Great Barrington-erklæringen: Kapitalismens globale politikk for flokkimmunitet

Av Benjamin Mateus
14 October 2020

«Flokkimmunitet er et konsept som brukes for vaksinering, der en befolkning kan bli beskyttet mot et bestemt virus når en terskel for vaksinasjon er oppnådd. Flokkimmunitet oppnås ved å beskytte mennesker mot et virus, ikke ved å utsette dem for det. Aldri i folkehelsens historie har flokkimmunitet blitt brukt som en strategi for å respondere på et utbrudd, enn si en pandemi. Det å tillate et farlig virus, som vi ikke helt ut forstår, å løpe fritt er rett og slett uetisk. Det er ikke et alternativ.» - Generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, presseorientering fra Verdens helseorganisasjon (WHO), den 12. oktober 2020.

Generaldirektørens innledende bemerkninger kommer som en respons på en kunngjøring meldt i forrige uke med erklæringen Great Barrington Declaration, et internasjonalt forslag forfattet og undertegnet den 4. oktober ved American Institute for Economic Research (AIER) i Great Barrington, Massachusetts.

Erklæringen tar til orde for en tilnærming til flokkimmunitet kalt «fokusert beskyttelse», der de mest sårbare angivelig skal besørges tilflukt. Samtidig oppfordres de yngste til å la seg smitte for å etablere en bredbasert immunitet i befolkningen.

AIER, ei libertiner-tankesmie, som postulerer som deres mål «et samfunn basert på eiendomsrettigheter og åpne markeder», er engasjert i svært reaksjonære, antiarbeiderklasse og antisosialistiske forehavender. Erklæringen er delvis finansiert av den høyreorienterte milliardæren Charles Koch, som var vert for en privat soiree av forskere, økonomer og journalister, for å besørge den morderiske erklæringen et minstemål av respektabilitet, og formulere flokkimmunitet som en nødvendig global politikk som respons på pandemien.

Drs. Martin Kulldorf, Sunetra Gupta og Jay Bhattacharya ved American Institute for Economic Research, foto med tillatelse fra American Institute for Economic Research.

Erklæringen ble forfattet av Sunetra Gupta fra University of Oxford, Jay Bhattacharya fra Stanford University, som er nært tilknyttet dr. Scott Atlas, Trumps «kårne» koronavirusrådgiver og forfatter av den diskrediterte Santa Clara-studien, og Martin Kulldorff fra Harvard University. Dette er alle ganske velkjente forskere i deres respektive fagfelt.

Det er tydelig at det bak skalkeskjulerklæringen er et forsøk fra disse utleie-forskerne på å anvende deres kredibilitet og institusjoner for å gi et ferniss av respektabilitet. Disse samme institusjonene av akademikere og vitenskap har i løpet av flere tiår vært finansierte av, og er dypt innlemmet i det politiske apparatet. Det må bemerkes at dr. Atlas har blitt hardt kritisert av over 100 av hans fagkolleger fra Stanford, for hans kontroversielle standpunkt på flokkimmunitet.

Yale University-epidemiologen Gregg Gonalves sa til Mother Jones: «Forfatterne er velkjente personer innen folkehelse, men de representerer ikke noe tilnærmelsesvis en konsensus om hvordan man skal forholde seg til Covid. Resten av deres fagfeller ser på dem med forferdelse.» I en knusende kritikk skrevet for Nation fremhever han kritiske faktorer i sin opposisjon mot erklæringen:

• De fleste eldre amerikanere er dypt integrerte i deres lokalsamfunn, samtidig som syke- og pleiehjem fortsatt er sårbare. Studier indikerer at når infeksjoner stiger blant unge mennesker, da blir de eldre uunngåelig fanget opp i smittekjeden.

• [Den føderale folkehelseetaten] CDC har også anslått at nær halvparten av befolkningen har en underliggende sykdomstilstand, som setter kronisk syke amerikanere i fare for alvorlige Covid-19-konsekvenser.

• Av unge voksne, i alderen 18 til 34 år, som har vært sykehusinnlagte med Covid-19, trengte 21 prosent intensivbehandling, 10 prosent trengte mekanisk ventilering og 2,7 prosent døde.

En vesentlig rolle i promoteringen av flokkimmunitetens antivitenskapelighet har vært spilt av magasinet Jacobin, som er tilknyttet [den politiske grupperingen] De demokratiske sosialister i Amerika (DSA). Jacobin publiserte en artikkel i form av et intervju med dr. Katherine Yih og dr. Martin Kulldorff, en av erklæringens undertegnere.

De argumenterte: «Skoler og universiteter burde gjenåpne fordi unge, sunne mennesker bidrar til flokkimmuniteten som i siste instans vil være til alles fordel.» Jacobin-forleggeren Bhaskar Sunkara skrev: «Kulldorff erklærer at nedstengningen er det verste angrepet på arbeiderklassen på et halvt århundre.» Sunkara har i vesentlig grad støttet Trump-administrasjonens morderiske respons på Covid-19, og dypt implisert DSA som medskyldige som har vært tause om disse anliggendene.

Etter undertegningen av Great Barrington-erklæringen ble drs. Kulldorff, Gupta og Bhattacharya invitert til Det hvite hus, der de møtte Trumps koronavirusrådgiver dr. Scott Atlas og helse- og sosialminister Alex Azar, for å promotere deres nye strategi for «fokusert beskyttelse». Ved å promotere denne morderiske politiske orienteringen sier de seg enige i at privatprofitt og ikke menneskeliv skal være den grunnleggende sosiale determinanten.

Guardian bemerket sist fredag mange falske navn på lista blant erklæringens undertegnere, som angivelig var signert av mange forskere og leger fra hele verden. Mer vil komme for en dag, som avslører elementene bak denne reaksjonære erklæringen, men svindelen som ligger til grunn blir allerede avdekket før blekket er tørt.

Dr. Michael Head, en seniorforsker [research fellow] i global helse ved University of Southampton, sa at erklæringen var en forferdelig ide, og han tvilte på at sårbare mennesker kunne unngå viruset dersom det fikk anledning til å utbre seg. «I siste instans, erklæringen er basert på prinsipper som er farlige for den nasjonale og den globale folkehelsen,» sa han.

Dr. Anthony Fauci, den ledende amerikanske epidemiologen, karakteriserte i forrige uke Rosehage-seremonien i Det hvite hus, som i slutten av september førte til mange sykehusinnleggelser, som et «superspreader event», der én eller to personer er ansvarlige for å infisere mange mennesker. Nyere erfaringer med pandemien har vist at superspredende begivenheter ikke er isolerte hendelser; de er virusets viktigste overføringsmåte.

I en nylig observasjonsstudie, den største kontaktsporingsstudien til dags dato, med offisielle folkehelserepresentanter i to sørøstlige indiske delstater og som involverte mer enn 85 000 infiserte personer, demonstrerte forfatterne dette konseptet med superspredning ganske konsist.

De forklarte at fra 71 prosent av infiserte individer, var det ingen videre overføring av infeksjonen til noen andre kontakter. Åtte prosent av infiserte personer utgjorde imidlertid 60 prosent av nye infeksjoner.

Forsøk fra Trump-administrasjonen og delstatsmyndigheter på å undergrave reell diskusjon og tiltak for hvordan man kan demme opp for, begrense og til slutt få undertrykt smitteoverføringen, har vist at folkehelseinstitusjoner ikke er upolitiske enheter, men fungerer som kritiske politiske virkemidler for styringseliten.

De siste månedenes sikksakker sett med CDCs retningslinjer kan bare forklares som styringselitens bestrebelser på å forvrenge resultatene oppnådd av helsevesenets dataanalyse for å undergrave vitenskapelig baserte, rasjonelle politiske beslutninger. Disse skiftende retningslinjene er bevis for fraksjonstvister innen regjeringsapparatet drevet frem av styringselitens manglende evne til effektivt å takle pandemiens innvirkning på den kriseridde kapitalismen.

I CDCs nyligste og lenge etterlengtede oppdatering sist mandag, erkjente etaten endelig at viruset kan spre seg gjennom aerosolisering. Det vil si via de små partiklene som frigjøres av noen som puster, snakker, synger, roper eller nyser, som kan henge i lufta fra minutter til timer, og bæres lenger enn seks fot [1,8 meter].

Hva kan være mer overbevisende bevis enn det super-spreader event som fant sted i Det hvite hus den 26. september, hvor 200 gjester deltok på en seremoni i Rosehagen for å kunngjøre nomineringen av Amy Coney Barrett til Høyesterett? Et notat fra den føderale beredskapsstyrelsen utgitt den 7. oktober bekreftet at «34 ansatte i Det hvite hus, husholdersker og andre kontakter har blitt smittet med koronaviruset, sammen med presidenten, hans kone, en marineadmiral og flere kampanjemedhjelpere.»

Det hvite hus og Trump forhindrer imidlertid alle forsøk for at CDC får granske utbruddet. Betingelsene som var underliggende for denne superspreder-hendelsen råder i skoler, høyskoler og universiteter. Det må tillegges at Trump og hans kumpaner blir besørget helsetjenester og pleie av verdensklasse, mens resten av befolkningen står overfor et nedbrutt system som promoterer profitt fremfor helsetjenester av høy kvalitet.

Pandemiens tredje bølge i USA får nå økt moment. Paradokset i USA er at til tross for å ha oppnådd en massiv testkapasitet, med positivitetsrater på det laveste, fortsetter likevel antallet tilfeller å øke. I mange land som innførte bredt anlagt testing var de i stand til å vende overføringstrenden. Mangel på en infrastruktur for kontaktsporing betyr at testing som en frittstående prosess betyr lite for å hjelpe på et lokalsamfunnsnivå og et sosialt nivå. Dét er det sikreste tegnet på en flokkimmunitetspolitikk ført ut i livet.

Dr. Gavin Yamey, en lege som leder Duke Universitys Center for Policy Impact in Global Health, oppsummerte det best: «Dette er hinsides våre villeste mareritt. Det har vært en fiasko, en nasjonal katastrofe, og på mange måter kan du betrakte det som ei tredje bølge. Den tredje bølga er ei bølge grunnet gjenåpningen av universiteter; det var en selvpåført nasjonal skade.» Det skal tillegges at gjenåpningen av grunnskoler [‘K through 12’; de 12 første skoleår] har forsterket dette betydelig.

Denne utviklingen ble ikke bare forutsagt og forutsett, men ble faktisk også studert og modellert, og resultatene ble publisert i respekterte tidsskrifter og fikk bred mediedekning.

WSWS har snakket ettertrykkelig om styringselitens morderiske politikk for flokkimmunitet som en politikk for å sikre utvinningen av profitt for enhver pris. Uansett farene krever kapitalistklassen: «Det er ingen tid å sløse vekk. Komme hva som må, la det stå til! Ingen flere nedstengninger!»

Flokkimmunitetspolitikken, i dens mange fasetter, er en politikk av ondartet forsømmelse, som setter det kontrarevolusjonære forlangendet «alle ressurser og all makt til markedene» opp mot den internasjonale arbeiderklassens liv og velvære. Det å gi en pseudo-vitenskapelig begrunnelse, eller sågar en berettigelse, for en så kaldblodig og uhyrlig politikk blir kritisk for å kvele motstand og undertrykke politisk bevissthet.