, uten noen mindre berørte regioner som helsepersonell kan rekrutteres fra for å bistå de regioner som er hardest rammet, og med et helsesystem som vil bli overveldet.»

Macron, som så beryktet uttalte «vi må lære å leve med viruset», sa imidlertid at ingenting skulle endres, og «vi har ikke mistet kontrollen». Han la til at han «ikke er i panikkmodus». Han kunngjorde et portforbud som skal tre i kraft fredagsnatt til lørdag i Paris-området, Aix-Marseille, Lyon, Lille, Toulouse, Saint-Étienne, Rouen, Grenoble og Montpellier. «Det ville være prematurt å stenge ned landet på nåværende stadium,» sa han.

Han insisterte på at alle arbeidere måtte gjenoppta arbeidet, og at elever må tilbake til skolene, til tross for portforbudet. Målet, forklarte han, er å «begrense våre mer selskapelige relasjoner», men å holde økonomien i gang, og ifølge ham, «fortsette å ha et sosialt liv», men bare på jobben og på skolen. Han erklærte også at dagens forholdsregler mot viruset gjør en tilfredsstillende jobb med å begrense overføringen på arbeidsplasser, skoler og på universiteter.

Macron, en bankier og skamløs representant for finansaristokratiet, planlegger å ofre et stort antall liv for å holde arbeidere i arbeid, selv i ikke-essensielle jobber, for å garantere at profitten fortsetter å strømme til bankene. Macrons politikk, tett koordinert med EU, London og Washington, er i sin helhet basert på løgner og reaksjonære unndragelser som direkte motsies av dataene fra hans egne departementer.

Et portforbud som kun tar sikte på å begrense franskmenns sosiale liv etter arbeidstid, vil ikke stanse pandemien. Ifølge den siste rapporten fra den franske folkehelseetaten har prosentandelen klynger foranlediget av offentlige eller private sammenkomster falt kraftig, til bare 7,9 prosent av totalen, som resultat av at arbeidere har begrenset sine sosiale kontakter. Skoler, næringslivsforetak, usikre arbeidsplasser og massetransitt utgjør 61 prosent av Covid-19-klyngene, mens resten hovedsakelig er konsentrert om sykehus og sosialtjenesteinstitusjoner.

Skoler og universiteter står alene for over 35 prosent av klyngene, hvilket understreker betydningen av den politisk kriminelle beslutningen om å gjenoppta tilstedeværende undervisning i høst.

Ikke bare er Macrons uttalelse at de eksisterende sikkerhetstiltakene stopper smitteoverføring på arbeidsplasser og skoler helt falsk, men portforbudet vil gjøre lite eller ingenting for å stoppe mesteparten av overføringen av Covid-19. Hans påstand om at det er «prematurt» å stenge ned landet, reflekterer fremfor alt finansaristokratiets fullstendige forakt for arbeidende menneskers liv.

Macron sa han hadde som mål å få redusert antallet daglig nye tilfeller i Frankrike fra 20 000 til mellom 3 000 og 5 000. Journalistene som gjennomførte dette helt skriptede intervjuet, nyhetsankerne Gilles Bouleau fra TF1 og Anne-Sophie Lapix fra France2, stilte ingen spørsmål som kunne ha avslørt at Macrons portforbud sannsynligvis ikke vil nå dette målet.

Men fremfor alt er Macrons uttalelse uansvarlig og politisk kriminell hva angår hans mål for politikken, som er å la mellom 90 000 og 150 000 personer hver måned pådra seg et potensielt dødelig virus.

Macron innrømmet at selv om de som er syke ikke dør så får de konsekvenser «som vi ikke forstår», de har «mistet luktesansen og smaksevnen» eller «har lesjoner i lungene, og noen ganger med konsekvenser for deres hjertefunksjoner og gastrointestinale- eller nervesystemer». Han innrømmet også at halvparten av de syke som får livsstøttende behandling er under 65 år. Ikke desto mindre aksepterte han at folk i Frankrike, for en ubestemt tid fremover, kan bli smittet med en rate av millioner av tilfeller hvert år.

Det å bekjempe denne politiske orienteringen fordrer den uavhengig politiske mobiliseringen av arbeiderklassen. Macrons politikk er en kalkulert og kaldblodig politisk orientering, som bevisst tar sikte på å pumpe profitt inn til bankene på millioner av menneskers bekostning over hele Frankrike, Europa og i verden forøvrig. Mens Berlin, Paris og EU har blitt enige om redningspakker på multi-billioner av euro for å finansiere bankene og storselskapene, og få blåst opp de superrikes aksjeporteføljer, jobber de tett med fagforeningene for å få arbeidere tilbake til arbeid og få garantert en strøm av profitt til styringsklassen.

Det er verdt å merke seg at Macron i sin tale hyllet pandemipolitikken til Storbritannias statsminister Boris Johnsons regjering, som sammen med Donald Trump er den mest åpne forsvareren av en flokkimmunitetspolitikk. Dette er en strategi for immunisering i husdyrhold som innebærer å vaksinere en viss prosentandel av en besetning for å sikre at en sykdom ikke sprer seg bredt blant bestandene. Nå som Macron, Johnson, Trump og andre NATO-statsoverhoder behandler arbeidere og ungdommer som mindre verdt enn storfe foreslår de å la millioner pådra seg en dødelig sykdom.

Det sentrale anliggendet i bekjempelsen av Covid-19 er å allokere nødvendige finansieringsmidler og industrielle ressurser til å holde arbeidere og småbedrifter økonomisk over vann under en nedstengning lang nok til å få stoppet spredningen av viruset, mens det investeres massivt i testing og behandlingsfasiliteter. De amerikanske og europeiske finansaristokratiene nekter imidlertid hårdnakket enhver slik politisk orientering.

Etter hvert som kritikken av Macron vokser innen det medisinske fagfeltet har det kommet flere rapporter som kontrasterer Kinas stalinistiske politistats politiske orientering til den EU fører, som har vært både mindre effektiv og mindre human. I Kina har nedstengninger i vesentlig grad stoppet spredningen av Covid-19. Da ei klynge av 12 tilfeller ble oppdaget i Qingdao denne måneden, rundt et sykehus som behandler utenlandske Covid-19-pasienter, iverksatte myndighetene raskt tiltak for å få testet byens 9 millioner innbyggere, for å få identifisert de smittede, la dem søke ly hjemme og forhindre en større utbrudd.

I Frankrike og andre velstående EU-land godtar imidlertid staten en massespredning av viruset, og selv med bare noen få hundre tusen tester som utføres må arbeidere fortsatt vente i flere dager, eller opp til over ei uke, for å få sine testresultater.

Clermont-Ferrand-dagsavisa La Montagne intervjuet dr. Philippe Klein, en fransk lege som nå praktiserer i Kina, som understreket at det er en overhengende fare for et katastrofalt sammenbrudd i det europeiske helsevesenet nå til vinteren, når lungesykdommer er på det mest dødelige. Han sa: «Det vil komme en tid der våre akuttmottak og livsstøttende systemer vil være mettet, og vi igjen må foreta utvelgelse av hvem av de syke som skal behandles. Da vil det måtte bli en nedstengning.»

Klein kritiserte bittert Macrons håndtering av pandemien i de superrikes interesser: «En nedstengning er lett å gjennomføre. Stopp alt, stopp blandingen av befolkningen, og stopp spredningen. Men i Frankrike forkludret vi slutten av nedstengningen.» Klein fortalte at han snakket med Macron og foreslo mer rigorøse søk-ly-hjemme-forordninger, som i Kina. Klein la imidlertid til: «Macron lyttet, det var bare det at økonomiske interesser vant til slutt. De som ønsket å få bremset ned [pandemien], og ikke stoppe den helt, gjorde feil valg.»

Det sentrale spørsmålet nå er å organisere arbeidere og ungdommer i uavhengige sikkerhetskomitéer, på deres arbeidsplasser og skoler, uavhengige av fagforeningene, og legge det politiske grunnlaget for systematiske massestreiker og opposisjon mot politikken til Macron, EU og kapitalistklassen. Dette inkluderer kampen for å implementere en søk-ly-hjemme-linje for ungdommen og ikke-essensielle arbeidere, for å forhindre et unngåelig, men virkelig skremmende antall tap av liv i Europa og internasjonalt de kommende månedene.