Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer til Assanges løslatelse, fordømmer truet utlevering

Av Oscar Grenfell
4 February 2020

Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) [Parliamentary Assembly of the Council of Europe] vedtok forrige tirsdag en resolusjon som krever «rask løslatelse» av den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, og advarer for at hans truede utlevering fra Storbritannia til USA, for lovlig publiseringsvirksomhet, «setter en farlig presedens» for alle journalister.

PACE er Europarådet parlamentariske fløy, en internasjonal forsamling av 47 medlemsnasjoner som ble opprettet i 1949. Organisasjonen, som fører tilsyn med arbeidet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR), erklærer at dens rolle er å tjene som «Europas verge for menneskerettigheter og demokrati».

Henvisningene til Assange-saken er del av en resolusjon med tittelen «Trusler mot mediefrihet og journalisters sikkerhet i Europa». Den dokumenterer en økning av antallet journalister som er fengslet, overfalt og myrdet i Europa og internasjonalt, derav drapet på den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia, etter at hun i 2017 eksponerte offisiell korrupsjon.

Resolusjonen erklærer åpent at «trusler mot mediefrihet og journalisters sikkerhet har blitt så tallrike, gjentatte og alvorlige at de ikke bare setter borgernes rett til å bli informert i fare, men også stabiliteten og den smidige funksjonen av våre demokratiske samfunn.»

Bemerkelsesverdig er at utkastet til rapporten, utarbeidet av britiske Labour-peer lord Foulkes (medlem av parlamentets øvre kammer House of Lords), ikke inneholdt noen omtale av WikiLeaks-grunnleggeren. Dette var i tråd med støtten fra alle de offisielle politiske partiene i Storbritannia, inkludert Labour Party, for fengslingen av Assange og forsøket på å få brakt ham til taushet for å ha avslørt krigsforbrytelser.

Mindre enn én måned før britiske rettshøringer innrettet på å banke gjennom Assanges oversendelse til USA erkjente imidlertid andre PACE-medlemmer at resolusjonen ville mangle enhver troverdighet om den unnlot å nevne Europas mest berømte fengslede journalist og utgiver.

Medlemmer av grupperingen European United Left – Nordic Green Left, bestående av ei rekke selvbenevnte «venstre»-partier på tvers av kontinentet, fremmet to forslag for tilleggsendringer, som begge ble vedtatt. Deres intervensjon etterfulgte lobbyvirksomhet fra Assanges far John Shipton, og andre av WikiLeaks-grunnleggerens prominente supportere.

Det første endringstillegget oppfordret alle europeiske regjeringer til å «forsvare mediers frihet og journalisters sikkerhet, navngitt med tilfellet Julian Assange, da hans eventuelle utlevering til USA ville sette en presedens og true journalisters friheter i alle medlemsland».

Det andre endringstillegget uttalte at medlemslandene måtte «vurdere at interneringen og straffeforfølgingen av Julian Assange setter en farlig presedens for journalister, og bli med på anbefalingen fra FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, som den 1. november 2019 erklærte at Mr. Assanges utlevering til USA må forbys, og at han må løslates omgående».

Endringstilleggene ble vedtatt under betingelser der Assanges status som politisk fange er ubestridelig. Han blir fastholdt i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, et anlegg designet for å holde mordere og terrorister, til tross for at han ikke er dømt for noen forbrytelse. Alle Assanges juridiske og demokratiske rettigheter, deriblant hans tilgang til dokumenter som er avgjørende for å forberede hans forsvar og til fritt å få konferert med sine advokater, har blitt tråkket på av et britisk rettsvesen som er fast bestemt på å oversende ham til hans amerikanske forfølgere.

Lovløsheten i operasjonen mot Assange har blitt understreket av avsløringer, dokumenterte i offisielle rettsinnleveringer, om at USA ikke anser ham berettiget til beskyttelser i henhold til det første endringstillegget [First Amendment] av den amerikanske Konstitusjonen, som fastholder ytringsfriheten og pressefriheten. Det er også rapportert at skulle han bli utlevert vil Assange bli internert i USA under spesielle administrative tiltak (SAM) – som er drakoniske forskrifter vanligvis anvendt i terrorismesaker, som praktisk talt forhindrer en fange fra å kommunisere med noen som helst.

Den nakent antidemokratiske karakteren av Assanges forfølgelse har vippet tidligere tilhengere av kampanjen mot ham ut av balanse. Foulkes uttalte at han og hans kolleger «ikke ønsker å se Julian Assange utlevert til USA for å tilbringe århundrer i fengsel».

Den adlede Labour-parlamentarikeren avslørte seg imidlertid som tilhenger av tidligere anstrengelser for å få rammet Assange på falske anklager om seksualforseelser i Sverige. Han uttalte til Guardian: «Jeg gikk inn for at han skulle bli sendt tilbake til Sverige da det var beskyldninger han måtte stå for der, men hva USA angår tror jeg det ville være dype bekymringer dersom han skulle bli sendt dit.»

Denne holdningen – inntatt av flertallet av Labour-MP-er – utgjorde bakromstøtte for USAs bestrebelser for å få ødelagt Assange. De svenske beskyldningene ble brukt av Storbritannia, som opptrådte i samspill med de amerikanske og svenske myndighetene, for å frata Assange hans frihet, omsvøpe ham i juridiske forviklinger og for å sverte hans navn.

Forsøket på å bakvaske Assange som en «sexkriminell» er imidlertid stadig mer uholdbart i kjølvannet av kollapsen av den svenske etterforskningen sent i fjor. I løpet av nesten et tiår ble etterforskningen henlagt tre ganger, og kom aldri ut over den «forberedende fasen». Påtalemyndighetene kom ikke i nærheten av å utstede noen kriminalanklager. Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, har dokumentert femti aspekter ved den svenske regjeringen som syntes å krenke Assanges rettigheter til behørig prosess og formodningen om uskyld.

At PACE har følt seg tvunget til eksplisitt å fordømme forfølgelsen av Assange gjenspeiler ei voksende grunnplanbølge av støtte for WikiLeaks-grunnleggeren, under opptakten til de første britiske utleveringshøringene den 24. februar.

Organet har imidlertid ingen bindende fullmakter over sine medlemsland. Dens anbefalinger og uttalelser kan, og har blitt ignorert, når som helst, og uten konsekvenser.

PACE fører tilsyn med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som kan bli den endelige ankedomstolen for Assange, dersom alle nivå i det britiske rettsvesenet banker gjennom hans utlevering, slik de har signalisert de akter å gjøre. Selv dette organet har imidlertid ingen tvangsfullmakter over noen europeisk stat. USA og landets allierte, medregnet Storbritannia, har gjort det klart at de er villige til å overse internasjonale og nasjonale lover i deres jakt på Assange, som de gjorde da de lanserte den ulovlige 2003-invasjonen av Irak, som formelt ble fordømt av FNs organer.

Forsvarere av demokratiske rettigheter vil ikke fordømme PACEs resolusjon. Historikken viser imidlertid at Assanges frihet ikke vil bli sikret gjennom overlegg fra domstoler, parlamenter eller europeiske forsamlinger. Det som kreves er utviklingen av en politisk massebevegelse som slåss for å blokkere hans utlevering, som del av kampen mot den tiltakende trenden til autoritarisme og til forsvar for alle demokratiske rettigheter.