I brev til Lancet fordømmer leger tortur av Assange og krever hans løslatelse

Av Oscar Grenfell
27 June 2020

Mer enn 200 eminente leger fra hele verden har gjentatt deres oppfordring om en slutt på den psykologiske torturen av WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, og hans øyeblikkelige løslatelse fra Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison.

I et brev publisert i den nåværende utgaven av Lancet, utgitt denne uka, advarer legene om at mishandlingen av Assange av britiske og amerikanske myndigheter, og av de allierte regjeringene, har blitt intensivert siden koronaviruspandemien begynte, som har satt hans liv i alvorlig fare.

Dokumentet er den seneste intervensjonen fra Doctors for Assange, ei gruppe som ble opprettet i november i fjor med krav om at WikiLeaks-grunnleggeren må få tilstrekkelig medisinsk behandling, og for at hans grunnleggende rettigheter blir respektert.

Over mer enn seks måneder har de nå dokumentert overgrepene Assange har vært utsatt for, og bidratt til kampen mot forsøket på å få utlevert ham fra Storbritannia til USA, hvor forleggeren står overfor livsvarig fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Julian Assange i Belmarsh Prison, en gang i fjor

Brevet indikerer initiativets globale rekkevidde, der det er underskrevet av leger fra seks land. De inkluderte de mest sentrale statene som har ledet an i forfølgelsen av Assange, USA, Storbritannia, Australia og Sverige, i tillegg til Tyskland og Hong Kong. Dokumentets forfattere signerte det på vegne av 216 medisinske kolleger fra 33 forskjellige land.

Langt flere leger vil få lest brevet. Lancet har anslagsvis 1,8 millioner abonnenter over hele verden.

Brevet innledes med påminnelsen om legenes forrige brev til det prestisjetunge tidsskriftet den 17. februar, der de krevde «en slutt på torturen og den medisinsk omsorgssvikt for Julian Assange». I løpet av månedene som har gått har «ingen ansvarlig myndighet handlet for å få avsluttet, eller engang undersøkt» bruddene på Assanges rettigheter.

Legene skrev at i stedet «har de pågående handlingene til USA og Storbritannia, og passiviteten fra Australia,» til tross for at Assange er statsborger av landet og har rett til dets beskyttelse, hadde «opprettholdt og trappet opp kampanjen med kollektiv forfølgelse og trakassering» rettet mot WikiLeaks-grunnleggeren.

Dette har forsterket den psykologiske torturen Assange er utsatt for, som først ble identifisert for mer enn ett år siden av FN-rapportør Nils Melzer som sammen med to ledsagende medisinske fagpersoner hadde en konsultasjon med ham i Belmarsh Prison i mai 2019.

Bruddene på Assanges rettigheter strekker seg også til å omfatte det britiske rettsvesenet. Legene bemerket at Assange effektivt sett ble forhindret fra å delta i den første uka av utleveringshøringer sent i februar, der han ble plassert i ei skuddsikker glasskasse på baksiden av rettssalen. Han ble også gjentatte ganger påsatt håndjern, han ble ransaket og han fikk sine juridiske dokumenter konfiskert av fengselsvoktere.

Mønsteret har blitt videreført under prosedyrehøringene siden. Legene rapporterer at Assange, midt under Covid-19-tiltak i Storbritannias fengsler, bare har vært i stand til å delta i én av de siste fem høringene tilknyttet hans sak. I forkant av de endelige utleveringshøringene i september har Assange ikke vært i stand til å møte sitt juridiske team på grunn av nedstengingstiltak.

Legene fordømmer den britiske regjeringens og dommer Vanessa Baraitsers avslag på å løslate Assange fra Belmarsh Prison under pandemien. De bemerker at som resultat av en kronisk lungetilstand, i tillegg til tiåret med psykologisk tortur han har vært utsatt for, er det «en stor sannsynlighet» for at Assanges immunsystem er «alvorlig kompromittert». Dette øker faren for at han får pådratt seg Covid-19, som har spredd seg raskt gjennom britiske fengsler, og at han bukker under for det.

Legene skriver for øvrig at «Mr Assange er ikke-voldelig, han blir holdt i varetekt, han soner ikke noen dom for en forbrytelse, og han er vilkårlig arrestert ifølge FNs arbeidsgruppe for vilkårlig frihetsberøvelse.» Dette gjør ham berettiget til løslatelse under pandemien, basert på retningslinjer fra autoritative internasjonale rettighetsorganisasjoner.

Dette til tross forblir WikiLeaks-utgiveren holdt fengslet i et maksimalsikkerhetsanlegg, hvor han er isolert minst 23 timer av døgnet. Legene skriver at i tillegg til de medisinske farene er «det å opprettholde fengslingen av Assange, som en person som er fengslet utelukkende for publiseringsaktivitet, representerer tortur av en forlegger og en journalist.»

Av betydning er at de plasserer denne behandlingen i kontekst av det bredere angrepet på pressefriheten, deriblant under de globale massedemonstrasjonene som ble utløst av det amerikanske politidrapet på George Floyd som brøt ut i forrige måned. «I kontekst av angrepene på og arresteringer av journalister under de nylige globale protestene, er behandlingen han utsettes for, og den presedensen det setter, av internasjonal bekymring,» uttaler legene.

Dokumentet bemerker den voksende bekymringen for Assanges situasjon, uttrykt av menneskerettighetsorganisasjoner. Det konkluderer med en oppfordring til handling, der det refererer professor Leonard Rubenstein, fra John Hopkins Berman Institute of Bioethics, som understreker at «det medisinske samfunnet som helhet må uttale seg langt mer kraftfullt mot tortur.»

Legene erklærer: «Vi har en profesjonell og etisk plikt til å uttale oss mot tortur, rapportere om tidligere tortur, for å stoppe nåværende tortur og for å forhindre fremtidig tortur. Psykiatere og kliniske psykologer har nylig advart om at taushet om Assanges tortur meget vel kan føre til hans død. Tausheten må brytes.»

Lissa Johnson (Credit: WSWS)

I en medfølgende pressemelding forklarte Lissa Johnson, et ledende medlem av Doctors for Assange, at «under Konvensjonen mot tortur kan de som opptrer i offisiell kapasitet holdes som medskyldige og strafferettslig ansvarlige, ikke bare for utøvelsen av tortur, men for deres tause aksept og samtykke.»

Bill Hogan, en amerikansk lege, sa til WSWS: «FNs spesialrapportør Nils Melzer identifiserte tydelige misforvaltninger av den juridisk prosessen, som det viktigste instrumentet for Assanges tortur.»

Spurt om den nye tiltalen av Assange, som ble bekjentgjort av det amerikanske justisdepartementet (DoJ) på onsdag, uttalte Hogan: «Den overordnede tiltalen er det siste i denne rekka av overgrep, og har det sannsynlige resultat av å intensivere torturen av Assange. Tiltalen daterer seg fra kjente hendelser fra 2012, og er fullt og helt basert på upålitelige vitner.»

Hogan understreket at «tortur er anathema for medisinsk etikk. Den kan aldri tjene noe positivt sosialt resultat, og alltid nedverdiger den urettferdig sine ofres menneskelighet. Den eneste måten tortur forplanter seg på er når mennesker og deres ledere og institusjoner gjør det mulig ved deres taushet. Fordi taushet er medvirkning, må vi som leger uttale oss. Vår taushet går direkte imot vår kjerneverdi av ‘ikke påføre skade.’»

En kopi av brevet har blitt sendt til Storbritannias justisminister [Lord Chancellor and Secretary of State for Justice] Robert Buckland. Den britiske regjeringen har tidligere nektet å besvare tidligere korrespondanse fra Doctors for Assange, og har blankt avvist Melzers funn at den bærer ansvar for WikiLeaks-grunnleggerens psykologiske tortur.

Forfatteren anbefaler også:

Amerikansk tiltale av Assange basert på vitnesbyrd fra FBI-operatører, én av dem dømt for overgrep mot barn

[26. juni 2020]

Den internasjonale heksejakta på Julian Assange

[15. januar 2020]

Betydningen av legenes åpne brev til forsvar for Julian Assange

[27. november]