Representant for US Fed advarer for potensiell finanskrise

Av Nick Beams
4 July 2020

Et ledende medlem av styret for [den amerikanske sentralbanken] US Fedrale Reserve har advart for at finanskrisen som truet med å bryte ut ved midten av mars – da markedene for alle verdipapirer i hovedsak frøs til – kan slå inn igjen, med mindre Covid-19-pandemien blir brakt under kontroll.

I et intervju med Financial Times på torsdag fortalte James Bullard fra Federal Bank of St Louis at USA fortsatt var «midt i en krise».

«Selv om vi kom oss forbi den første bølga, i tidsramma mars-april, er sykdommen fremdeles i stand til å kunne overraske oss,» sa han. «Uten en mer detaljert risikostyring av helsepolitikken kan vi få ei bølge av betydelige konkurser, og den kan føre til en finanskrise.»

Marriner S. Eccles Federal Reserve Board Building [Foto: Wikimedia Commons]

Det er et oppsving av koronaviruset på tvers av de sørlige og vestlige statene i USA, der det på tirsdag ble rapportert 50 701 nye infeksjoner, det høyeste antallet hittil registrert.

Bullard insisterte på at Feds politiske retingslinje for å besørge billioner av dollar til finansmarkedene, nå utvidet til oppkjøp av selskapsgjeld og også såkalte søppelobligasjoner, måtte fortsette. Det var fordi det var «vridninger og svinger» i denne krisen, og «det kan komme en ny betydningsfull overraskelse [‘an other shoe to drop’], og det kan skje her.»

Mens oppkjøp av selskapsobligasjoner, både direkte og via såkalte ETFs [Exchange Traded Funds], dvs. børshandlede obligasjonsfond, var «kontroversielt», måtte sentralbankens tiltak opprettholdes, da markedet for selskapsgjeld hadde blitt «testet» i mars.

«Med alle disse programmene er ideen å få sørget for at markedene ikke fryser helt til, fordi det er dét som får det til å bli en finanskrise, når handlere ikke vil handle verdipapirer til noen pris.»

Bullard sa at dette ikke var hans grunnleggende anliggende, «men det er mulig vi kan ta en dreining til det verre på et tidspunkt i fremtiden».

Feds begrunnelse for bankens ekstraordinære tiltak, som går langt forbi det den gjorde som respons på den økonomiske nedsmelting i 2008, er at de er nødvendige for å opprettholde økonomien. Bankens virkelige formål er imidlertid å får finansiert den akselererte oppsugingen av rikdom inn Wall Streets hvelv.

Som resultatet av Feds beslutning om å fungere som ryggdekningen for alle områder av finanssystemet har de amerikanske børsene markedsverdi steget med mer enn $ 7 billioner siden nedfrysingen ved midten av mars.

Fra midten av mars og til midten av juni økte nettoverdien til de litt mer enn 640 amerikanske milliardærene fra $ 2,948 til $ 3,531 billioner. De samlede formuene til de fem rikeste mennene i Amerika – Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg, Warren Buffett og Larry Ellison – vokste med $ 101,7 milliarder, eller 26 prosent.

Etter å ha blåst opp formuene til finansoligarkiet, midt under den økonomisk ruineringen av store skår av landets arbeidende mennesker, vurderer Fed aktivt å gi de rike enda mer støtte, slik det ble avslørt i referatet fra bankens juni-møte, publisert på onsdag.

Diskusjonen på dette møtet sentrerte seg om to spørsmål: Hvordan man kan gi «fremtidig veiledning» til finansmarkedene i form av eksplisitte garantier for at styringsrentene vil forbli på deres nåværende nivå på tilnærmet null i en ubestemt periode; og om hvorvidt man skulle utøve direkte kontroll over rentene i det amerikanske markedet for statsobligasjoner.

Fed har allerede signalisert at banken forventer å holde styringsrentene på null til slutten av 2022. Ifølge møtereferatet uttrykte offisielle representanter en «stor usikkerhet» om hvorvidt en trygg gjenåpning av økonomien kunne oppnås. De hevdet at det som uansett ville være nødvendig var «meget imøtekommende pengepolitikk, og vedvarende støtte fra budsjettpolitiske retningslinjer».

Men finansmarkedene vil ha mer. Som resultat av de massive redningstiltakene for storselskaper under CARES Act, som beløp seg på over $ 3 billioner, og med med mer fremover, vokser nivået på den amerikanske statsgjelden raskt. Den er forventet å nå nivåer, som andel av bruttonasjonalproduktet, høyere enn under andre verdenskrig.

Økt gjeld betyr større tilbud av statsobligasjoner [Treasury bonds], som har en tendens til å presse ned obligasjonsprisen og heve avkastningen [‘yield’] (de to størrelsene har en invers relasjon). Det vil utøve et press oppover på rentene i finansmarkedene.

Følgelig diskuterer Fed tiltak for å få kontrollert rentekurva for avkastning for obligasjoner. Det ville bety at sentralbanken vil erklære at dens mål er en renteavkastning på spesifikke obligasjoner [hva angår løpetid], for deretter å intervenere for å kjøpe dem, og dermed heve prisen for å få holdt avkastningsrenta på det angitte nivået.

For øyeblikket har to land vedtatt slike tiltak, Japan og Australia. Japansk avkastningskontroll, rettet mot tiårsobligasjoner, har vært på plass i noen år. Det betyr effektivt sett at etter hvert som regjeringen utsteder mer gjeld så kjøpes den opp av [sentralbanken] Bank of Japan (BOJ).

De australske kontrollene ble innført ved midten av mars, som ett av nødtiltakene som landets sentralbank Reserve Bank of Australia (RBA) vedtok da finansmarkedene frøs til. RBA griper inn i den kortere enden av markedet, og retter seg mot avkastningen på treårsobligasjoner.

Referatene fra amerikanske Feds møter avslørte at anliggendet var til aktiv diskusjon. «Noen deltakere» på juni-møtet sa at det «kunne tjene som et middel for kraftig forpliktelse». Det vil si at det ville være et middel for å få demonstrert for finansmarkedene at Fed vil holde styringsrentene på ultra-lave nivåer, til tross for de massive økningene av statsgjelden som det medfører.

Ifølge møteprotokollen var Fed-representanter fortsatt usikre på denne politiske retningslinja, men så den australske tilnærmingen som den «mest relevante» for USAs situasjon. «Alle deltakere» ønsket å se nærmere analyse.

Finansmarkedene hadde forventet at det fra juni-møtet skulle komme en mer definitiv uttalelse om kontroll av obligasjonsavkastningen. Selv om de ikke fikk det som de ønsket så forventer de det helt klart i fremtiden.

I en avslørende kommentar om hvordan Fed-politikken er drevet av Wall Street sa Deepak Puri, sjefsansvarlig for investeringer i Deutsche Bank Wealth Management, til Financial Times at han regnet med at avkastningskontrollen ville bli adoptert i en ikke så altfor fjern fremtid.

Han sa: «Etter å ha gjennomgått referatet føler jeg at det ikke er øverst på lista over hva Fed ser etter å få gjort... Men jeg ville ikke bli overrasket dersom obligasjonsmarkedet bare tvinger Fed til å innta en slags kontroll over avkastningskurva før utgangen av året.»

Hans kommentarer peker på den bredere modus operandi som er i verk. Fed-styreleder Jerome Powell har opprettholdt i alt av hans vitnesbyrd for kongressorganene at de nåværende ekstraordinære tiltakene er midlertidige, og «når økonomiske og økonomiske forhold forbedres, da vil vi legge disse redskapene tilbake i verktøykassa.»

Den samme strofen ble anvendt med hensyn til kvantitativ lettelse (QE) og den ultralave rentepolitikken som ble innført etter 2008. Men da Fed i 2018 signaliserte at banken, som resultat av en liten forbedring av de økonomiske utsiktene, hadde til hensikt å heve rentene til mer «normale» nivåer og ville få redusert bolken av finansielle verdipapirer den hadde kjøpt opp under QE, iscenesatte markedene et opprør.

Etter at Wall Street i 2018 opplevde sitt største desemberfallet siden 1931 reverserte Fed omgående kursen og erklærte at rentehevinger var av dagsorden, og stoppet dermed bankens program for avhending av verdipapirer.

I løpet av de siste tre månedene har Feds beholdning av finansielle eiendeler, dvs. verdipapirer [‘assets’], ekspandert fra $ 4 til over $ 7 billioner. Ytterligere utvidelse vil komme etter hvert som Wall Street krever at det blir pumpet ut enda mer penger for å få finansiert det som utgjør ekvivalentent av krigsprofittering og plyndring.