Med britisk skueprosess som gjenopptas: Arbeiderklassen må forsvare Julian Assange!

Av Oscar Grenfell
8 September 2020

Den siste fasen i den ti-år-lange forfølgelsen av Julian Assange begynnte igår mandag, med de tre siste ukene av britiske rettshøringer om utleveringsanmodningen av WikiLeaks-utgiveren til USA, hvor han står overfor 175 års fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser, krenkelser av menneskerettigheter, kupp og innblandingsoperasjoner rundt om i hele verden.

Uansett hva domstolen vil bestemme vil resultatet med all sannsynlighet bli gjenstand for flere år med juridiske anker. Men likevel er det scenarioet Assange har advart for de ti siste årene – at han risikerer å bli slept inn for en hemmelig amerikansk domstol, rettsforfulgt for lovlige publiseringsaktiviteter, og at hans CIA-forfølgere kaster ham inn i et helveteshull – altfor reelt.

De utallige forståsegpåerne og mediekommentatorene som har hånet disse advarslene som en konspirasjonsteori, og promoterte bakvaskelsene anvendt for å undergrave offentlig støtte for Assange, har blitt tause. Den juridiske travestien som finner sted i landet som skapte Magna Carta blir enten ikke nevnt i den offisielle pressen, eller den begraves diskret i korte spalter midtveis inn i avisene.

Høringene videreføres bare fordi den britiske statens forsøk på å drepe Assange, ved å utsette ham for faren for koronavirusinfeksjon, hittil ikke har lyktes.

Gjennom hele pandemien har Assange blitt holdt i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, hvor han har vært nektet ansiktsmaske eller noen annen form for beskyttelse, selv om dusinvis av innsatte og fengselsansatte har pådratt seg Covid-19. En anmodning om kausjon har blitt foraktelig avvist, til tross for at Assange ikke er dømt for noen forbrytelse, og det samme har advarsler om at hans helse fortsetter å forringes.

Assange, som står overfor juridiske rettssaker med sitt livs største konsekvenser, har de seks siste månedene ikke vært i stand til å treffe sine advokater. Bare uker før rettsaken ble gjenopptatt meldte amerikanske påtalemyndigheter inn en revidert og overordnet tiltale, basert på løgner og bakvaskelser fra FBI-informanter, mer enn ett år etter at de var forpliktet å melde inn deres endelige tiltaledokument. Det gjennomskuelige formålet er å overvelde Assanges juridiske team med titusenvis av dokumenter, etter at de hadde sluttført deres forberedelse av saken, for til-og-med å få forhindret muligheten av et forsvar.

Som et rent juridisk anliggende burde den amerikanske utleveringsanmodningen ha vært avvist av domstolen så snart den ble innmeldt.

Den bryter med utallige traktater, lover og internasjonale konvensjoner, deriblant forbud mot utlevering fra Storbritannia til USA for politiske lovbrudd, forbud mot tilbakesending av personer som har sikret seg asyl til deres forfølgere, og det absolutte forbudet mot å gjøre noen til gjenstand for sannsynlig grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff, som Assange utvilsomt ville møte i USA.

WikiLeaks-grunnleggerens forsvar er forventet å fremlegge detaljerte bevis for at CIA illegalt overvåket Assange da han var politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade. Hans juridiske møter ble avlyttet, i et åpenbart brudd på advokat-klient-privilegiet, og hans spedbarn ble spionert på, i brudd av fundamentale menneskerettigheter.

Til tross for lovløsheten videreføres høringene, med bakking fra hele det britiske etablissement innen politikk, media og jurisdiksjon. Saken overvåkes av en dommer gift med en mann som har de tetteste bånd til etterretningsagenturene og militæret. Konservativ-regjeringen og Labour-opposisjonen støtter eksplisitt skueprosessen. Fagorganisasjonene og pseudovenstre er imot ethvert forsvar av Assange.

Hele oppstillingen er bevis for at den eneste levedyktige politiske strategien for å slåss for Assanges frihet er en som er basert på den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, mot alle de offisielle partiene og profittsystemet de forsvarer.

Assanges forferdelige situasjon kan ikke forstås isolert fra andre sammenhenger. Den er et av de skarpeste uttrykkene for at regjeringer over hele verden dreier i retning av autoritært styre og sensur, midt under kapitalismens sammenbrudd, en eskalering av imperialisme, militarisme og fremveksten av vesentlige klassekamper.

Nettopp de regjeringene som forfølger Assange er i krig med befolkningen. I Storbritannia, USA og Australia har de forfulgt en morderisk respons på pandemien, basert på å utsette millioner av arbeidere for et dødelig virus, for at kapitalistproduksjon og selskapsprofitter kan fortsette.

Vanlige mennesker må betale for den økonomiske krisen som akselereres av pandemien. Massearbeidsledighet, uthuling av sosiale sikkerhetsnettverk og arbeidsledighetsutbetalinger og et opptrappet angrep på lønninger og betingelser går hånd-i-hånd med regjeringsutdelinger av billioner av dollar til bankene, finanspekulanter og oligarker.

Klassekrigen på hjemmebane er ledsaget av en eskalerende imperialistisk militarisme, eksemplifisert av de amerikanske truslene om krig mot Kina og Russland, som risikerer en global kjernefysisk brannstorm.

Ingenting av dette er forenlig med demokratiske normer. Styringsklassene, som er meget vel inneforstått med at deres kriminelle politikk oppildner en sosial og politisk masseopposisjon nedenfra, responderer med represjonens avstumpede våpen.

De amerikanske myndighetene, som ønsker å få ødelagt Assange, har de tre siste månedene anvendt statsvold mot masseprotestene som har opponert mot politidrap. Vendingen til diktatoriske metoder er eksemplifisert av Trumps trusler om illegalt å utplassere militæret mot opposisjon innenlands, og hans forsøk på å dyrke frem en fascistisk bevegelse.

Hans nominelle opponent Joe Biden, presidentkandidat for Det demokratiske partiet, mobiliserer støtte fra krigsforbrytere og etterretningsagenturene. Bidens program er internettsensur, militær konfrontasjon med Russland og Kina, og billioner mer for Wall Street.

Styringselitens samstemmighet i angrepet på demokratiske rettigheter oppsummeres av det faktum at de to offisielle kandidatene i november-presidentvalget i USA, Biden og Trump, begge støtter rettsforfølgelsen av Assange, som er et frontalangrep på pressefriheten nedfelt i Den amerikanske konstitusjonen etablert av Den amerikanske revolusjonen. En tilsvarende samstemmighet mellom nominelt rivaliserende partier er åpenbar i alle andre land.

Desperate illusjoner om at en seksjon av det politiske etablissementet skulle komme til Assanges hjelp, antar nå karakter av håpløse vrangforestillinger.

Jeremy Corbyn, den tidligere britiske Labour Party-lederen, som tidvis hevdet å være sosialist, nektet å forsvare Assange og har overlevert kontrollen over partiet til Blairistene. Bernie Sanders, som sa at han førte en «politisk revolusjon» gjennom Demokratenes big business-parti, men ikke engang ville nevne Assange ved navn, er Bidens mest entusiastiske supporter.

Promoteringen av slike fallittfigurer, også av organisasjoner som den offisielle kampanjegruppa Don't Extradite Assange [Ikke utlever Assange], har bare tjent til demobilisering og desorientering av den latente massestøtten for WikiLeaks-grunnleggeren, og avledet den inn bak nettopp de kreftene som er ansvarlige for Assanges forfølgelse.

Erfaringer har vist at den sosiale samfunnskraften som kan og må bringe kampen for hans frihet fremover er den internasjonale arbeiderklassen. Over hele verden trer nå lærere, bilproduksjonsarbeidere, medisinsk helsepersonell og mange andre inn i kamp mot regjeringene og selskapselitene som har satt deres liv i fare under pandemien, og som har angrepet deres sosiale og demokratiske rettigheter.

Forfølgelsen av Assange er ikke bare innrettet mot å få brakt en modig journalist og forlegger til taushet for godt, som har avslørt historiske krigsforbrytelser. Det er et forsøk på å intimidere denne fremvoksende bevegelsen og få etablert en presedens for forfølgelser og fabrikasjoner langt bredere anlagt.

Men akkurat som arbeiderklassen ikke vil akseptere dreiningen i retning av diktatur, må den også forsvare Assange.

World Socialist Web Site oppfordrer arbeidere, studenter og unge mennesker til å bli aktive i kampen for å blokkere Assanges utlevering, og sikre hans ubetingede løslatelse. Kampen for hans frihet er deres kamp! Den er uadskillelig fra kampene mot ulikhet, mot faretaksangrepet på sosiale betingelser og mot kapitalistsystemet som er ansvarlig for den globale krisen.

Vi oppfordrer til at det avholdes bredest mulig anlagte møter og diskusjoner, i nabolag, på skoler, ved universiteter og på arbeidsplasser, sammen med offentlige protestdemonstrasjoner og samlinger, der hvor det er trygt å arrangere dem. På arbeidsplasser bør det vedtas resolusjoner med krav om en slutt på forfølgelsen av Assange, og med oppfordringer til andre deler av arbeiderklassen om å delta i denne kampen.

Registrer deg for å motta WSWS Assange newsletter. Bli aktiv i kampen for pressefrihet, demokratiske rettigheter, en slutt på imperialistkrig, og for sosialisme.