Hundrevis av journalister fra hele verden underskriver åpent brev med krav om løslatelse av Julian Assange

Av Oscar Grenfell
10 December 2019

Hundrevis av journalister og mediearbeidere fra alle klodens hjørner har satt sine navn under et lidenskapelig åpent brev som krever ubetinget løslatelse av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange og en umiddelbar «slutt på den juridiske kampanjen som blir ført mot ham, for forbrytelsen å ha avslørt krigsforbrytelser».

De hittil 490 underskriverne [per mandag ettermiddag] inkluderer WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson, den verdenskjente gravejournalisten John Pilger og Daniel Ellsberg, varsleren som publiserte Pentagon Papers som avslørte Vietnamkrigens fullstendige kriminalitet.

På vegne av World Socialist Web Site er brevet signert av styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd David North, og av andre ledende WSWS-reportere.

Den kraftfulle appellen vitner om den useriøse og lovløse karakteren av Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsling av Assange i Belmarsh Prison. Den gjør det klart at forsøket fra den amerikanske administrasjonen til president Donald Trump på å rettsforfølge ham på 17 anklagepunkter etter spionasjeloven for å få fengslet ham for livstid, av prinsippfaste journalister blir ansett som et frontalangrep på pressefriheten og som en dyster trussel og fare for deres egne rettigheter.

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange hilser supportere fra balkongen ved den ekvadorianske ambassaden i London. [Foto: AP Photo/Frank Augstein, arkivfoto]

Journalistenes stillingstaken etterfølger det åpne brevet fra mer enn 65 eminente leger og medisinere sendt til den britiske innenriksministeren i forrige måned, der de fordømte nektingen av relevant medisinsk behandling for Assange, og som advarte for at han kan dø i fengsel. Det sammenfaller også med en uttalelse fra ei gruppe internasjonale advokater som dokumenterer illegaliteten av den USA-ledede forfølgelsen av Assange, og oppfordrer til at han øyeblikkelig må løslates.

Disse initiativene avslører at utenfor myndighetenes, etterretningstjenestenes og medieforetakenes utsøkte kretser, som har stått i front for den ni-år-lange kampanjen mot Assange, er verdensopinionen for WikiLeaks-grunnleggeren og mot hans forfølgere.

Journalistenes brev erklærer: «Denne saken står ved kjernen av prinsippet om ytringsfrihet. Dersom den amerikanske regjeringen kan rettsforfølge Assange for å ha publisert klassifiserte dokumenter, da kan det rydde veien og gjøre det mulig for regjeringer å kunne rettsforfølge journalister hvor som helst, som er en alarmerende presedens for pressefriheten over hele verden.»

Brevet erklærer i utvetydige ord: «I et demokrati kan journalister avsløre krigsforbrytelser og tilfeller av tortur og overgrep, uten å måtte gå i fengsel. Det er selve pressens rolle i et demokrati.»

Brevet gjennomgår de gjentatte funnene fra FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse om at Assange effektivt sett var utsatt for de britiske myndighetenes illegale internering der de beleiret den ekvadorianske ambassaden, hvor han i 2012 søkte politisk asyl.

Brevet skisserer konklusjonen til Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, som har uttalt at Assanges juridiske og demokratiske rettigheter har blitt tråkket på og at han har vært utsatt for en uforlignelig kampanje av «offentlig mobbing», som har utgjort «psykologisk tortur».

Journalistene skriver: «Vi holder regjeringene i USA, Storbritannia, Ecuador og Sverige ansvarlige for menneskerettighetsbruddene Assange har vært utsatt for.»

De refererer en kraftfull kommentar fra Melzer, som tidligere i år skrev: «Det gikk endelig opp for meg at jeg hadde vært blendet av propaganda, og at Assange ble systematisk baktalt for å avlede oppmerksomheten fra de forbrytelsene han var utsatt for.» FN-embetsrepresentanten pekte på rollen spilt av foretakspressen i demoniseringen av Assange og deres gjentakelser av bakvaskelsene mot ham kokt sammen av etterretningstjenestene.

Av betydning er at mediearbeiderne erklærer: «Assange har levert et fremragende bidrag til journalistikk som er av offentlighetens interesse, for åpenhet og transparens, og for myndigheters ansvarlighet over hele verden.» De gjennomgår noen av de dusinvis av priser han har mottatt for WikiLeaks’ reportasjer. Dette er en kraftfull tilbakevisning av påstandene fra foretaks-hacks [o. anm.: nedsettende henvisning til underdanige skribenter] som har innordnet seg med Trump-administrasjonen ved å hevde at Assange «ikke er en journalist».

Brevet tar også en klar stilling for varslere som blir forfulgt for å ha eksponert regjeringskriminalitet, der det erklærer: «Mr. Assanges rapportering av overgrep og forbrytelser er av historisk betydning, som også bidragene fra varslere som Edward Snowden, Chelsea Manning og Reality Winner har vært, som nå enten er i eksil eller er fengslet.»

Journalistene påkaller kampen som ble ført av den franske romanforfatteren Émile Zola på vegne av Alfred Dreyfus, den jødiske militæroffiseren som ble rettsforfulgt på falske spionasjeanklager ved begynnelsen av det forrige århundre. I 1898 skrev Zola sitt berømte åpne brev «J’Accuse!» der han navnga de ansvarlige for forfølgelsen av Dreyfus.

Journalistenes brev erklærer: «Zolas stillingstaken gikk inn i historiebøkene, og står der fremdeles den dag i dag som eksempel på vår forpliktelse til å bekjempe perversjon av rettsprinsippene og til å holde de mektige til ansvar. Denne forpliktelsen er like nødvendig i dag som noen gang, når Julian Assange er utsatt for regjeringers overtramp og står overfor 17 tiltalepunkter i henhold til den amerikanske spionasjeloven, en lovgivning som også kan dateres tilbake til for hundre år siden.»

Sammenligningen er helt på sin plass. Som for Dreyfus er forfølgelsen av Assange frontet av de mest reaksjonære kreftene i samfunnet, som bruker den som en presedens for å oppheve hele befolkningens grunnleggende rettigheter. Og akkurat som for forsvaret av Dreyfus vil intet mindre enn mobiliseringen av arbeiderklassen og de prinsippfaste tilhengerne av borgerrettigheter, deriblant journalister, kunne sikre Assanges betingelsesløse frihet og få tilbakevist angrepene på demokratiske rettigheter.

Den avsluttende delen av brevet fortjener å bli sitert i sin helhet. Den sier: «Som journalister og journalisters organisasjoner som tror på menneskerettigheter, informasjonsfrihet og offentlighetens rett til å få vite, krever vi den øyeblikkelige løslatelsen av Julian Assange.»

«Vi formaner våre regjeringer, og vi oppfordrer alle nasjonale og internasjonale byråer og våre journalistkolleger til å kreve en slutt på den juridiske kampanjen som blir ført mot ham for forbrytelsen å ha avslørt krigsforbrytelser.»

«Vi oppfordrer våre journalistkolleger til å informere publikum nøyaktig om dette overtrampet mot de grunnleggende rettighetene.»

I et tegn på den enorme globale respekten for WikiLeaks og i erkjennelse av de internasjonale implikasjonene av Assanges forfølgelse, er brevet undertegnet av journalister fra så forskjellige land som Sør-Afrika, Kenya, Namibia, Uganda, Israel, Libanon, Chile, Sri Lanka, Ukraina, Russland, Kina, New Zealand, Australia, Island, Sverige, Italia, Frankrike, Tyrkia, Kroatia, Storbritannia, USA, og mange flere.

Blant underskriverne er personer med flere tiårs erfaring i mediebransjen. I Australia inkluderer dette Kerry O’Brien, styreleder for Walkley Foundation, sammen med gravereporterne Andrew Fowler og Quentin Dempster.

Nåværende ansatte i vesentlige medieorganisasjoner har også signert. I Tyskland deltar ledende personer hos mange av landets mest prominente nyhetsorganisasjoner på initiativet. Dette inkluderer Becker Sven, redaktør for Der Spiegel, og Bastian Obermeyer, leder av undersøkelser i Süddeutsche Zeitung.

Prominente personligheter i progressive og antikrig medier, deriblant Joe Lauria, redaktør for Consortium News, og journalistene Chris Hedges, Mark Curtis, Elizabeth Vos, Nozomi Hayase og mange andre er også underskrivere.

Også tilstedeværende er Anthony Bellanger, generalsekretær i International Federation of Journalists, et globalt forbund med 187 tilknyttede organisasjoner i 140 land, som tilsammen representerer 600 000 medlemmer.

Alle forsvarere for Assange og for demokratiske rettigheter må promotere journalistenes stillingstaken så vidt-og-bredt som mulig. Brevet må sirkuleres på sosialmedier, sendes til alle medarbeidere og distribueres på universitetscampus og i arbeiderklasseområder.

Brevet er ytterligere et uttrykk for at grunnplanbølga av allmenn støtte for Assange, og for fiendtligheten mot hans forfølgelse fra millioner av arbeidere, studenter, unge mennesker og intellektuelle rundt om i verden, nå bryter opp til overflata av det politiske liv.

Denne kjærkomne utviklingen understreker behovet for å intensivere kampanjen til hans forsvar, fremfor alt ved å reise den så vidt-og-bredt som mulig i den internasjonale arbeiderklassen, den mektigste sosiale kraften i verden, som har interesser som er uadskillelige fra en offensiv for å beskytte alle demokratiske og sosiale rettigheter.

Brevet i sin helhet, med tittelen «Speak up for Assange», kan leses her, sammen med den aktuelle listaavundertegnere[som oppdateres et par ganger dagen].