Trump truer med «substansiell» heving av antiKina tariffer

Av Nick Beams
14 November 2019

USAs president Trump har truet med å eskalere handelskrigen mot Kina, med mindre det oppnås enighet om en «fase én»-avtale med Beijing. Trusselen kom i en tale til New York Economic Club på tirsdag hvor han hyllet sin administrasjons politikk og dens «America First»-agenda.

Mellombelshandelsavtalen, som det ble enighet om under forhandlinger i forrige måned, skulle ha blitt undertegnet på det nå avlyste APEC-toppmøtet [Asia-Pacific Economic Cooperation] senere denne uka. Men ingen ny dato er satt, eller noe sted fastlagt for en signering. Det er også tvil om hvorvidt en avtale engang vil bli oppnådd, fordi Kina krever at det må bli en viss tilbakerulling av de eksisterende tolltariffene – et prospekt utelukket av Trump i bemerkninger i forrige uke.

Han forskanset seg på disse kommentarene i sin tale til New York-forsamlingen av foretakssjefer, investorer og bankfolk.

Trump taler til Economic Club of New York

Trump hevdet en avtale med Kina var «nært» forestående, men meldte deretter sin nye trussel om å eskalere de allerede pålagte tolltariffene – en 25-prosent-avgift på varer, hovedsakelig industriprodukter, til en verdi av $ 250 milliarder, og en på 15 prosent for andre varer, til ytterligere verdi av $ 112 milliarder – såfremt en avtale ikke sluttes.

«Jeg sier det til alle: Dersom vi ikke slutter en avtale, da vil vi heve disse tariffene betydelig, de vil bli hevet veldig betydelig,» sa han.

Han la til en advarsel om at dette ville være «tilfelle for andre land som også misakter oss».

Det skuddet var hovedsakelig rettet mot Den europeiske union (EU), over forhandlinger om en handelsavtale der USA ønsker en åpning av europeiske markeder for amerikanske landbruksprodukter – et trekk EU har insistert ikke er på bordet.

Trump-administrasjonen sikret forhandlingene i juli 2018 under trusselen om ilegging av en 25-prosent-tolltariff på bilimport, av «nasjonalsikkerhets»-hensyn, – et trekk som ville ha forødende konsekvenser for den tyske bilindustrien.

Administrasjonen skal i løpet av de nærmeste dagene avgjøre om de vil gå frem med de nye importavgiftene. På nåværende stadium er det forventet at de vil innvilge ytterligere utsettelse, mens de lar trusselen henge i lufta, klar til å bli pålagt med mindre EU gir innrømmelser.

Under forhold som Det internasjonale pengefondet (IMF) har beskrevet som en «synkronisert» global oppbremsing, var det stadig mer tilspissende bikkjeslagsmålet om markeder og profitter veldig klart i forgrunnen for Trumps tale, der han rettet oppmerksomhet på spørsmålet om [den amerikanske sentralbanken] US Fed og dens rentepolitikk.

USA konkurrerer «direkte med land som aktivt kutter rentene» for å forbedre deres posisjon, men Federal Reserve «lar oss ikke spille med i det spillet».

«Vi betaler faktisk høy rente. Vi burde betale den aller laveste renta.»

USA har en «konkurransemessig ulempe» fordi landet ikke følger Den europeiske sentralbanken (ECB) med redusering av rentene til negative nivå.

«Gi meg noen av de pengene, jeg vil ha noen av de pengene,» sa han.

Trump pekte på veksten i aksjemarkedet under hans administrasjon, og bemerket at [børsindeksene] S&P 500 var opp med 45 prosent, Dow med 50 prosent og Nasdaq med 60 prosent, mens han insisterte på at disse tallene burde være høyere.

«Hadde vi hatt et Fed som jobbet med oss, kunne vi lagt til de tallene ytterligere 25 prosent,» sa han.

I et forsøk på å opprettholde valgstøtte fra velgere i industristater fremmet Trump en rekke falske påstander om den amerikanske økonomiens tilstand.

«Vi har avsluttet krigen mot amerikanske arbeidere, vi har stoppet overfallet på amerikansk industri, og vi har igangsatt en økonomiboom som vi aldri har sett maken til,» sa han.

De siste tallene for USAs BNP, bekjentgjort i slutten av forrige måned, viste at den amerikanske økonomien i tredje kvartal bare ekspanderte med 1,9 prosent på årsbasis, ned fra en utvidelse på 2 prosent i andre kvartal, og det laveste nivå siden slutten av 2018. Et av de mest bemerkelsesverdige trekkene i dataene var fallet i faste (non-residential) næringslivsinvesteringer, nå på det laveste nivå siden slutten av 2015.

På årsbasis økte BNP med 2 prosent, det langsomste tempo under Trumps presidentskap og godt under 2018-nivået på 2,5 prosent, som utraderte hans uttalte mål om en vekstrate på 3 prosent.

I sine påstander om den «boomende» amerikanske økonomien fokuserte Trump oppmerksomhet på administrasjonens foretaksskattelettelser. Men realiteten er at mye av disse pengene ikke har gått til en utvidelse av investeringer, enn si heving av lønninger, men har blitt pøst inn i tilbakekjøp av egne aksjer, med det mål å øke aksjekursene og børsmarkedene.

Inneværende år er det forventet at S&P 500 selskaper vil ha anvendt opp mot $ 1 billion på tilbakekjøp av egne aksjer, etter å ha brukt $ 800 milliarder i 2018.

Et av de mest slående uttrykkene for denne prosessen er Apple. Til tross for fallende profittmarginer har Apple økt sin markedsverdi i år med mer enn $ 400 milliarder, til $ 1,16 billioner, med en aksjekurs som hittil-i-år har økt med 65 prosent. I løpet av det siste tiåret har Apple brukt $ 320 milliarder på kjøp av egne aksjer, det største beløpet for noe S&P 500-selskap.

Hva angår Trumps påstander om å ha hevet lønningene for amerikanske arbeidere ble disse motsagt av en detaljert rapport fra Brookings Institution publisert tidligere denne måneden.

Rapporten fant at anslagsvis 53 millioner amerikanske arbeidere i alderen fra 18-til-64 år var lavtlønnsarbeidere, med ei median timelønn på bare $ 10,22 og median årsinntekt på $ 17 950 [NOK 165 359].

Rapporten sa at «stagnerende og utsiktsløst lavtlønnsarbeid er utbredt og utdypende» og «økonomisk vekst har forverret ulikhetene, der de mest utsatte risikerer å bli etterlatt.»

Marcela Escobari, en av rapportens forfattere, fortalte Bloomberg at med den videre utviklingen av automatisering vil situasjonen forverres. «Både industriene som vokser og de som skrumper er lavlønnede», og at tilgjengelig arbeid «kommer til å bli mer lavtlønnsarbeid,» sa hun.