Washington plasserer Cuba og Venezuela på «terror»-liste

Av Bill Van Auken
18 May 2020

Mindre enn to uker etter en mislykket leiesoldatinvasjon, med sikte på å få styrtet Venezuelas regjering og myrde presidenten, klekket ut av Trumps Hvite hus, fornyet det amerikanske utenriksdepartementet sist onsdag sin klassifisering av landet som «ikke fullt ut samarbeidsvillig» med Washingtons globale krig mot terrorisme.

Cuba ble også lagt til lista, som den 30. april så deres ambassade i Washington målrettet av en angriper bevæpnet med et automatvåpen, en handling som ikke fremkalte et ord av fordømmelse fra Trump-administrasjonen.

Dette markerte første gang Cuba har blitt plassert på lista siden 2015, da landet ble fjernet som ledd i forhandlingene mellom presidentene Barack Obama og Raul Castro om normalisering av relasjonene mellom de to landene. Det trekket ble støttet av store amerikanske finans- og foretaksinteresser, som søkte å få konkurrert med kinesere og europeere på og om det kubanske markedet.

Før dét hadde Cuba i 33 år vært klassifisert som en «statssponsor av terrorisme». Denne betegnelsen hadde sitt opphav i Havanas støtte til både Nicaraguas Sandinistas, landet som på den tiden var under beleiring av «contras»-terroristhæren organisert av CIA, og til El Salvadors FMLN-frigjøringsfront (Frente Farabundo Martí por la Liberación Nacional), som førte et væpnet opprør mot de morderiske USA-støttede juntaene som styrte El Salvador. Både Sandinistas og FMLM har siden forvandlet seg til borgerlige partier, som leder høyreorienterte regjeringer i deres respektive land.

Washingtons hykleri med brennmerkingen av Venezuela og Cuba som medskyldige i terrorisme er like løgnaktig som det er ubegrunnet.

Samme dagen som utenriksdepartementet la ut lista innmeldte Venezuelas FN-delegasjon formelle anklager til sikkerhetsrådet og generalsekretæren over de bevæpnede terroristangrepene som ble utført på landets nordlige kyst den 3. og 4. mai av leiesoldater organisert, trent og finansiert av regjeringene i USA og Colombia.

Den venezuelanske regjeringen meldte at de hadde tatt til fange ytterligere 39 bevæpnede menn på grensa til Colombia sist torsdag, og brakte med det antallet arresterte til 91 siden landgangene i kystbyene Macuto og Chuao i Nord-Venezuela.

Tilfangetatte leiesoldater i Chuao, Venezuela

Blant de fengslede er to tidligere operatører fra de amerikanske spesialstyrkene, Luke Alexander Denman (34) og Airan Berry (41), som har blitt formelt siktet for terrorisme, med utsikter til fengselsdommer på mellom 25 og 30 års fengsel.

De to tidligere amerikanske soldatene ble rekruttert til operasjonen av den amerikanske sikkerhetskontraktøren Silvercorp, Inc., drevet av den tidligere Green Beret-soldaten Jordan Goudreau, som ble satt i kontakt med Washingtons marionett og selvutnevnte «interimspresident» Juan Guaidó av Trumps mangeårige sikkerhetssjef.

En kontrakt inngått mellom de to og undertegnet av begge, i tillegg til av andre medlemmer av Guaidó's kohort, er lagt ut på nettet, og den avslørte at den amerikanske marionetten hadde sagt seg villig til å betale $ 212 millioner [NOK 2,2 milliarder; dvs. 2 170,82 millioner] for en væpnet operasjon som, om den hadde lyktes, enten ville ha ført til tilfangetakingen eller drapet på president Maduro, selvfølgelig også med drap av et ukjent antall andre venezuelanere, både sivile og militære. Guaidó er i kontrakten benevnt som «commander in chief» [øverstkommanderende] for leiesoldatoperasjonen.

Mens Trump-administrasjonen brennmerker Caracas som «ikke-samarbeidende» i USAs krig mot terror har den derimot ikke vist noen tilbøyelighet til å ville utlevere Goudreau til å møte siktelser for terrorisme i Venezuela. Tvert imot har administrasjonen lovet å anvende «alle midler» til disposisjon for å få løslatt de to amerikanske leiesoldatene som ble tatt in flagranti på strendene i Venezuela.

Amerikansk terrorisme mot Venezuela begynte ikke med landgangen på landets nordlige kyst tidligere denne måneden, men har derimot vært opprettholdt gjennom et «maksimalt press»-regime av økonomiske sanksjoner som tilsvarer en krigstilstand, og som har forhindret landet fra å få importert mat og livsnødvendige medisinske forsyninger midt under koronaviruspandemien.

Washingtons påstand om at Caracas «ikke er samarbeidsvillig» i USAs såkalte krig mot terrorisme er basert på påstanden om at Maduro og andre medlemmer av den venezuelanske regjeringen er involverte i «narkoterrorisme». Pentagon har utplassert krigsskip utenfor den venezuelanske kysten under dette påskuddet, selv om amerikanske etterretningsoffiserer erkjenner at det i alt vesentlige av narkotika som kommer til USA passerer gjennom territoriene til Washingtons nærmeste allierte i Colombia og Mellom-Amerika.

Hva Cuba angår er kynismen i USAs dekret like blatant hyklersk. Dekretets viktigste anklager er at Havana mislyktes i å imøtekomme kravene fra Colombias høyreorienterte president Iván Duque om å få utlevert representanter for geriljagruppa ELN (Ejercito de la Liberación Nacional), som hadde ankommet den kubanske hovedstaden som del av en serie fredsforhandlinger som resulterte i en enighet mellom den viktigste geriljagruppa FARC, Columbias revolusjonære væpnede styrker (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia), og den kolombianske regjeringen.

Cuba har for sin del registrert dødsfall av 3 478 av øyas innbyggere og såring av 2 099, som resultat av terroristaksjoner iverksatt fra USA og med bistand og medvirkning av den amerikanske regjeringen.

Også inkluderte på lista over de som «ikke fullt ut samarbeider» med Washingtons krig mot terror er Iran, Syria og Nord-Korea.

Iran responderte med en uttalelse fra utenriksdepartementets talsperson Abbas Mousavi, som sa: «Med en historie for grunnlegging, finansiering og bevæpning av forskjellige terroristgrupper, en historikk for statsterrorisme og deres direkte støtte til et annet terroristregime [Israel], er ikke USA noen god målestokk for antiterrorisme.» I januar i år gjennomførte Washington en handling av flagrant statsterrorisme med dronemissillmordet av en av Irans topp statsembedsrepresentanter, general Qassem Suleimani, da han var i ferd med å avlegge et statsbesøk i Irak for samtaler med landets statsminister.

Hva angår Syria har landet i nesten et tiår vært offer for en USA-organisert krig for regimeskifte som har anvendt Al Qaida-tilknyttede militser som de viktigste proxi-bakkestyrkene.

Offisielle amerikanske embetsrepresentanter har fortalt mediene at Washington forbereder seg på å gjenoppføre Cuba på si liste over statssponsorer for terrorisme, og å brennmerke diverse elementer av Venezuelas sikkerhetsstyrker som terroristenheter. Disse tiltakene ville bane vei for fordoblet amerikansk aggresjon mot begge landene.

Mens både Maduro-regjeringen i Venezuela og den som blir ledet av president Miguel Díaz-Canel på Cuba har forsøkt å imøtekomme og innordne seg med USAs og verdensimperialismens interesser, har ikke Washington vist noen tilbøyelighet til å inngå kompromisser. Samtidig som Trump i forkant av 2020-valget innynder seg med de høyreekstreme kubanske og venezuelanske eksilgruppene i Florida, har hans administrasjon basert sin politikk på amerikanske imperialismes pådriv for å få rullet tilbake Russlands og Kinas innflytelse på den vestlige halvkula. Anklagene om ikke å samarbeide med «krigen mot terrorisme» blir reist som forberedelse for en global krig som ville innebære ufattelig terror for hele planetens befolkning.

Forfatteren anbefaler også:

Trumps «Svinebukta» i Venezuela

[8. mai 2020]

The political legacy of Fidel Castro

(o. anm.: den mest innsiktsfulle kommentaren om Castros virke ved hans bortgang; lesernes kommentarer er vel verdt å få med)

[28. november 2016]

50 år etter mordet på Che Guevara

[14. oktober 2017] (oversetterens tilleggelse; samme forfatter)