Italia besørger Fiat Chrysler ei multi-milliarder-euro redningspakke

Av Allison Smith
1 July 2020

Den italienske regjeringen utstedte denne uka et dekret relatert sin Covid-19-redningsanordning kalt Rilancia Italia (Relansering av Italia) som garanterte lån på € 6 milliarder [NOK 65,41 milliarder] til Fiat Chrysler Group Italy (FCA).

FCA gjenopptok operasjoner i Italia ved slutten av april da pandemien hadde praktisk talt slettet all etterspørsel etter nye kjøretøy, hvilket fikk FCA til å stanse mesteparten av produksjonen. Selskapet sa det forespurte om lånet – som skal finansieres av et konsortium av banker og utstedes av Intesa San Paolo – for å støtte alle de italienske enhetene innen FCA-konsernet, for å få besørget finansieringen av arbeidskraftskostnadene i fabrikkene, betalt leverandørene og finansiert investeringer i forskning og utvikling.

Der millioner av italienere fortsatt er uten arbeid og kjemper for å få endene til å møtes med bare engangsbeløpet på € 600 i Covid-19-nødbistand og med begrensede ledighetsytelser, stiller den italienske regjeringen milliarder av euro til rådighet for storselskaper gjennom Rilancia-fondene. Samtidig er det liten eller ingen garantier for Fiat Chrysler-arbeidstokken i Italia, eller andre steder på planeten. Redningspakka vil bli finansiert av en intensivering av de eksisterende nivåene av EU-innstramminger mot arbeidere i Italia, og angrep på arbeidsplasser ved FCA-konsernet internasjonalt.

Pandemien – som ikke er utryddet i Italia – har krevd 34 716 liv og infisert mer enn 240 000. Verdens helseorganisasjon (WHO) forventer ytterligere minst 10 000 dødsfall i Italia innen oktober. Helsevesenet er fortsatt først og fremst dedikert til å konfrontere pandemien, der de rutinemessige og ikke-Covid-relaterte helsetjenestene fortsatt er svært begrensede.

Selv om regjeringen fremdeles ikke har lagt ut noen fullstendig statistikk over arbeidsledigheten anslås det at den offisielle ledigheten ved utgangen av året vil være på over 12 prosent. Dette inkluderer ikke de millioner av arbeidere i den tilfeldige økonomien, som i dag sitter uten arbeid og uten statlig bistand.

I henhold til den siste ISTAT-rapporten, for året 2016, utgjør bilindustrien 4,4 prosent av Italias BNP, der den genererer mer enn € 70 milliarder i omsetning, og sysselsetter 1,2 millioner arbeidere i de 3 000 selskapene som opererer i industrisektoren.

FCA-konsernet – som har hovedkontor i Nederland, men driver flere fabrikkanlegg i Italia –forventer en nedgang for årets salg på 35 prosent, og kvalifiserer derved for den italienske regjeringsordningen, som besørger mer enn € 400 milliarder [NOK 4 360,52 milliarder] i likviditet og banklån til selskaper som anses som essensielle for økonomien. I tillegg til lånegarantien forventes det også at myndighetene styrker salget ved å tilby forbrukere tusenvis av euro som incentiver for kjøp av lav-utslipp-kjøretøy etter Euro 6-standarden.

Den italienske økonomiministeren Roberto Gualtieri hevdet at FCA som gjenytelse for lånegarantien må oppfylle «forpliktelser om investeringer og arbeidsplasser», men han nektet å definere nøyaktig hva disse forpliktelsene er.

Den eneste midlertidige begrensningen er at selskapet må utsette den planlagte utdelingen av € 1,1 milliarder i ordinært utbytte til konsernets investorer til 2021. FCA rapporterte i fjor et resultat før renter og skatt (EBIT) på € 2,12 milliarder, og en justert driftsprofitt for året på € 6,67 milliarder, som selskapet anvendte for utdeling av $ 2 milliarder i utbytte til investorene.

I tillegg til det ordinære utbytte vil FCA også betale sine aksjonærer et spesialutbytte på € 5,5 milliarder rett før avslutningen av den pågående fusjoneringen med den franske bilprodusenten Peugeot (PSA), som forventes å være sluttført i mars neste år. Fusjonen, som er på $ 50 milliarder vil gjøre FCA-PSA til verdens fjerde største bilprodusent.

En kilde i Italias regjeringsparti 5-Stjernerbevegelsen (M5S) sa hyklerisk til nyhetsbyrået Reuters: «De fleste av oss motsetter oss FCAs utbetaling av maksi-utbyttet.» Regjeringen forhindrer imidlertid ikke utdelingen. Tvert imot, den tilrettelegger for den.

De italienske fagforeningene beklaget for deres del bare at redningspakka kommer i form av lån og ikke som statlige tilskudd. Roberto Di Maulo, leder av fagforeningen Fismic, sa at mangelen på direkte økonomisk støtte fra Italias regjering tvang Fiat Chrysler til å søke om banklån. Marco Bentivogli, leder for fagforeningen FIM-CISL, sa at hele bilbransjen burde motta regjeringens fulle støtte.

Før Covid-19-krisen hevdet direktører fra FCA og PSA at det ikke ville bli noen nedleggelser av fabrikker eller tap av produksjonsjobber som følge av fusjonen. Bransjeanalytikere anslår imidlertid at betydelige stillingskutt vil ramme den samlede arbeidsstyrken på 400 000 ansatte, når selskapene konsoliderer kjøretøyplattformer, reduserer fabrikk-kapasiteter og eliminerer overtallige innen markedsføring, IT, logistikk og administrativ virksomhet, spesielt i Europa. Covid-19-krisen vil trolig føre til tap av enda flere arbeidsplasser.

Bilprodusentene i Tyskland, Frankrike og USA bruker den nåværende krisen for å iverksette omstillingstiltak som var planlagt for lenge siden. Allerede før pandemien forventet eksperter tap av hundretusener av arbeidsplasser innen bilindustrien. En studie utført av det tyske sosialdemokratiske partiets Friedrich Ebert-stiftelse konkluderte høsten 2018 med at en rask overgang til å produsere elektrodrevne biler ville sette 600 000 arbeidsplasser i fare, og kjøre de fleste av bildelleverandørene i den tyske bilindustrien i grøfta. Samtidig ville enhver «utsettelse av systeminnovasjoner» ha like katastrofale konsekvenser.

I USA, Canada og Italia møter Fiat Chrysler og deres respektive fagforeninger hard motstand fra arbeidere som blir tvunget tilbake til arbeid under pandemien uten praktisk talt noen meningsfull beskyttelse mot smitte på jobben.

Nå i mars begynte spontanstreikebølga over Italia, som tvang regjeringen til å implementere en nedstenging, med en arbeidsnedleggelse ved Fiat Chryslers Pomigliano-fabrikkanlegg i Napoli, Italia, som sysselsetter 6 000 arbeidere. Bilarbeidere som ble holdt på produksjonslinja for å produsere luksuriøse Alfa Romeo-biler for de superrike gikk spontant ut ved begynnelsen av ettermiddagsskiftet klokka 14:00 tirsdag den 10. mars, i protest mot utrygge arbeidsbetingeler.

Dagen etter kunngjorde FCA nedstengingen av Pomigliano-anlegget, sammen med fabrikkanlegg i Melfi, Atessa og Cassino som fulgte innen den 14. mars. FCA-ledelsen hevdet at de skulle rense fabrikkanleggene, for at de deretter kunne få tvunget arbeiderne tilbake til jobb – der de demonstrerte deres forakt for livene til arbeidere og ansatte ved fabrikkene. En delvis nedstengingsstrategi ble imidlertid til slutt implementert. Samme kveld ble statsminister Conte tvunget til å kunngjøre høynede nødssituasjonstiltak for å hanskes med infiseringen, med nedstenginger av restauranter og butikker.

Der nå streiker bryter ut i Amerika mot tilbake-til-arbeid politikken pålagt av FCA og fagforeningsbyråkratiet United Auto Workers (UAW), er det kritisk å få forent arbeiderklassens kamper internasjonalt, mot bankenes og konsernelitenes diktater.

Som i Amerika og over hele verden har den italienske regjeringen enda ikke definert hvordan Covid-19-gjenvinningsordningen skal besørge noen støtte for enkeltpersoner og familier. Det er imidlertid klart at storselskaper vil dra fordel av et tilnærmet ubegrenset tilbud på billig cash og skattelettelser, mens arbeidere får beskjed om å risikere deres liv for å besørge profitter for styringsklassen.