Wall Street Journal etterforskning bekrefter at Google opererer sensursvarteliste

18 November 2019

En etterforskning utført av Wall Street Journal har bekreftet mange av de sentrale påstandene World Socialist Web Site fremsatte i 2017 angående Googles sensur av internett.

I en omfattende artikkel publisert fredag konkluderer Journal med at selskapet, stikk i strid med Googles gjentatte påstander, opprettholder svartelister over individuelle nettsteder og intervenerer direkte for å manipulere individuelle søkeresultater.

World Socialist Web Site rapporterte den 27. juli 2017 at endringer i Googles søkealgoritme, internt kalt «Project Owl», hadde drastisk redusert søketrafikken for venstreorienterte, antikrig og progressive nettsteder.

WSWS baserte sine påstander på Googles offentlige erklæringer om at de forsøkte å «bringe til overflata mer autoritativt innhold» og nedgradere «alternative synspunkter», så vel som på detaljerte data fra WSWS’ analysesystemer og på data besørget av andre nettsteder og offentlig tilgjengelige web og søketrafikkvurderere.

Basert på disse datapunktene konkluderte WSWS med at Google opererte ei svarteliste med opposisjonelle nyheter, med den overordnede konsekvens å begrense tilgangen til venstreorienterte og antikrignettsteder.

WSWS var et sentralt mål for dette initiativet. Som vi forklarte: «Google har kuttet linker mellom World Socialist Web Site og de 45 mest populære søkebegrepene som tidligere førte lesere til WSWS. Den fysiske sensuren Google har implementert er så omfattende at av de 150 beste søkebegrepene som så sent som i april 2017 koblet WSWS med lesere, gjør 145 ikke lenger det.»

Den 25. august 2017 publiserte David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, et åpent brev til Google med følgende påstand:

Sensur av denne skala er politisk svartelisting. Den åpenbare hensikten med Googles sensuralgoritme er å blokkere nyheter som selskapet ikke ønsker rapportert, og å undertrykke meninger dere ikke er enige med. Politisk svartelisting er ikke en legitim handling, hva enn er Googles rettigheter som et kommersielt foretak. Det er et grovt misbruk av monopolistisk makt. Det dere gjør er et angrep på ytringsfriheten.

Disse påstandene har blitt dramatisk bekreftet av Wall Street Journal-etterforskningen. Deres rapport konkluder:

Til tross for at de offentlig benektet det opererer Google svartelister for å fjerne visse nettsteder, eller forhindre andre fra å vises i visse typer resultater. Disse tiltakene er adskilt fra de som blokkerer nettsteder som påkrevd av amerikansk eller utenlandsk lovverk, for eksempel de som inneholder barnemishandling eller er brudd på opphavsretten, og fra endringer som er designet for å nedgradere spamnettsteder, som prøver å spille systemet slik at de blir høyere rangert i resultatene.

Journal-rapporten fortsatte med å underbygge sin påstand om at selskapets handlinger var i strid med deres offentlige uttalelser:

Google har sagt i kongresshøringer at de ikke anvender svartelister. Spurt under en høring i 2018 om Google noen gang hadde svartelistet et «selskap, ei gruppe, et individ eller en nyhetskilde ... av politiske årsaker» svarte Karan Bhatia, Googles visepresident for offentlig politikk: «Nei, ma’am, vi anvender ikke svartelister/hvitelister for å påvirke våre søkeresultater», ifølge transkripsjonen.

Men avisas granskning konkluderte med at Google tar «det selskapet kaller ‘manuelle grep’ mot visse nettsteder», og legger til: «Selskapet kan også svarteliste et nettsted, eller fjerne det helt.»

Journal-rapporten argumenterer for at Ben Gomes, «en av Googles tidlige søk-direktører», var en tidlig talsmann for direkte, manuell intervensjon over søkebegrep. Det var Gomes som kunngjorde det som senere skulle bli kjent som «Project Owl» i et blogginnlegg den 25. april 2017, under tittelen «Våre siste kvalitetsforbedringer for Søk».

I det blogginnlegget hevdet Google at deres bestrebelser for å fremme «autoritative» nyhetskilder var en forlengelse av deres forsøk på å bekjempe forsøk på å «‘spille’ våre systemer for å kunne vises høyere i søkeresultatene.» Men Wall Street Journals etterforskning avslører at denne påstanden er et totalt bedrageri.

«Det er denne ideen om at søkealgoritmen er nøytral og går ut og finkjemmer nettet og kommer tilbake og viser hva den fant, og det er total BS,» refererer avisa en ikke-navngitt tidligere direktør. «Google håndterer spesialsaker hele tiden.»

Rapporten dokumenterer hvordan selskapet vedlikeholder sine svartelister:

Ingeniører kjent som «vedlikeholdere» er autorisert til å lage og godkjenne endringer i svartelister. Det tar minst to personer å gjøre det; én person lager endringen mens nummer to godkjenner den, ifølge personen som er kjent med saken.

Journal gjennomgikk et utkast til retningslinjedokument fra august 2018, som skisserer hvordan Google-ansatte skal implementere en «antifeilinformasjon»-svarteliste som skulle forhindre visse utgivere fra å vises i Google News og andre søkeprodukter.

Journals rapport fortsetter:

Googles kultur for offentlig å motsette seg forlangender om å endre resultater har avtatt, sa nåværende og tidligere ansatte. For noen år siden avviklet selskapet et globalt team med fokus på ytringsfrihetsspørsmål, som blant annet offentliggjorde selskapets juridiske kamper for å slåss mot endringer av søkeresultater, delvis fordi Google hadde tapt flere av disse slagene i retten, ifølge en person som er kjent med endringen ... «Fri ytring var ikke lenger en vinner,» sa personen.

Wall Street Journals etterforskning reiser alvorlige spørsmål om New York Times dekningen av Googles sensur. Etter at Times publisert en rapport den 27. september 2017 på forsida av avisas næringslivsdel om WSWSs åpne brev som protesterte på Googles sensur, som også omfattet et intervju med David North, gikk Times hen til å forsøke å diskreditere beskyldninger om at Google utførte politisk sensur.

I en oppfølgingsartikkel forsøkte Daisuke Wakabayashi, som gjennomførte intervjuet med North, å hvitvaske Googles sensurregime, og var ekko av selskapets egennyttige benektelser uten noen seriøs undersøkelse av fakta. Wakabayashi skrev: «Google sa at politisk ideologi ikke var en faktor i noe aspekt av deres søkeresultater. Google sa at hvorvidt en bruker er konservativ eller liberal ikke er del av informasjonen som er innsamlet av selskapet, og at de ikke kategoriserte nettsider etter politiske tilbøyeligheter.»

Også dette var et bedrageri. Googles beslutning om hvilke nettsteder som var «autoritative» var klart og tydelig politisk.

I 2018 etablerte Google et «nyhetsinitiativ» for å «Rydde opp i falske nyheter», som New York Times rapporterte. Blant deres partnere er New York Times, Washington Post og Guardian, som alle sirkulerte falske uttalelser fra Bush-administrasjonen angående såkalte «masseødeleggelsesvåpen» i Irak, blant utallige andre løgner.

Googles uttalelser om å markedsføre «autoritative» nyhetskilder er et kodeord for å markedsføre nyhetskilder som støtter amerikansk utenrikspolitikk og løgnene som ligger til grunn for den, fordi som Journal skriver: «Søk er et nullsumspill: En endring som bidrar til å heve ett resultat, skyver uunngåelig et annet ned.»

Bortsett fra den første rapporten i New York Times og en rapport skrevet av Matt Taibbi i Rolling Stone, ignorerte de aller fleste foretaksnyhetskilder ganske enkelt WSWS’ rapportering.

Men som man kan merke seg forfattet WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, før han ble kneblet og arrestert, et brev til et online-arrangement organisert av WSWS der han advarte om farene ved internettsensur. Brevet erklærte:

Mens internett har ført til en revolusjon i menneskers evne til å utdanne seg selv og andre, har de resulterende demokratiske fenomenene rystet de eksisterende etablissementene til deres kjerner. Google, Facebook og deres kinesiske ekvivalenter, som er sosialt, logistisk og finansielt integrerte med eksisterende eliter, har forflyttet seg for å få gjenopprettet diskurskontrollen ... Jeg berømmer WSWS for å rette oppmerksomhet mot dette fenomenet.

I løpet av de tre årene siden Google kunngjorde sine bestrebelser for å begrave «alternative synspunkt», har sensurpådrivet fra vesentlige teknologiforetak bare blitt intensivert. Med flere masse-slettinger har Facebook og Twitter fjernet venstreorienterte brukerkontoer og sider med millioner av følgere.

Forrige måned kunngjorde Twitter at de ville forby all politisk reklame på deres plattform, mens Facebook til tross for Mark Zuckerbergs erklæringer om at de ikke vil utføre politisk sensur, kunngjorde at de ville fjerne alle innlegg som inneholder navnet på den angivelige CIA-«varsleren» i Trump-riksrettutredningen.

Motivasjonen for de uopphørlige bestrebelsene på politisk sensur fremmet av alle fraksjoner av det politiske etablissementet er deres frykt for veksten av arbeiderklassens opposisjon over hele verden, som henger sammen med det voksende publikummet for sosialisme.

Andre Damon