Chile: Covid-19-utbrudd i gruveregionene

Av Mauricio Saavedra
2 July 2020

Chilenske gruvearbeidere blir tvunget til å bære hovedtyngden av krisen som har rammet landet siden utbruddet av Covid-19 i mars, og spiller seg ut innen helsevesenet, sosialstrukturen og i økonomien. Med 280 000 bekreftede infeksjoner og 5 688 dødsfall i Chile, har spesielt gruvearbeiderne blitt stilt overfor den alvorlig trusselen om å pådra seg koronaviruset, som siden mai nå raser gjennom gruvelandsbyer og -byer, da den høyreekstreme regjeringen til milliardærpresidenten Sebastian Piñera har nektet å stenge ned ikke-essensielle industrier.

Tre gruvearbeidere har omkommet ved det gigantiske statseide gruveselskapet Codelco, og ifølge gruvedepartementet er anslagsvis 2 528 infiserte. Selv de korporatistiske fagforeningene, som har bøyd seg bakover for å få beroliget gruvekonsortiene, stiller spørsmål ved sannhetsgehalten i disse tallene. Helsedepartementet avslørte at i den eksklusive gruveregionen Antofagasta har det de to siste månedene vært en eksponentiell økning av infeksjoner: fra 39 tilfeller i begynnelsen av april, til 8 308 tilfeller den 27. juni. Infeksjonsraten i andre gruveregioner har steget tilsvarende i den samme perioden: i O'Higgins fra 26 tilfeller til 5 606, i Valparaiso fra 136 til 11 307, og i Tarapacá fra 10 tilfeller til 5 893.

Dagbruddgruva Chuquicamata utenfor Calama. [Foto: Diego Delso]

For både den innenlandske og den internasjonale kapitalen, som har overutvunnet landets naturressurser og superutbyttet landets arbeidskraft i mer enn et århundre, utgjør gruvedriften en industri som er for stor til å nedstenges. Med en årlig produksjon på rundt regnet 5,8 millioner tonn produserer Chile anslagsvis en tredjedel av den globale tilførselen av kopper. Industrien i sin helhet står for mellom 10 og 15 prosent av Chiles brutto nasjonalprodukt (BNP). Det statseide selskapet Codelco produserer 11 prosent av verdens kobber, og bare Chuquicamata-gruva kverner ut 385 000 tonn av metallet.

Store gruvekonsortier som BHP Billiton, Anglo American, Tech, Glencore, Antofagasta Minerals, sammen med statseide giganten, har høstet milliarder i profitter av en arbeidsstyrke som under ordinære forhold utgjør opp mot 240 000 arbeidere, kontraktører og underleverandører. Ytterligere 900 000 arbeidere er avhengige av de tilliggende bransjene for deres sysselsetting.

Med utbruddet av koronavirus i Kina, som var hoveddestinasjonen for kobber, falt prisen på metallet kraftig i første kvartal av 2020. Siden mars har over 40 prosent av arbeidsstyrken blitt permittert og 11 700 har blitt oppsagt på grunn av utbyggingsprosjekter som er lagt ned. Det resterende personalet har blitt tvunget inn på utslitende 14-dager-på og 14-dager-av skift, angivelig for synkronisering av et «sosial distanserings»-tiltak. En brøkdel jobber hjemmefra. Likevel har gruvekonsortiene, med en vesentlig redusert arbeidsstyrke, utvunnet mer kobbermalm i årets første kvartal enn i samme periode i 2019.

Jaime Mañalich, Chiles diskrediterte tidligere helseminister, forsøkte før han trakk seg den 12. juni å få lagt ansvaret for oppsvinget av tilfeller på beboernes «uryddighet angående tiltak for sosial distansering, som klandestine fester og sosiale sammenkomster, som dessverre har vært opprettholdt i en veldig intens form her i landet». Men sosialmediene har avslørt løgnaktigheten i disse påstandene, med videoer av tomme gater og av en befolkning som etter beste evne har praktisert sosiale distanseringstiltak, i deres overbefolkede nabolag.

Realiteten er at helsedepartementet utsatte å sette Antofagasta under total karantene inntil en eksplosjon av infeksjonsraten, for så å oppheve den for å tillate gruveindustrien å fortsette å operere ubehindret. Den nye helseministeren avventet så i tre uker før han beordret nye karantenetiltak, først etter nok et kraftig oppsving av koronavirusinfeksjoner.

De nåværende karantene i kommunene i den regionale Antofagasta-sonen – Antofagasta, Calama, Tocopilla og Mejillones – gjelder bare for byradiusene, og utelukker gruveoperasjonene og selskapene utenfor bysentrene.

En av de primære kildene til utbruddet i Antofagasta er den interne forflytningen av gruvearbeidere, som ofte kommer fra Santiago, eller andre steder. Mens den nasjonale flytrafikken har falt med 90 prosent har Antofagasta-regionen det høyeste antallet flyreiser etter hovedstaden Santiago. Calama-terminalen er nå midlertidig stengt, men selskaper som BHP sender sine ansatte til flyplassen i Antofagasta, der de besørges leide busser til deres endedestinasjon.

En annen medvirkende faktor er den virale spredningen i arbeiderklassens nabolag, som mangler regelmessig tilførsel av vann. Tilgang til det privatiserte vannsystemet kommer i lastebilbefordrede sisterner, og familiene er besørget ubetydelige forsyninger, som ikke er tilstrekkelig til hverken å ta daglige dusjer, enn si regelmessig å få vasket hendene. Ytterligere 7 600 familier i regionen lever i overfylte brakkebyer [squatter settlements], også uten tilgang til drikkevann, elektrisitet eller kloakksystemer.

Med andre ord, gruveregionene Antofagasta, Tarapacá, Valparaiso og O’Higgins registrerer de massive utbruddene av Covid-19 som overgår det nasjonale gjennomsnittet, som resultat av den nøkternt og kaldblodig kalkulerte likegyldigheten til arbeidsklassens livsbetingelser, som plasserer profitt før liv.

Én tracker-indikator anvendt for å bestemme den virale spredningen er «positivraten», som refererer til andelen gjennomførte tester som melder et positivt resultat – jo lavere antall, desto bredere er testingen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt en positivrate på mellom 3 og 12 prosent som et generelt referanseindeks for en tilstrekkelig testing. Ifølge online-trackeren Our World in Data har Italia en positiv testrate på 0,5 prosent, England er på 1,5 prosent og USA er på 5,8 prosent. Mexico derimot har en positiv testrate rate som overstiger 50 prosent, og Brasil har registreringer som slutter i april, hvilket antyder at regjeringen til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro har sluttet å publisere tall.

Chile har en gjennomsnittlig positiv testrate på 30,9 prosent for den 21. juni, som indikerer at Covid-19 blir kraftig underrapportert, midt under en eksplosjon av tilfeller. Det regionale sammenbruddet avslører et enda mer skremmende bilde. I en studie utført av gravetidsskriftet CIPER, viste etterforskerne at gruveregionene registrerer opp til det dobbelte av landsgjennomsnittet.

Den regionale gruvesonen O’Higgins registrerte en 62,4 prosent positiv testrate; Valparaíso-regionen registrerte 36,5 prosent; Tarapacá 32,8 prosent. Antofagasta-regionen, som er hjertet i gruveindustrien, der den representerer mer enn halvparten av Chiles utvinning av kobber, kaliumnitrat, gull, jod og litium, hadde positive testrater på 46,1 prosent.

Men selv under disse katastrofale forholdene har hele den chilenske regjeringen, med bistand fra de korporatistiske fagforeningene, nektet å stenge ned si cashku gruveindustrien. Arbeiderklassen i gruveindustrien understøtter hele staten, som i sin tur siden mars har besørget et utall skattelettelser og økonomiske insentiver til finans- og selskapseliten. De 31 mektigste økonomiske gruppenes samlede formue, inkludert likvide, finansielle og real-besittelser, nådde ifjor $ 490 milliarder [NOK 4 774,85 milliarder].

Tidligere i mars kom fagorganisasjonen CTC, koppergruvearbeidernes forening, med en mildt sagt melen oppfordring [‘mealy mouthed’] til regjeringen om å stenge ned ikke-essensielle tjenester. Mer nylig sa fagorganisasjonspampene at de ønsket å «oppfordre, som den største gruveorganisasjonen i Chile, til en treparts rundbordsdialog, som er i stand til å forene kriteriene hva angår helseprotokoller, kontrolltiltak og forebygging, for å forhindre at enda flere gruvearbeidere blir infiserte».

Men det var deres kyniske råd til gruvearbeiderne som burde innskrives på disse korporatistiske organisasjonenes gravstein. CTC sa at arbeidere burde bruke Arbeidskoden for å «forstyrre eller forlate deres arbeid, fordi forholdene for å beskytte arbeidernes liv og helse ikke eksisterer. Til det formål kan arbeidere som blir oppsagt, som represalier for å ha beskyttet deres rett til liv og helse, ansøke Arbeidstilsynet og Arbeidsdomstolene om relevante tiltak.»

Der de kaster arbeiderne til ulvene avslører de i de aller sterkeste fargene den korporatistiske karakteren av dette fallitte fagforeningsapparatet. Siden slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, med utviklingen av den globaliserte produksjonen, som ikke av noen tilfeldighet sammenfalt med den chilenske diktatoren Augusto Pinochets økonomiske sjokktiltak, ble de nasjonale reformistiske fagforeningene omdannet til redskaper som utførter politi-tilsynet med arbeidsstyrken, og implementerer den internasjonale mobile kapitalens storselskapsagenda.

Disse dyptgripende økonomiske endringene i den kapitalistiske produksjonsmåten forvandlet også de økonomiske nasjonalistiske politiske partiene, som det chilenske Sosialistpartiet, som ble pleid i denne perioden for gjeninnsetting tilbake inn i kapitaliststaten, gjennom det såkalte Concertación de Partidos por la Democracia [Partienes konserterte innordning i demokratiet]. Om så det stalinistiske chilenske Kommunistpartiet ikke var i stand til å inngå i sentrum-venstre koalisjonen som hadde makten de første 20 årene av sivilt styre, så var det ikke for dets mangel på forsøk.

Den utøvende myndighet og parlamentet har, midt under pandemien, innført lover for tilretteleggingen av permittering av arbeidsstokken, uten å måtte betale med noen som helst rettigheter i henhold til «Beskyttelsesloven for ansettelse». De har iverksatt «Elektroniske Avklaringer», som tillater massive permitteringer uten arbeidernes rett til å fremme noen som helst krav, og har suspendert Kollektive Forhandlinger for varigheten av Unntakstilstanden, som ble vedtatt den 18. mars 2020, og som i juni ble forlenget med ytterligere 90 dager.

Arbeiderklassen betaler for denne krisen med sine liv og sitt levebrød. Det kan bare settes en stopper for dette blodbadet ved å fremme et uavhengig, sosialistisk og internasjonalistisk politisk perspektiv. For dét formålet har Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), som publiserer World Socialist Web Site, fastlagt sin forpliktelse om å bistå arbeiderklassen ved å besørge den den essensielle taktiske, strategiske og programmatiske retningen. Dette krever fremfor alt byggingen av en seksjon av Den fjerde internasjonale i Chile. Vi appellerer til arbeidere, studenter og alle de som erkjenner behovet for den sosialistiske omorganiseringen av verden for å sikre menneskehetens fremtid, til å bli med oss i denne kampen.

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000

(28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger

(27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død

(23. mai 2020)