Mueller-rapporten og kampanjen mot Russland

22 April 2019

Publiseringen av spesialrådgiver Robert Muellers rapport om angivelig russisk innblanding i det amerikanske valget og om angivelig samspill med Trump-administrasjonen, har fått den voldsomme fraksjonskrigføringen innen den amerikanske styringsklassen til å flamme opp igjen.

En redaksjonell lederartikkel publisert av New York Times på fredag kveld viser helt klart, etter to år, hva denne konflikten har dreid seg om. Som World Socialist Web Site gjentatte ganger har insistert vil dominerende fraksjoner av militær-etterretningssapparatet ikke godta noen som helst retrett fra en intensivering av konflikten med Russland, med deres krav kanalisert av Det demokratiske partiet og mediene.

Times’ redaksjonsråds uttalelse er publisert under overskriften «Mueller-rapporten og faren amerikansk demokrati står overfor», og med underteksten: «En fornemmet seier for russisk innblanding utgjør en alvorlig risiko for USA.»

Lederen innledes: «Spesialrådgiver Robert Muellers rapport etterlater vesentlig plass for partisk krigføring over rollen president Trump og hans politiske kampanje spilte i Russlands innblanding i 2016-valget. Men en konklusjon er kategorisk: ‘Den russiske regjeringen blandet seg inn i 2016-presidentvalget på vidtrekkende og systematisk måte.’»

Denne uttalelsen er en underhånden erkjennelse av at Mueller-rapporten ikke belegger mange av de ville påstandene, fremmet av media, deriblant Times, om samspill eller direkte samordning mellom Trumps 2016-valgkampanje og den russiske regjeringen. Det Times imidlertid er mer opptatt av er den underliggende – og ikke mindre ubegrunnede – påstanden, som er at Russland har angrepet «amerikansk demokrati», og at en aggressiv respons er nødvendig.

«Russlands innblanding i kampanjen var kjerneanliggendet Mr. Mueller ble utnevnt til å etterforske,» skriver Times, «og om han holdt seg fra å beskylde Trump-kampanjen for åpent å samarbeide med russerne – rapporten avstår nådig fra å snakke om ‘samspill’, et begrep som ikke har noen mening under amerikansk lov – var han utvetydig om Russlands skyldighet: ‘For det første, Muellers kontor fastslo at Russlands to hovedoperasjoner for innblandingen i det amerikanske presidentvalget i 2016 – sosialmediekampanjen og hacking-og-dumping-operasjonene – var brudd på amerikansk straffelov.»

I hoveddelen av lederartikkelen klager Times over at Trump ikke har tatt denne angivelige innblandingen i amerikansk politikk på alvor. Redaktørene skriver: «Skyldig eller ikke, han må bringes til å forstå at en utenlandsk makt som blander seg inn i amerikanske valg faktisk prøver å forvrenge amerikansk utenrikspolitikk og den nasjonale sikkerheten.»

«Forvrenge utenrikspolitikken ...» Med dette menes de CIA-støttede imperialistoperasjonene i Syria og kampanjen mot Russland selv.

I tillegg til konfliktene om utenrikspolitikken har antiRusslandkampanjen vært rettet inn mot å kriminalisere opposisjon innenlands og berettige et hittil usett angrep på ytringsfriheten, inkludert sensur av internett, med anvendelsen av Google, Facebook og andre sosialmedieforetak, under det absurde påskuddet at russiske onlineoperasjoner er ansvarlige for sosial konflikt innen USA.

Der de gurgler opp de ubegrunnede påstandene fra etterretningsagenturene, som Mueller-rapporten også aksepterer, fordømmer Times «en sosialmediekampanje [utført av Russland] som er ment å oppildne spaltninger i USA». Det er verdt å merke seg at den samme påstanden var akseptert av Trumps justisminister William Barr, der han ved utgivelsen av rapporten på torsdag proklamerte at den viste at Russland hadde engasjert seg i en systematisk kampanje for å «så sosial splid blant amerikanske velgere».

Som om den voksende bølgen av sosial uro i USA, drevet frem av uovertrufne nivå av sosial ulikhet, er produkt av Vladimir Putins ondsinnede inngrep! Dette er rett og slett gjenkomsten av hysterisk McCarthyistisk kommunisthetsing [‘red-baiting’], der det kapitalistisk Russland har inntatt Sovjetunionens plass.

Et spesielt giftig uttrykk for angrepet på demokratiske rettigheter er enigheten, på tvers av alle fraksjoner av den amerikanske styringseliten, om å målrette WikiLeaks. Mueller-rapporten ble fremlagt bare dager etter at det britiske politiet pågrep Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange og den amerikanske regjeringen bekjentgjorde at den var ute etter hans utlevering, for å møte fristløs frihetsberøvelse eller det som verre er.

Times-lederartikkelen gjentar påstanden – igjen, ikke underbygget, men påstått av Mueller-rapporten – om at den russiske regjeringen var involvert i hacking av «Clinton-kampanjen og Den demokratiske nasjonalkomitéen og publiseringen av mengder av skadelig materiale gjennom frontgruppene DCLeaks and Guccifer 2.0, og senere gjennom WikiLeaks».

Times gjentar: «Den virkelige faren Mueller-rapporten avslører er ikke at en president, om med viten og vilje eller ikke, lar en fiendtlig makt utføre skitne triks på hans vegne, men en president som nekter å se at han har blitt brukt til å skade amerikansk demokrati og nasjonale sikkerhet.»

Den legger til: «En fornemmet seier for russisk innblanding utgjør en alvorlig fare for USA. Allerede i dag arbeider flere amerikanske byråer i partnerskap med teknologibransjen for å forhindre innblanding i valg i fremtiden.» Det vil si, Google og Facebook har allerede innført vidtrekkende tiltak for sensurering av internett. «Men Kreml er ikke den eneste fiendtlige regjeringen som spiller rundt i Amerikas cyberspace – Kina og Nord-Korea er to andre som skjærper sine cyber-arsenaler, og de kan også bli fristet til å manipulere partistriden for sine formål.» Det betyr, videre tiltak må til.

Her har vi kombinert de to gjensidig-relaterte tvillingformålene til alle fraksjoner av styringsklassen – å intensivere krig, ikke bare mot Russland men også mot Kina, og å undertrykke sosial opposisjon.

Times avslutter med å rekke Trump og republikanerne ei olivengrein. Redaktørene skriver: «De to partiene er kanskje ikke enige om Mr. Trumps skyldighet, men de har allerede funnet et visst månn av felles grunn med sanksjonene de har pålagt Russland over landets innblanding i kampanjen. Nå kunne de berettige den betydelige tiden og kostnaden for spesialrådgiverens granskning, og samtidig demonstrere at spaltingen av amerikansk politikk ikke er terminal, ved å gjøre det klart for Russland og andre fiendtlige krefter at den demokratiske prosessen, i USA og hos landets allierte, er absolutt forbudt terreng for utenlandsk hemmelig manipulering, og at enhver som skulle prøve seg vil få en høy pris å betale.»

Der har vi det, som man sier, rett fra hestens munn. Opposisjonen fra demokratene og deres tilknyttede medieutløp mot Trump-administrasjonen, handlet aldri om dens høyreorienterte og fascistiske politikk, dens ulovlige og ukonstitusjonelle agenda, eller om dens autoritære styringsmetoder, men om bekymringer for at han har undergravet det som anses som amerikansk imperialismes sentrale geostrategiske interesser.

Hva angår styringsklassen – og her snakker vi om både demokratene og Trump-administrasjonen – skal den «høye prisen» bæres ikke bare av den amerikanske styringsklassens utenrikspolitiske rivaler i utlandet, men også av arbeiderklassen på hjemmebanen.

Joseph Kishore