WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson taler på Melbourne forum til forsvar for Julian Assange

Av Eric Ludlow
9 December 2019

Mer enn hundre mennesker overvar en paneldiskusjon til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, arrangert i Melbourne Victorian State Library sist onsdag kveld.

State Library-møtet i Melbourne

Møtet var del av en australsk turné WikiLeaks-sjefredaktør Kristinn Hrafnsson gjennomfører for å bygge støtte for Assange og kreve at den australske regjeringen griper inn for å sikre hans frihet. I løpet av de siste dagene har Hrafnsson talt for ei gruppe journalister fra Den australske statskringkasteren ABC (Australian Broadcasting Corporation), holdt en tale i Den nasjonale presseklubben, og gitt en rekke intervjuer, deriblant til WSWS.

Som et tegn på den økende støtten for Assange fikk han tilslutning i panelet av advokaten og Green-medlem Julian Burnside QC, og akademiker og spesialist i cybersikkerhetsteknologi Dr. Suellette Dreyfus, som også var medforfatter av ei bok sammen med WikiLeaks-grunnleggeren.

Lizzie O'Shea

Ordstyrer for møtet var forfatter og advokat Lizzie O'Shea, som innledet med å påminne om «de nylige raidene på kringkastere og journalister [engelsk tekst] i Australia, så vel som kriminaliseringen av varsling for nettopp den typen journalistikk som har kostet Julian Assange et tiår av hans liv». Hun advarte for «Australias glidning i retning av autoritært styre».

Deretter talte Kristinn Hrafnsson, som bemerket at Melbourne var «WikiLeaks’ fødested».

Hrafnsson fortalte møtet at Assange «er den første journalisten som blir tiltalt på grunnlag av en 101 år gammel spionasjelov – en relikvie fra første verdenskrig ... Den var i dvale i flere tiår inntil Obama-administrasjonen fant den i ei skuff, og begynte å anvendee den for å rettsforfølge varslere.

«Vi sa den gang: ‘Dette er bare begynnelsen, varslere først. Så vil de komme etter journalister.’ Nå har de også krysset den linja, og Julian Assange er den første. Med mindre vi tyr til handling og sier at nok er nok, vil han ikke være den siste.»

Kristinn Hrafnsson taler på Melbourne-møtet

WikiLeaks-redaktøren bemerket at han har «fornemmet at det er økende støtte for Assange» både blant «allmennheten» og «journalister».

Hrafnsson gjennomgikk likhetene mellom Assanges situasjon og Alfred Dreyfus-affæren ved det forrige århundreskiftet. Han bemerket at kampen for å få løslatt den forfulgte franske arméoffiseren begynte med lite antall, som så vokste til en massebevegelse. Hrafnsson sa: «En mengde av én mann på gata som holder opp en plakat, ei gruppe individer som slåss – det er ikke tallene, det er prinsippet. Og jeg fornemmer at antallet nå vokser.»

Under paneldiskusjonen gjennomgikk Suellette Dreyfus noen av Julian Assanges prestasjoner, deriblant at han driftet Australias første frie, offentlig tilgjengelige internettsted, og utviklet programvare for «avviselig kryptografi», basert på åpen kildekode.

Dreyfus snakket om hvordan Assange og WikiLeaks «forvandlet hvordan vi mottar nyheter og informasjon». Eksempler inkluderer den anonyme digitale dropboxen, i vesentlig grad en WikiLeaks-oppfinnelse, som nå brukes av noen av de største medieorganisasjonene i verden, og populariseringen av «data-sett»-journalistikk.

Lizzie O’Shea spurte paneldeltkerne om raidene på journalister og angrep på varslere i Australia.

Julian Burnside sa raidene var et tegn på at «journalistikk er i reelle vanskeligheter i dette landet. Faktisk er vi alle i reelle vanskeligheter.» Han reiste de hittil usette hemmelige rettssakene avholdt i Canberra [engelsk tekst], og erklærte: «Åpen rettsprosess er et særdeles viktig element i ethvert demokratisk samfunn.»

Suelette Dreyfus og Julian Burnside

Hrafnsson understreket at «pressefriheten er under angrep over hele verden». Han sa at «det er en link mellom» arresteringen av Assange og angrepene på journalister i Australia, Brasil, USA og Europa. «Dette er en universell sak,» sa han, og «når én regjering går til slike skritt som her i Australia, da sender den et signal om at det er i orden. Så, som et virus, vil det spre seg. Derfor må vi slåss imot nå, før alt går tapt.»

Hrafnsson refererte fra en samtale han nylig hadde med Daniel Ellsberg, varsleren som lekket Pentagon Papers og med det avslørte kriminaliteten i Vietnamkrigen på 1970-tallet. Den amerikanske administrasjonen til president Richard Nixon forsøkte uten hell å rettsforfølge Ellsberg under spionasjeloven.

Hrafnsson videreformidlet at Ellsberg hadde uttalt: «Dersom jeg sto i min kamp idag, da ville jeg aldri fått se dagslyset igjen.» WikiLeaks-redaktøren kommenterte: «Når vi reflekterer over fortiden, tror vi vanligvis at vi har kommet oss fremover. Men vi er faktisk dårligere stilt nå enn på høyden av Nixon-perioden.»

O’Shea spurte Hrafnsson om tidsramma for Assanges sak. Hrafnsson sa: «Vi kan få se en juridisk kamp på mellom to-til-tre år.» Han sa at han har full tillit til Assanges juridiske team, men understreket at Assange ikke ville få noen rettferdig rettssak i britiske domstoler: «Jeg har vært i rettssalen. Jeg har sett hvordan svertingen av hans navn har sivet inn i dommernes hoder. Det kommer ikke til å bli en rettssak som blir vunnet på lovens grunn, fordi loven er på Julian Assanges side. Dette er en politisk sak. Han er en politisk fange.»

Diskusjonen ble deretter åpnet for spørsmål fra publikum.

Spørsmålene strakk seg fra Assanges sak til pressefrihetens skjebne rundt om i verden, og til WikiLeaks’ siste utgivelser.

En deltaker fra publikum leste opp en seksjon av det åpne brevet [original tekst, publisert på engelsk; norsk oversettelse her] som nå er signert av over 90 leger, til forsvar for Julian Assange. Etter dette ba en reporter fra World Socialist Web Site Hrafnsson om å kommentere betydningen av dette kraftfulle initiativet tatt av medisinsk fagpersonell.

Hrafnsson sa at brevet hadde en «enorm innvirkning» for å hjelpe mennesker over hele verden «til å forstå alvoret i situasjonen» Assange står overfor. Han la til at «journalister har en tendens til å tilsløre» fakta rundt Assange. Hrafnsson refererte til sine møter med journalister i Australia, hvor han hadde fortalt dem: «Dere har en plikt til å rapportere fakta. Dere har en plikt til å pakke ut situasjonen og tolke den riktig, fordi dere er medskyldige i å gjøre det galt.»

Rosie

Dreyfus sa at hun var «veldig skuffet» over at Peter Greste, den australske journalisten som var fengslet i Egypt fra 2013 til 2015, skrev at Assange ikke er journalist fordi WikiLeaks ikke redigerer dokumenter før de publiserer dem. Hun sa at Greste «opererte med feil fakta» og burde ha «rettet det opp».

WSWS-reportere snakket med noen av de fremmøtte.

Rosie, som er student ved universitet RMIT, har fulgt Assange siden 2010 da hun som 12-åring snek seg hjemmefra for å delta på et pro-Assange stevne.

Hun fordømte «bakvaskingen» som har blitt publisert for å sverte Assanges navn, og sa at «USA så ham som en trussel på grunn av all informasjonen han kunne få tilgang til, og som WikiLeaks kunne få tilgang til og publisere.»

Phoebe

Phoebe, som jobber under et mellom-år, sa: «Jeg mener det er viktig at alle er bevisste på hva som faktisk foregår, og forstår viktigheten av å ha en utgiver som WikiLeaks som publiserer sannheten og ikke er partisk på noen måte. Det er viktig at folk forstår hva som skjer mellom USA og Kina, og hvilke eventuelle bakenforliggende motiver de måtte ha.»

David Bradbury

David Bradbury, en kjent dokumentarfilmskaper, sa: «Jeg har dekket krigssoner i Nicaragua, Midtøsten. Jeg har vært i Øst-Timor og sett hva CIA og amerikanerne gjør der.» Han bemerket den «fysiske og mentale» torturen av Assange, men var optimistisk med hensyn til «å komme til dette møtet, og få se og høre at andre mennesker bryr seg, og sparker opp røre om det».