Eksplosivt bevismateriale fra Trump-innsider

Assange slept ut av ambassaden «på presidentens ordre»

Av Laura Tiernan og Thomas Scripps
23 September 2020

Alt-right mediepersonligheten Cassandra Fairbanks’ vitnesbyrd ble lest opp i retten i går, som besørget bevis for at Julian Assanges arrestering i april 2019 i den ekvadorianske ambassaden i London var politisk motivert og styrt av USAs president Donald Trump.

Fairbanks vitnet at Arthur Schwartz, en velstående donor til Det republikansk partiet og nøkkelalliert av Trump, hadde fortalt henne at Assange ble hentet ut fra den ekvadorianske ambassaden «på presidentens ordre». Samtalen mellom Schwartz og Fairbanks fant sted i september 2019, og ble tatt opp av Fairbanks.

Schwartz, en hyppig besøkende i Det hvite hus og en «uformell rådgiver» eller «fixer» for Donald Trump Jr., fortalte Fairbanks at presidentens ordre ble formidlet via Richard Grenell, USAs ambassadør til Tyskland, som forhandlet en avtale med den ekvadorianske regjeringen for Assanges fjerning. Grenell er for tiden (fungerende) direktør for nasjonal etterretning, utnevnt av Trump i februar i år.

Edward Fitzgerald QC, Assanges advokat, forklarte betydningen av Fairbanks’ avsløringer der han sa til dommer Vanessa Baraitser at de var «bevis på de erklærte intensjonene til de på toppen, som planla rettsforfølgelsen og bortvisningen fra ambassaden».

Assange arrestert av britisk politi den 11. april 2019

Fairbanks, som skriver for pro-Trump-nettstedet Gateway Pundit, er en prominent Assange-tilhenger som besøkte WikiLeaks-grunnleggeren i ambassaden ved to hovedanledninger. Bevisene hennes ble lest inn i rettsprosessen på mandag ettermiddag uten innsigelser, med Fitzgerald som forklarte: «Min lærde venn [James Lewis QC for påtalemyndigheten] forbeholder seg retten til å si

‘fordi hun er en tilhenger av Julian Assange må det tas hensyn til når hennes bevis veies’. Men vi sier [hennes bevis] de er sanne.»

Gitt hennes nære forbindelser til ledende figurer i Trump-administrasjonens fascistiske kohort, er Fairbanks unikt posisjonert for å avsløre sentrale aspekter av den politisk motiverte vendettaen mot WikiLeaks-grunnleggeren. Gjennom hele utleveringshøringen har advokater for den amerikanske regjeringen gjentatte ganger hevdet at anklagen mot Assange i henhold til spionasjeloven er motivert av «kriminalrettslige bekymringer» og «er ikke politiske».

Fairbanks bevis river fra hverandre det offisielle Justisdepartement-narrativet (DoJ) om at Assange ble arrestert den 11. april 2019 relatert «hacking». I en telefonsamtale med Schwartz den 30. oktober 2018 gjorde han det klart at Assange ville bli arrestert som politisk gjengjeldelse for hans rolle i «Manning-saken», dvs. avsløringene foretatt av US Army-varsleren Chelsea Manning om amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak.

«Han fortalte meg også at de ville gå etter Chelsea Manning,» mintes Fairbanks fra hennes telefonsamtale med Schwartz i oktober 2018. Dette var en av flere spådommer fra Trump-innsideren som snart ble bekreftet (Manning ble arrestert i mars 2019), og Fairbanks konkluderte: «Han kjente veldig spesifikke detaljer om en fremtidig rettsforfølgelse [av Assange] ... som bare de som var tett på situasjonen da kunne ha visst.»

Fairbanks’ vitnesbyrd besørget rystende bevis for Trump-administrasjonens planer om å ilegge dødsstraff. Schwartz sa i sin telefonsamtale med Fairbanks i oktober 2018 at Assange «sannsynligvis» bare ville sone en livstidsdom i fengsel, men fortsatte med å kvalifisere dette: «Han fortalte meg at den amerikanske regjeringen har sagt at de ikke vil forfølge en dødsdom, som ville har forhindret Storbritannia og Ecuador fra å utlevere ham hit.»

Mindre enn seks måneder senere, bare timer etter Assanges pågripelse i ambassaden, sendte Fairbanks igjen en melding til Schwartz for å spørre om han «visste noe». «Han svarte med ei rekke meldinger om hvordan Assange fortjente en dødelig injeksjon, og hvordan både han og Manning burde dø i fengsel». Videre, «Han sendte meg mange meldinger om hvordan alle involverte med WikiLeaks fortjente dødsstraffen. Jeg bemerket i vår samtale at det hadde blitt rapportert at Grenell bare fikk en muntlig avtale om at det ikke ville være noen dødsstraff, ingenting skriftlig. Schwartz’ svar på det var å sende meg en skuldertrekk-emoji, og han fortsatte sin tirade om hvordan Assange fortjente å dø.»

Den 7. januar 2019 reiste Fairbanks til London for å advare Assange om USAs planer om å pågripe ham fra ambassaden og få ham utlevert til USA. De diskuterte helt stille, Assange brukte «en liten radio for å dekke over samtalen». De utvekslet skrevne notater.

Fairbanks’ vitnesbyrd beretter om de ekstraordinære tiltakene de møtte under et andre to-timers besøk den 25. mars. Hun ble etterlatt alene i et kaldt rom i en hel time, mens Assange ble holdt utenfor og utsatt for en «hel kropps-scanning med en metalldetektor» før han ble sluppet inn. Paret fikk bare to minutter til å snakke med hverandre. Fairbanks fikk senere forståelse for årsaken til dette trenerte besøket, etter at Schwartz «ringte og informerte meg om at han visste jeg hadde fortalt Assange» under det tidligere besøket.Fairbanks vitnesbyrd besørger innsikt i den kriminelle underverden som omgir Det hvite hus. Etter at Trump sparker den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton og Grenells navn er nevnt som en erstatning, bekjentgjør Fairbanks på Twitter Schwartz’ engasjement i Assanges arrestering, som foranlediger en «panisk» oppringning. «Han raste og skjelte om at han kunne ende opp i fengsel, og at jeg tvitret ‘klassifisert informasjon’ ... Schwartz informerte meg om at Grenells koordinering av Assanges fjerning fra ambassaden hadde vært på ‘presidentens direkte ordre’», og at «andre personer som Schwartz sa også kunne bli berørt inkluderte individer han beskrev som ‘livslange venner.’»

Disse individene inkluderte Grenell og Sheldon Adelson, sjefen for

Las Vegas Sands og en mangeårige Trump-alliert.

Professor Christian Grothoff fra Bern University of Applied Sciences vitnet den første halvdel av mandagens høring om kronologien i hendelsene som førte til bulkpubliseringen av uredigerte diplomatkabler [ambassademeldinger og rapporter] fra det amerikanske utenriksdepartementet i september 2011. Han er informatiker med erfaring fra rapportering om Edward Snowdens avsløringer. Hans bevismateriale knuste påtalemyndighetens påstand om at Assange og WikiLeaks var ansvarlige for denne massepubliseringen.

Grothoff forklarte at diplomatkablene ble lagret online av WikiLeaks og «kryptert med en kryptering som i utgangspunktet gjorde informasjonen ubrukelig for alle som ikke hadde krypteringsnøkkelen». Han sa at dette var vanlig praksis når man håndterer sensitive data i for stor mengde til å bli formidlet mellom pålitelige parter via kryptert e-post.

Da WikiLeaks-nettstedet kom under angrep sent på året 2010, som begrenset tilgangen til det, begynte kopier av nettstedet å bli opprettet av tredjeparter. Et mindretall av disse tredjepartene kopierte de krypterte dokumentene, i strid med WikiLeaks’ instruksjoner.

Én av personene som fikk krypteringsnøkkelen til disse dokumentene var Guardian-journalisten David Leigh. I februar 2011 ga han og Luke Harding, hans journalistkollega ved Guardian, ut ei bok med tittelen WikiLeaks: Inside Julian Assange’s War on Secrecy, der krypteringsnøkkelen i sin helhet ble avslørt.

Innen slutten av august 2011 ble forbindelsen mellom Leighs nøkkel og de krypterte dokumentene som var lagt ut på kopier av WikiLeaks’ nettsted rapportert, men utenfor WikiLeaks’ kontroll. Den 31. august og den 1. september begynte diplomatkablene å publiseres på nettsteder som Cryptome og Pirate Bay. Først etterpå, den 2. september, publiserte WikiLeaks diplomatkablene og forklarte samtidig årsakene i en lederartikkel:

«Revolusjoner og reformer er i fare for å gå tapt når nå de upubliserte diplomatkablene spres til etterretningskontraktører og regjeringer, før til allmennheten. Den arabiske våren ville ikke ha startet på den måten den gjorde dersom den tunisiske regjeringen til Ben Ali hadde kopier av WikiLeaks-utgivelsene som bidro til å få tatt ned hans regjering.»

Grothoffs vitnesbyrd fremhevet den sentrale rollen David Leigh spilte i disse begivenhetene. Han forklarte: «Så vidt jeg kan forstå var Mr. Leigh en av de veldig få som fikk tilgang til hele settet [av diplomatkabler].» Grothoff sa at Assange, basert på beretningen besørget av Leighs egen bok, var «veldig motvillig» til å gi Guardian-journalisten denne tilgangen. For underbygging av dette poenget refererte Summers til en seksjon av Leighs bok, som lyder:

«[Leigh] ba Assange om å slutte å nøle og overlevere den største dokumentsamlingen av alle: diplomatkablene. Assange sa: ‘Jeg kan gi deg halvparten av dem, som omfatter de første 50 prosentene’, og Leigh nektet. Alt eller ingenting, sa han. ‘Hva skjer om du ender opp i en oransje kjeledress på vei til Guantánamo, før du får frigjort helheten av filene?’ ... Til slutt kapitulerte Assange.»

I en annen del av boka, som påtalemyndigheten refererte til, beskriver Leigh hvordan «Det hadde vært en kamp å få vristet disse dokumentene ut av Assange.» Bare seks måneder senere, da WikiLeaks var engasjert i en lang prosess for trygg publisering trygge av redigerte dokumenter med mediepartnere over hele verden, publiserte Leigh passordet til hele nettlageret av graderte, uredigerte diplomatkabler.

Assanges far John Shipton uttalte seg utenfor retten, der han sa: «I dag hadde vi påtalemyndigheten som prøvde å bevise at vann renner oppover, og at opp er ned. … Forsvaret repliserte, og demonstrerte på det sterkeste at det var David Leigh [som forårsaket at de uredigerte diplomatkablene ble sluppet]. Vi kan bare konkludere, for all den tiden påtalemyndigheten anvendte for å forsvare David Leigh, at David Leigh er en statsaktør

[‘asset’].»

På slutten av høringens morgensesjon pekte en utveksling mellom distriktsdommer Vanessa Baraitser og de juridiske teamene på at ytterligere begrensninger ble pålagt forsvarets mulighet til å presentere sin sak.

Baraitser grept til forsinkelsene forårsaket av et potensielt Covid-19-utbrudd i løpet av høringens første uke, og insisterte på at forsvaret utarbeidet en tidsplan som gjorde det mulig for høringen å «bli ferdig innen to uker». Da forsvaret svarte at dette ikke ville innvilge noen tid for avsluttende innmeldinger, reagerte hun entusiastisk på forslaget fra aktoratets advokat James Lewis QC om at disse kunne innmeldes i skriftlig form og bare oppsummeres på en-halv-dag hver for påtalemyndigheten og forsvaret. En endelig beslutning påventes.

Høringen var satt til å fortsette i tirsdag.