Folkelig motstand vokser mot kuppet i Bolivia

Av Andrea Lobo
16 November 2019

Titusenvis av arbeidere marsjerte på torsdag de 24 km mot hovedstaden La Paz fra høyplatåområdet El Alto, som i overveiende grad består av arbeiderklassen og urbefolkning, med krav om fjerningen av kuppregimet som har tilranet seg makten i Latin-Amerikas fattigste land. Demonstrantene konfronterte den militære undertrykkingen ut over kvelden og inn i natta.

Jeanine Áñez, den høyreorienterte visepresidenten i nasjonalforsamlingens øvre kammer Senatet, utropte seg selv til president og oppnevnte et ytrehøyrekabinett, og en ny militærledelse for å organisere undertrykkingen av den voksende motstanden mot det USA-støttede kuppet som på søndag styrtet regjeringen til president Evo Morales.

Arbeidere og småbønder marsjerer i La Paz [Foto: AP Photo/Natacha Pisarenko]

En arbeider av urbefolkningsherkomst ga uttrykk for utbredte sentimenter blant de som protesterte i El Alto, der han fortalte en reporter: «Vi er her og vi slåss fordi vi aldri mer vil ydmyke oss og knele for disse transnasjonale foretakene som alltid kontrollerte og ydmyket oss, helt til i dag.»

COB, Bolivias arbeidersentral og landets viktigste fagforeningsforbund, som sist søndag ba Morales om å trekke seg, truet på tirsdag med å kalle for en fristløs generalstreik dersom ikke Áñez-regimet «gjenoppretter den konstitusjonelle orden innen 24 timer». Fagforbundet har imidlertid ikke kommet med noen ytterligere kunngjøring.

Den tamme responsen fra Morales, hans tidligere regjerende parti MAS [Movimiento al Socialismo; Bevegelsen for sosialisme] og dens innordnede institusjoner som COB, har avslørt deres frykt for at et opprør mot kuppet ville omdannes til en politisk bevegelse for å styrte den kapitalistiske orden som de har forsvart i 14 år.

Morales, som ble sneket ut av Bolivia av det meksikanske luftforsvaret, der han unnslapp en arrestordre og trusler fra høyreekstreme grupper, har nå kalt for «samtaler med de fire partiene i Kongressen», deriblant de som gjennomførte kuppet. Han har tilbudt seg å returnere til Bolivia for å bistå til å «roe ned landet», og har oppfordret til pavens intervenering.

Høyreorienterte bøller og politi blokkerte på onsdag medlemmer av det bolivianske Senatet, deriblant senatspresident Angela Salvatierra fra MAS, fra å komme inn i nasjonalforsamlingen. Salvatierra hadde under press fra militæret kunngjort sin oppsigelse, og fulgt eksemplet satt av Morales og hans visepresident, og med det ryddet veien for at Áñez kunne utrope seg til president uten noen bekreftelse fra den lovgivende nasjonalforsamlingen, der MAS har flertallet av plassene.

Tidlig på torsdag samlet MAS-parlamentarikere seg og valgte Sergio Choque som president for underhuset – Representantkammeret. Choque er nasjonalforsamlingsrepresentant for El Alto, med bakgrunn i Forbundet av nabolagsråd (FEJUVE), byen som i vesentlig grad har ledet antikupp-protestene. Han oppfordret først «alle mobiliserte sektorer om å roe seg», og promoterte deretter et lovforslag som beordret militæret å returnere til deres brakker – et forsøk på å så illusjoner om at militæret ville adlyde de kreftene de nettopp veltet.

Morales berettet om sin flukt til [den spanske avisa] El País der han uttalte at «USA ringte til utenriksministeren for å formidle til meg at de kunne ta meg hvor som helst. Det forundret meg.» Han valgte asyltilbudet fra Mexico, med det overbevise ikke Perú som nektet å la Morales anvende deres luftrom for å fly dit. Til slutt sa de høyreorienterte regjeringene i Paraguay og Brasil seg villige til å tilrettelegge for Morales’ flukt.

Kupp-regimet har klargjort bombefly for å overvåke masseansamlinger, anvender stridsvogner og Humvees for å patruljere bysentre, og opprørspoliti på gatene og i helikoptre har skutt med skarp ammunisjon og tåregass inn i protestopptog. Militær- og politikaravaner har terrorisert arbeiderklassenabolag. Lokale nyhetskilder har rapportert på sosialmedier at mange flere er drept i byene rundt La Paz, og at flere nasjonale og lokale radio- og fjernsynsstasjoner har blitt tatt av lufta.

Påtalemyndighetene har erkjent at tre demonstranter er drept siden mandag. Totalt er ti mennesker drept og minst 400 har blitt skadet siden presidentvalget den 20. oktober, som viste at Morales vant med det nødvendige forspranget for å unngå en andre valgrunde.

Kongressen, der MAS har majoriteter i begge kamre, ratifiserte ikke fratredelsene fra Morales, hans visepresident og senatspresidenten. Áñez ble «bekreftet»», ikke av et beslutningsdyktig parlament men av anslagsvis 20 opposisjonssenatorer, omgitt av medlemmer av militæret og den fascistiske høyreorienterte opposisjonen. Dette til tross besluttet Forfatningsdomstolen til fordel for Áñez som landets legitime president.

Washington, som fordømte Morales for å ha «stjålet» valget den 22. oktober, var kuppets hovedinitiativtaker og de første til å anerkjenne Áñez som «interimpresident».

Mange andre kapitalistregjeringer, med omfattende kontrakter i Bolivia, deriblant Brasil, EU og Russland, er imidlertid ivrige etter å videreføre plyndringen av landets enorme gass- og mineralressurser, og har anerkjent Áñez. Sergey Ryabkov, den russiske viseministeren for utenriksrelasjoner, erklærte: «Vi ser alt som gikk forut for maktskiftet som handlinger som tilsvarer et kupp… men det er klart at hun vil bli oppfattet som Bolivias statsleder inntil spørsmålet om å velge ny president er avklart.»

Blant de Áñez har erstattet er Williams Kaliman, sjef for de bolivianske væpnede styrker, som på søndag «foreslo» for Morales å gå av og som på tirsdag hengte presidentemblemet på Áñez. Den argentinske dagsavisa Infobae rapporterte fra «militære kilder» at det var forlangender om at hæren «handlet i gatene mot demonstrantene, som noen befalshavere under Kaliman motsatte seg», som hadde ført til at Áñez utnevnte et nytt lederskap.

Den nye innenriksministeren Arturo Murillo, kunngjorde umiddelbart: «Jeg snakket med den nye forsvarsministeren [Luis Fernando López Julio], en veldig interessant person å samarbeide med. Vi skal ha militæret og politiet på gatene, for å gi folket trygghet ... Alle skyldige i oppvigleri skal fengsles; vi vil forfølge dere.» Den nye kommunikasjonsministeren Roxana Lizárraga, kunngjorde at «rettsstaten vil bli brukt mot journalister eller pseudo-journalister som er involvert i oppvigleri».

I mellomtiden er Jerjes Justiniano utnevnt til ny kabinettminister [o. anm.: embetspost med ansvar for koordinering mellom regjering og nasjonalforsamling], som er advokaten til Luis Fernando Camacho, den fascistisk forretningsmannen fra Santa Cruz som ble ansiktet for antiMorales-demonstrasjonene siden valget. Ytrehøyregrupper ledet av Camacho og valgets presidentutfordrer Carlos Mesa gikk sammen med Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) for å utnytte det én-dag-lange opphøret i bekjentgjøringer av opptellingsresultatene til å påstå det ble utført valgsvindel, uten å presentere noen bevis.

Det USA-baserte Senter for økonomisk og politisk forskning (CEPR) publiserte en rapport i slutten av forrige uke der de sa det endelige resultatet ikke var i strid med trenden før kringkastingene pauset, og hevdet at det ikke er «hverken statistisk belegg eller noe bevisgrunnlag for å bestride stemmeopptellingen».

Da mobile ytrehøyrebander ble observert der de angrep protester av urbefolkningsinnbyggere og forbipasserende i flere byer, anvendte Camacho «antietablissement»-demagogi for å utnytte den voksende sosiale harmen blant sektorer av middelklassen og noen politisk desorientert lag av arbeidere.

Farene presentert av de fascistiske sjiktene elevert av amerikansk imperialisme stilles grelt til skue av både Camacho og Áñez, som lenge har gitt uttrykk for lavlandets grunneiende oligarkis rasistiske synspunkter, som historisk har undertrykt landets urbefolkning, der quetchua- og aymara-talende folkegrupper i hovedsak befolker høylandet, og de spanskættede gjennom århundrer har bestrebet seg på å splitte de undertrykte lag av befolkningen.

«Jeg drømmer om et Bolivia frigjort fra urbefolkningens satanistiske ritualer; byen er ikke for indianere; de burde dra til høylandet eller Chaco [o. anm.: provinsen sørøst mot Paraguay],» erklærte Áñez i en tweet fra 2013, som nylig ble fjernet. I sine protestsamlinger fortsetter Camacho å oppfordre til å frigjøre Bolivia fra «Satan» og «hekseri».