Beslutning i Assanges sak satt for nyåret

Av Thomas Scripps og Laura Tiernan
28 September 2020

Distriktsdommer Vanessa Baraitser vil treffe en beslutning om utleveringsbegjæringen i saken USA versus Julian Assange en gang på nyåret. Endelig bevismateriale vil bli innmeldt og undersøkt innen fredag denne uka.

Forsvaret vil deretter ha fire uker på seg til å utarbeide et skriftlig avslutningsargument (for innmelding den 30. oktober), etterfulgt av to uker for påtalemyndigheten til å forberede deres eget (den 13. november), og ytterligere noen dager for forsvaret til å svare på eventuelle juridiske punkter.

Julian Assange [Foto: newsonline, Flickr]

Baraitser hadde tidligere antydet at hun hadde til hensikt å avslutte saksgangen tidligere, til tross for forsvarets protester om at det ville være «umulig». Hun gjentok på fredag sin preferanse og hevdet absurd, i en sak karakterisert av forhindring av Assanges rett til å kommunisere med sine juridiske representanter, at «det har vært tilgjengeliggjort betydelig tid for forsvaret til å forberede saken.» Med forbløffende hykleri belærte hun forsvaret, og sa hun «måtte ta hensyn» til urettferdigheten at Assange måtte holdes i varetekt i denne lengre perioden.

Forsvarsadvokat Edward Fitzgerald QC repliserte: «Dersom retten innvilger ham kausjon vil det løse problemet.» Assange har nå vært varetektsfengslet i ett år, og har to ganger blitt nektet kausjon på Baraitsers ordre, selv på høyden av pandemien med Covid-19-infeksjoner i fengselet Belmarsh Prison.

Fitzgerald forespurte om en fire ukers periode for forberedelser, der han argumenterte med at Assanges representanter hadde vært «handikappet av viruset», og at den amerikanske regjeringens andre overordnede tiltaledokument hadde «landet på oss med veldig kort varsel». Forsvaret trengte «en mulighet til å sette sammen vårt skriftlig sammendrag av bevisene, for å diskutere det med vår klient» og hadde «tatt ekspressinstruksjoner om saken» fra Assange. Om nødvendig var de beredt til å «avstå fra muntlige innmeldinger» for å kunne innvilges denne tiden. Påtalemyndigheten, fortsatte Fitzgerald, hadde akseptert at forsvarets søknad var «berettiget og i justisens interesse».

Det fulgte en utveksling mellom Baraitser og Fitzgerald som fremhevet de eksplosive politiske omstendighetene som ligger til grunn for saken. Der hun akseptere forsvarets poeng om at enhver dramatisk endring av fakta rundt saken før 13. november måtte tas med i betraktning, spurte Baraitser: «Hvilken innvirkning på deres sak, sier dere, det amerikanske valget vil ha?» Fitzgerald svarte at det «kan ha en innvirkning», og at «anta at Trump sier: ‘Jeg kommer til å henrette alle journalister’ ... da måtte vi åpenbart være berettiget å bringe det til rettens oppmerksomhet.»

At slike ord plausibelt kunne tilskrives en amerikansk president taler til det fullskala sammenbrudd av demokratiske styreformer som Assanges forfølgelse er uløselig knyttet til. Som World Socialist Web Site kommenterte ved begynnelsen av høringen i september:

Den vilkårlige og juridisk trakasserende forfølgelsen av Assange er et eksempel på den utdypende vendingen til autoritære og fascistiske styringsmetoder fra regjeringer over hele verden. I ukene som ledet opp til Assanges høring har rettigheter nedfelt i den amerikanske konstitusjonen blitt revet fra hverandre der demonstranter som motsetter seg politivold og drap i byer på tvers av Amerika har blitt møtt med gummikuler, tåregass og stormangrep med batonger. I scener som påminner søramerikanske diktaturer, har føderale agenter plukket opp amerikanske statsborgere i umerkede biler for å bli ført vekk for avhør, og demonstranter har blitt skutt og drept av amerikansk politi og fascistvigilanter.

Siden da har den politiske krisen i USA blitt intensivert, med Trump som har erklært at han ikke vil akseptere resultatene av presidentvalget, og med Demokratene som har gjort det klart at de ikke vil utfordre Trumps planer for et coup d’état. Innen det nye året er det en veldig reell mulighet for at den britiske domstolen må avgjøre om Assange skal utleveres til en nasjon styrt av et presidentdiktatur, med journalister og politiske motstandere som blir rundet opp av politiet midt under massiv folkelig opposisjon.

Baraitser aksepterte til slutt Fitzgeralds forespørsel. Samtidig som det er en seier for forsvaret betyr avgjørelsen likevel at Assanges advokater er ute av stand til å komme med sine endelige muntlige argumenter for retten. Det etterlater Assange arrestert i Belmarsh Prison i minst tre ytterligere måneder, under forhold som det medisinske bevismaterialet har gjort klart påfører ham enorme fysiske og mentale lidelser.

En ansøkning nummer to fra forsvaret ba om at Baraitser måtte godta inn i bevisgrunnlaget to nylig ervervede uttalelser – fra en psykolog som tidligere arbeidet for US Bureau of Prisons og en psykologiekspert som gjentatte ganger har besøkt anlegget der Assange ville bli holdt.

Påtalemyndigheten har støttet seg sterkt på uttalelsene fra den amerikanske aktoren Gordon Kromberg og fra Alison Leukefeld, offisiell representant for US Bureau of Prisons, – ingen av dem som vil bli kryssutspurt av forsvaret – for å hevde at Assange ville bli menneskelig forvart i USA. Begges uttalelser ble fremsatt lenge etter fristen for innlevering av forsvarsbevis. Fitzgerald argumenterte: «Det ville være urettferdig for forsvaret» ikke å ha en anledning til å respondere med sine egne bevis om emnet.

Påtalemyndighetens advokat James Lewis QC reagerte rasende. I en tale på vegne av den amerikanske regjeringen, som hadde servert forsvaret en ny utleveringsanmodning bare uker før høringen skulle begynne, erklærte Lewis: «Dette kan rett og slett ikke fortsette. Denne saken vil aldri ta slutt dersom forsvaret bare kan føre inn bevis når de måtte ønske.» Dersom bevisene ble akseptert, «ønsker vi å få rettsutsettelse; vi ønsker å innlevere motstridende bevismateriale og anledning til å kryssforhøre.» Fitzgerald responderte med at påtalemyndigheten «ikke har noen guddommelig rett til å ha det siste ordet», og påpekte igjen at forsvaret hadde hatt «ingen rett» til å kryssforhøre Kromberg og Leukefeld.

Baraitser avviste forsvarets anmodning, og opprettholdt den dobbelstandarden som har preget hele høringen.

Det eneste vitnet som på fredag ble krysseksaminert var Patrick Eller, administrerende direktør i Metadata Forensics, et digitalt etterforskningsforetak. Han talte om påtalemyndighetens påstand om at Assange konspirerte for å begå en kriminell handling sammen med Chelsea Manning, ved å bidra til å knekke en hash-kode på en amerikansk regjeringscomputer for å få tilgang til en annen (FTP) -konto. Eller bekreftet at påtalemyndighetens sak er basert på løgner og motsier funnene til den amerikanske regjeringens egen rettslige datamaskinekspert under krigsrettprosessen mot Manning.

Basert på transkripsjoner fra Mannings rettsprosess og hans egen ekspertise innen datasikkerhet, konkluderte Eller med at det i 2010 ikke ville vært mulig for Manning å knekke hash-passordet som påstått av amerikanske påtalemyndigheter. Sårbarheter identifisert i Microsofts operativsystem, referert av påtalemyndigheten, hadde blitt løst innen 1999, hvilket betyr at det var «databeregningsmessig umulig for en hash-kode som denne å knekkes». Forsvarsadvokat Mark Summers QC fastslo i hovedeksamineringen at «koden ble aldri knekt.»

Selv om Manning hadde knekt hash-koden kunne ikke noen fordel, som påstått av amerikanske påtalemyndigheter, ha vært oppnådd. Eller uttalte at Manning var en av «millioner» av personer med autorisert tilgang til det sikrede nettverket anvendt av amerikanske myndigheter for gradert informasjon. Manning hadde «allerede lastet ned 10 000 [diplomat-] kabler, blant andre ting», inkludert Guantanamo-internertes orienteringer og Irak- og Afghanistan-krigsloggene, før den påståtte samtalen med Assange om passordhacking hadde funnet sted.

Hadde Manning knekt hash-koden og fått tilgang til FTP-kontoen, ville hennes IP-adresse vært «sporbar» til den datamaskina hun hadde anvendt, med dato og tidspunkt for bruken. Derfor eksisterte ikke fordelen påstått i den amerikanske tiltalen – forkledning av brukerens identitet. Uansett, Manning hadde allerede anvendt en annen metode for å tilegne seg det tilsvarende nivå av anonymitet, via en CD med operativsystemet Linux.

Under re-eksamineringen gjorde Summers oppmerksom på at det aldri har blitt fastslått at personen (e) Manning kommuniserte med om å få knekt en hash-kode var Assange – det anvendte brukernavnet var «Nathaniel Frank».

En kort uttalelse fra Jakob Augstein, en journalist og utgiver av den tyske ukeavisa Der Freitag, ble lest inn i rettsbevisene. Augstein bekreftet Der Freitags publisering av en artikkel i august 2010 som avslørte eksistensen av en online-butikk med den amerikanske regjeringens uredigerte diplomatkabler, for alle som hadde den rette nøkkelen å få tilgang til. Han uttalte også at Assange hadde ringt ham og formant avisa til ikke å publisere lokaliseringen av filene, av bekymring for amerikanske kilder som var nevnt i dokumentene, som påtalemyndigheten påstår WikiLeaks forsettlig satte i fare.

På slutten av fredagens rettsforhandlinger hørte Baraitser en søknad fra Presseforeningen [Press Association] om utgivelsen av medisinske rapporter i Assange-saken. Edward Fitzgerald QC hevdet for forsvaret at «åpen rettferdighet ikke ville bli fremmet» av løslatelsen, og at utleveringen av sensitiv medisinsk informasjon om Assange og hans familie, medregnet hans unge barn, var en invadering av privatlivets rett og risikerte å forårsake «legitim skade på andre». Baraitser sa at hun ville beslutte om ansøkningen på mandag.