Morales’ parti MAS i samtaler med kuppregimet i Bolivia om å få stagget uro

Av Bill Van Auken
18 November 2019

Samtidig som massedemonstrasjoner fortsatte i hovedstaden La Paz og på tvers av hele landet, har ledere for partiet MAS, Bolivias veltede president Evo Morales’ Bevegelse for Sosialisme [Movimiento al Socialismo], gått til kriseforhandlinger med representanter for kuppregimet som styrtet ham.

Det uttalte formålet med disse diskusjonene – som blir meklet av det katolske hierarkiet som støttet kuppet, sammen med EUs ambassadør til landet som har nektet å fordømme det, og en nyutnevnt utsending fra FN – er å få besørget «pasifiseringen» av Bolivia.

Dét er ingen liten oppgave siden titusenvis av arbeidere, småbønder, indios [innbyggere av urbefolkningsherkomst] og ungdommer fredag fortsatte å strømme inn til La Paz for femte dagen, der de har beleiret Bolivias regjerings utøvende og juridiske hovedkvarterer. Demonstrasjoner og konfrontasjoner med sikkerhetsstyrker har også fortsatt i Cochabamba og andre områder av Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land.

Protestene begynte etter at Morales, hans visepresident i tillegg til presidenten for det bolivianske Senatet – MAS-representanten som nummer tre i arverekken for statsmakt – alle trakk seg fra sine poster forrige søndag etter ei bølge av fascistvold mot MAS-supportere og en fjernsynskringkastet kunngjøring fra landets militærkommando som «foreslo» at Morales skulle trekke seg. Dagen etter flyktet Morales, visepresident Álvaro García Linera og andre, til asyl i Mexico.

Den bolivianske høyresiden, støttet av den amerikanske ambassaden, startet en kampanje for å få fjernet Morales etter 20. oktober-valget, som de hevdet at regjeringen fusket med under opptellingen. Det er ingen tvil om at Morales vant flest stemmer, men høyresiden, støttet av representanter for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) hevdet at resultatene ble manipulert med for å gi Morales den prosentvise ledelsen han trengte over sin høyreorienterte utfordrer Carlos Mesa, for å unngå en andrerunde av valget. Det er ikke fremlagt noe belegg eller bevis for en slik manipulering.

Vrede over Morales’ omgåelse av 2016-referendumet som nektet ham retten til å stille for en ytterligere periode – etter nesten 14 år ved makten – ga kuppkampanjen en viss folkelig base, særlig blant Bolivias middelklassesjikt.

Ifølge pressemeldinger har den såkalte «dialogen» mellom MAS og kuppregimet også inkludert Adriana Salvatierras deltagelse, senatspresidenten som gikk av under påtrykk, og som deretter ble avvist av politi og høyresidens bøller da hun forsøkte å komme tilbake til parlamentsbygningen sammen med andre av partiets parlamentarikere.

På den andre siden er det Jerjes Justiniano, kabinettminister i den «midlertidige» regjeringen. Han er også advokaten til Luis Fernando Camacho, en fascistisk forretningsmann og kristen evangeliker som hadde tilsyn med mye av den høyreorienterte volden og som har fremstilt kuppet som et hellig korstog mot landets urbefolknings «satanistiske» tradisjoner. Carlos Mesa, Morales’ valgutfordrer, har tilsluttet seg diskusjonene som «observatør», sammen med andre figurer fra den bolivianske høyresiden.

Hovedmålet med samtalene er å stagge masseuroen og sette scenen for et nytt valg innen 90 dager. MAS-representantene har også bønnfalt om garantier for at embetsrepresentanter fra Morales-regjeringen ikke blir forfulgt, og for at partiet får lov til å stille kandidater.

Kravet om at Morales skulle få vende tilbake til Bolivia og kandidere for gjenvalg ble tilsynelatende trukket konfrontert med høyresidens veto. Morales selv sa til Reuters i Mexico: «For demokratiets del, dersom de ikke vil jeg skal delta, har jeg ikke noe problem med ikke å delta i et nytt valg.»

Jeanine Áñez, den lite kjente høyreorienterte opposisjonssensatoren og innbitte urbefolkningsrasisten som ikke-konstitusjonelt ble installert som «midlertidig president» etter utskyvingen av Morales, sa på fredag at dersom han skulle returnere til Bolivia ville han møte kriminalanklager for valgsvindel. Angående MAS la hun til at det ville være opp til domstolene å avgjøre om partiet skulle få delta i et nytt valg.

Uttalelsen var en av en rekke ekstreme høyreorienterte trusler utstedt av kuppregimet, som har advart for at journalister kan bli arrestert for «oppvigleri» og har iverksatt ei heksejakt mot kubanere og venezuelanere som oppholder seg i Bolivia, deriblant beordring om utvisning av hundrevis av kubanske leger som besørger medisinske helsetjenester for de fattigste delene av befolkningen.

I skarp kontrast til den kampberedte reaksjonen mot kuppregimet fra den bolivianske befolkningen, har MAS i all vesentlig grad kapitulert for maktusurpasjonen. Etter å ha blitt forhindret fra å komme inn i parlamentbygningen ble MAS’ senatorer og medlemmer av Representantkammeret – hvor de innehar to tredjedeler av plassene – gitt tiltrede på torsdag. De stemte for en ny senatspresident, heller enn å gjeninnsette Salvatierra som konstitusjonelt ville etterfulgt Morales som president. De stemte heller ikke over Morales’ egen fratredelse, som de hadde den konstitusjonelle fullmakt til å avvise og omgjøre.

Áñez’ selvutnevnelse som «midlertidig president» ble utført i nærvær av et mindretall av høyresidens parlamentarikere, fascistopposisjonen anført av Camacho og militærkommandoen, uten juridisk grunnlag. MAS har gitt denne illegitime presidenten og marionetten av amerikansk imperialisme en de facto anerkjenning.

Denne underkastelsen for et høyreorientert USA-støttet kupp er ikke et spørsmål om personlig feighet, men snarere et uttrykk for de reelle klasseinteressene MAS representerer. Til tross for partiets «sosialistiske» retorikk hadde Morales’ MAS-regjering inngått en strategisk allianse med de transnasjonale foretakene som er involverte i utvinningen av landets energi- og mineralressurser, så vel som med jordbruksoligarkiet, om å anvende en-liten-del av formuen skapt av råvareboomen for å kunne yte en minimal sosialbistand til Bolivias fattige masser.

Det pågående masseoppsvinget mot kuppet i Bolivia reiser en voksende trussel mot kapitalistinteressene. Protestene bare fortsetter å vokse, etter å ha etterlatt minst et dusin døde, over 500 sårede og hundrevis flere arrestert.

Protestblokkader har brakt veitrafikken i Bolivia til så-godt-som stillstand og har forhindret tusenvis av trailere fra å få brakt varer til avstengte byer. Bønder har sverget at de vil slutte å sende mat til La Paz og andre bysentre. Og mest skadelig av alt er at distribusjonen av bensin, diesel og naturgass, som anvendes for å besørge mye av landets industrisektor, har blitt avbrutt fra hovedanlegget til det statlige energiselskapet YPFB, i Senkata utenfor El Alto, som er blokkert av demonstranter. Gassrørledningen mellom Carrasco og Cochabamba har også blitt avskjært.

Bolivias Industrinasjonalkammer (CNI) meldte fredag en frenetisk oppfordring til YPFB om å «delta med aller største hast til repareringen av Carrasco-Cochabamba gassrørledningen for å forhindre en lammelse av industrielle produktive aktiviteter».

Gass- og dieselbeholdning når lave nivå i La Paz, i tillegg til matforsyninger.

Forbundet av Bolivias privatnæringer (CEPB) meldte en uttalelse som ønsket installeringen av Áñez som «midlertidig president» velkommen, mens de krevde at regjeringen måtte opprette «betingelser for pasifisering og normalisering av landets aktiviteter». De la til at det var viktig at «sikkerhet» gjenopprettes, for at Bolivia kan projisere «et image av et land som er en god destinasjon for investeringer, både nasjonale og utenlandske».

Disse kapitalistelementene oppfordrer til at masseprotestene skal druknes i blod. Foreløpig har ikke sikkerhetsstyrkene vist seg i stand til å fullføre det formålet. I flere tilfeller har tropper nektet å utføre ordrer om å få lagt ned demonstrasjoner.

Morales’ kneling for kuppregimets diktater og hans parti MAS' forhandlinger om vilkårene for en «ryddig overgang» bistår til å bane vei for den slags blodbad som det bolivianske oligarkiet og amerikanske imperialisme krever.