Corbyn nekter å ta opp kampen mot opptrappet falsk «antisemittisme» heksejakt

Av Robert Stevens
13 November 2019

I juni advarte den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo om at Trump-administrasjonen ikke ville tillate en Labour-regjering under Jeremy Corbyn å innta embetet, og han sa de ville «skyve imot» for å forhindre det.

Pompeo kom med sin trussel på en Konferanse av presidenter for vesentlige amerikanske jødiske organisasjoner. Han ble spurt, om Corbyn «blir valgt, ville du være villig til å samarbeide med oss for å gå til aksjon dersom livet blir veldig vanskelig for jøder i Storbritannia?»

Pompeos svar var: «Det kunne hende at Mr. Corbyn klarer å gå spissrotgangen og kan bli valgt. Det er mulig. Dere skal vite, vi vil ikke vente på at han gjør de tingene, før vi begynne å skyve imot. Vi vil gjøre vårt aller beste. ... Det er for risikabelt og for viktig, dessuten er det alt for vanskelig når det først har skjedd.»

Pompeo var god for sitt ord. Den febrile mediekampanjen som brennmerker Corbyn, Labour Party og partiets venstreorienterte medlemmer som fremfor alt antisemittiske, er hans «skyv imot» i aksjon.

Helt siden Corbyns valg i 2015 har Labours høyreorienterte Blairist-fraksjon arbeidet med sionistgrupper, Det konservative partiet og mediene for å portrettere enhver kritikk av Israel og landets brutale krig mot palestinerne som antisemittisme. Det som blir tydeliggjort av Pompeos kommentarer er at denne heksejakta er en PSYOPS-kampanje [o. anm.: psychological operations] som involverer sikkerhetstjenestene fra USA, Israel og Storbritannia.

Den politiske alliansen som denne kampanjen føres gjennom er symbolisert av den ledende Blairisten John Mann, som spilte en kritisk rolle i å drive den Corbyn-allierte Ken Livingstone ut av Labour Party i 2018. Mann ble tildelt en adelstittel for utførte tjenester av statsminister Theresa May, for deretter i september å bli valgt av Boris Johnson til hans nye «antisemittisme-tsar».

Corbyns motstandere er desperate etter å holde saken om antisemittisme på feberhett nivå under generalvalgkampen.

Buzzfeed rapporterte på fredag at Labour-MP Dan Carden – Corbyns skyggeminister for internasjonal utvikling – angivelig hadde endret teksten til Beatles-sangen «Hey Jude» til «Hey Jews», da han sang ombord på bussen på vei tilbake fra Cheltenham hesteveddeløpfestival. Ifølge artikkelen: «Da refrenget kom til ordet ‘Jude’ sang Carden av full hals: ‘Jews, Jews, Jews.’»

Skribenten, «seniorreporter» Alex Wickham, hevdet begivenheten fant sted den 15. mars i fjor, og at «også andre Labour-MP-er var til stede, så vel som PM-er fra andre partier».

Men, som Carden påpekte: «Dette var en buss full av journalister og MP-er. Dersom noen virkelig mente noen antisemittisk oppførsel fant sted, ville de hatt et moralsk ansvar for å ha rapportert det umiddelbart. Likevel fremsettes denne påstanden nå, når et generalvalg er forestående.»

Bare Wickham rapporterte hendelsen, etter å ha sagt ingenting i mer enn 20 måneder, selv om han sier at han satt bak Carden og den tidligere Labour-innpiskeren [‘whip’] Conor McGinn. Slik taushet om en vesentlig politisk skandale er uforklarlig, særlig gitt at Wickham har spilt en sentral rolle i antisemittisme-heksejakta mot Corbyn.

Wickham var nyhetsredaktør for den høyreorienterte bloggen Guido Fawkes, som var kritisk angående publiseringen av påstandene som, rapporterer Forbes «antente Labour Partys pågående antisemittisme-krise».

Overfor slike uforklarlige feiltak hevder nå Rupert Murdochs Sunday Times å ha blitt tilsendt «samtidige» WhatsApp-meldinger «som synes å bekrefte påstander om at Carden sang ‘Hey Jews’ til Hey Jude-melodien under den ståkete bussturen i fjor ... meldinger tilspilt denne avisa detaljerer Carden der han beruset sang ‘ekle’, ‘antisemittiske og homofobiske’ sanger. … Meldingene hevder at Carden og to andre på bussen på et tidspunkt sang: ‘Vi hater de homofile.’»

Så bisarre som anklagene om den endrede teksten er, må man også spørre hvorfor i all verden Carden – som er en åpent erklært homofil MP som konsekvent taler for LGBT-rettigheter – ville være på en buss der han deltok i å synge homofobiske sanger, deriblant «vi hater de homofile»? Det «andre vitnet» har «bedt om å få være anonymt», men det er ingen forklaring på hvorfor.

Blairistene krever også fjerning av den potensielle Labour-parlamentarikeren Zarah Sultana, som ble nominert til å stille for plassen fra Coventry South. Jewish Chronicle innledet heksejakta i forrige uke der de rapporterte at hun i 2016 la ut på Facebook: «Labour-høyre er avskum og gjør meg virkelig kvalm. Er det noen form for diskriminering som de ikke vil gjøre til våpen, for å skåre politiske poeng, som de har gjort tidligere med antisemittisme og nå med homofobi?»

Året før, som svar på en tweet som sa «ikke feir bortgangen av noen person, uansett hva de gjorde», svarte Sultana, med sentimenter som ble delt av millioner: «Prøv å få stoppet meg når slike som Blair, Netanyahu og [George W.] Bush dør.»

Sultana står nå overfor å bli strøket fra nomineringen, og hennes sak skal høres av Labours Nasjonale eksekutivkomité (NEC).

Disse og lignende beretninger ga Natan Sharansky en plattform til å skrive i Sunday Telegraph og erklære at Corbyns «ekstreme antisionisme» som «noen ganger er nesten umulig å skille fra antisemittisme» er av samme slag som den antisemittiske retorikken fra Stalins Sovjetunionen. Sharansky, 71, en tidligere sovjetdissident, er en høyreekstrem sionistisk alliert av Benjamin Netanyahu, med en politisk biografi som viser at motstand mot sionisme er helt legitimt, og ikke antisemittisk. Han har brukt sin lange karriere på å motsette seg enhver innrømmelse overfor palestinerne, oppfordret til landovertakelser i de okkuperte områdene og har beskrevet venstreorienterte israelere som «kollaboratører» med «den nye antisemittismen».

Sultana nedverdiget seg for sine kritikere, og sa hennes kommentarer fra flere år tilbake ble gjort «før narrativet hadde fått det fotfestet det nå har, med avvisningen av dypt følte bekymringer om antisemittisme i partiet som ‘sverting’, der formuleringen ‘gjøre våpen av’ ofte anvendes.»

Hun refererte Corbyn som sin modell, og skrev: «Jeg avviser absolutt det narrativet, og som Jeremy har sagt, mener jeg at de som sier at det «alt er bare sverting» tar feil og bidrar til problemet. Jeg ville ikke brukt formuleringen ‘gjøre våpen av’ i dag og beklager at jeg har gjort det.»

Det trenger neppe å sies at en unnskyldning i Corbyn-stil bare vil sikre at Sultanas dager som en potensiell MP er talte. Corbyn er en politisk feiging som har nektet å forsvare sine egne allierte, og viktigst av alt også partiets grunnplanmedlemmer, stilt overfor ei voldsom, uforlignelig heksejakt.

Under påskudd om å opprettholde «partienhet» med Blairistene har han hatt tilsyn med NECs ekskludering av Livingstone, Jacqui Walker og Marc Wadsworth. Bare forrige uke, mens Corbyn forholdt seg taus, ble Chris Williamson fortalt av partiets pro-Corbyn NEC at han ikke ville være i stand til å stille som MP for hans valgkrets Derby North. Williamson, i likhet med Sultana, hadde bare påpekt at antisemittisme-kampanjen er «proxykriger og bullshit» – «det gjøres våpen av antisemittisme for politiske formål».

Tidligere denne måneden bekreftet USAs president Donald Trump denne vurderingen. I etterkant av trusselen fra Pompeo erklærte han, under et telefon-innringningsprogram kringkastet på radiostasjonen LBCs «Nigel Farage Show» – med ytrehøyre lederen for Brexit Party som programvert – at «Corbyn ville være så dårlig for landet ditt, han ville være så dårlig, han ville ta deg i en så dårlig retning, han ville ta deg med på så dårlige steder.»

LBC, eid av Global, er det største kommersielle radioforetaket i Europa, og spiller en sentral rolle i heksejakta. I november i fjor igangsatte Metropolitan Police en etterforskning av Labour Party over antisemittisme, etter at politikommisjonær Cressida Dick ble overlevert ei mappe med klager da hun opptrådte på et LBC-innringningsprogram. I mars tjente det som berettigelse for at Likestillings- og menneskerettighetskommisjonen åpnet en etterforskning av påstander om at Labour nå var antisemittisk og rasistisk.

Bevisst eller ubevisst er alle som er involvert i antisemittisme-heksejakta involvert i en stat-etterretningsoperasjon.

Corbyn er ikke, og har aldri vært antisemitt. Labour er ikke et antisemittisk parti, og hele den skitne kampanjen er et gjennomskuelig bedrageri. Corbyns feighet i møte med denne heksejakta er beviset, før han noen gang kommer til makten, at han ville opptre som et falskt «venstre» symbol for en høyreorienterte, pro-kapitalistisk, pro-krigregjering og at han ville pålegge alle angrep påkrevd av big business mot arbeiderklassen, like lett som han kaster sine supportere til ulvene.