Bolivias Evo Morales tvunget ut av kupp

Av Andrea Lobo
13 November 2019

Bolivias president Evo Morales fra partiet Bevegelsen for sosialisme (MAS) ble på søndag kveld tvunget av det bolivianske militæret til å trekke seg, i et kupp støttet av USA. Mandag kveld tvitret Morales at han «drar til Mexico», etter at landet hadde innvilget ham asyl.

Etter tre uker med protester etter det omstridte presidentvalget den 20. oktober har imperialistmaktene og deres bolivianske klientelite styrtet regjeringen til Morales. I kontekst av den globale kapitalismens utdypende krise og en gjenoppblomstring av klassekampen internasjonalt, som omfattet nylige massestreiker blant gruvearbeidere og leger i Bolivia, mistet styringsklassen tillit til at Morales og MAS-apparatet kunne opprettholde undertrykkingen av sosial opposisjon.

Til tross for hule oppfordringer om å «bevare demokratiet» støtter den amerikanske regjeringen maktovertakelsen av de mest rasistiske og autoritære bolivianske politikere og statsfunksjonærer, for å få installert et regime som vil slå hensynsløst ned på opposisjonen, med global finans som krever en totalutbytting av Bolivias store og strategiske olje- og mineralressurser, blant andre 70 prosent av de globale litiumreservene.

På mandag kom den amerikanske presidenten Donald Trump med en uttalelse som feiret kuppet og applauderte det bolivianske militæret for å «følge sin ed for å beskytte ikke bare én enkelt person, men Bolivias Konstitusjon». Han gikk videre med å true regjeringene i Venezuela og Nicaragua med samme skjebne, der han avsluttet: «Vi er nå ett skritt nærmere en fullstendig demokratisk, velstående og fri vestlig halvkule.»

Gatekamper og sammenstøt fant sted mandag kveld da tusenvis av bønder og arbeidere fra El Alto og andre regioner rundt La Paz mobiliserte og samlet seg i hovedstaden for å protestere mot kuppet, med rop som: «Nå er det tid for borgerkrig.» Flere politibygninger ble okkupert og deretter påtent i El Alto.

De væpnede styrkene har respondert med aktiveringen av «Plan Sebastián Pagador» for å gjenopprette «fred og stabilitet», som politiet håndhever ved å skyte mot demonstranter med runder av skarp ammunisjon og granater.

Mandag innvilget den meksikanske regjeringen på Morales’ anmodning ham asyl, etter at hans bolig ble påtent og det bolivianske politiet hadde utstedt en arrestordre. Det meksikanske utenriksdepartementet ba de samme bolivianske myndighetene som styrtet Morales om å besørge en «trygg og sikker utreisevei». Regjeringene i Argentina og Brasil bekjentgjorde imidlertid at de ikke ville tillate Morales å anvende deres luftrom.

Sjefen for landets Øverste valgtribunal (TSE), en pro-Morales institusjon, og flere offisielle valgfunksjonærer ble søndag arrestert, mens rundt 20 MAS-politikere har søkt tilflukt og asyl i den meksikanske ambassaden i La Paz.

Gitt begge nasjonalforsamligens presidenters fratredelser, både i Senatet [Senado] og Representantenes hus [‘Cámara de Diputados’], sammen med Morales, vil den neste i rekka være senatsvisepresidenten Jeanine Añez, en opposisjonsfigur.

Luis Fernando Camacho, som har blitt de facto lederen for demonstrasjonene, en ytrehøyre-leder for Borgerkomitéen Santa Cruz – en organisasjon anført av forretningsgrupper – har imidlertid oppfordret for en «junta» som måtte inkludere militæret, og politisjefer. Foretaksmediene har frydefullt etikettert Camacho som «Bolivias Bolsonaro», med henvisning til den fascistiske brasilianske presidenten.

Protester brøt ut over hele landet etter at kringkastingen av valgresultater dagene 20. og 21. oktober ble stanset i 23 timer, fra søndag til mandag kveld. I løpet av denne perioden spratt Morales’ ledelse over motkandidaten Carlos Mesa på andreplass fra 7,87 til 9,36 prosent. TSEs endelige resultat ga Morales 35 000 stemmer over terskelnivået for en 10-prosent-ledelse for å unngå en andre valgrunde.

Morales’ oppslutning falt fra 63 prosent i 2014-valget til denne gangen 47 prosent, der hans parti MAS tapte 21 plasser i Cámara de Diputados og fire i Senado, mens de opprettholdt små majoriteter.

Noen deler av arbeiderklassen deltok i de innledende protestene, blant omfattende bekymringer for valgfusk; men etterhvert som ytrehøyrekarakteren av de politiske partiene og «borgerkomitéene» som ledet protestene ble åpenbar droppet imidlertid mange arbeidere sin støtte. Eksempelvis gikk medisinsk fagpersonell til en nasjonal streik, da de så uroen som en potensiell mulighet til å samle folkelig støtte bak deres krav og forlangender om slutt på nedskjæringer og innstramminger, men streiken ble avsluttet etter bare tre dager.

Sammenstøt mellom demonstranter, regjeringssupportere og politi har etterlatt tre døde, 221 arrestert og 383 såret, derav flere med skuddskader. Pro-Morales fagforeningsbøller var blant dem som var mobilisert mot demonstranter, mens høyreekstreme antiMorales-angripere ble filmet der de banket opp personer av urbefolkningsherkomst. Den 7. november tok demonstranter Patricia Arce til fange, MAS-ordfører i den lille byen Vinto, og beskyldte henne for et av drapene. Hun ble løslatt etter at demonstranter hadde skamklippet og overøst henne med rødmaling.

Morales og MAS responderte med å invitere Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), som allerede før de endelige resultatene forelå hadde krevd en andre valgrunde, for at OAS skulle gjennomføre en «bindende revisjon» av opptellingen. Den amerikanske regjeringen, OAS’ viktigste støttespiller, proklamerte at MAS hadde «stjålet» valget, og EU hadde også oppfordret til en andre valgrunde.

Morales’ beslutning om å la OAS godkjenne eller avvise valgresultatene innebar å plassere hans regjerings skjebne i hendene på det amerikanske utenriksdepartementet. Revideringen ble påbegynt torsdag den 31. oktober.

Mandag den 4. november måtte Morales’ helikopter foreta en øyeblikkelig nødlanding på grunn av mistenkelige mekaniske problemer. I løpet av fredag og lørdag gjorde hele politiavdelinger opprør, deriblant i hovedstaden La Paz, og sluttet seg til antiMorales-protestene. Så bekjentgjorde OAS på søndag formiddag sin foreløpige rapport, med påstand om at 78 av de 333 omtellingsprosessene «viste uregelmessigheter og manipulering», og at «manipuleringen av datasystemene er av en sånn størrelsesorden at de må etterforskes inngående av den bolivianske staten.»

Uten å legge frem korresponderende bevis krevde OAS så nye valg, som måtte overvåkes av en ny valgkommisjon. Kort deretter offentliggjorde den amerikanske utenriksministeren Michael Pompeo en uttalelse som støttet OAS-rapporten, der han la til en uttalelse rettet mot MAS: «For å gjenopprette valgprosessens troverdighet må alle regjeringsrepresentanter og funksjonærer fra enhver politisk organisasjon involvert i de mangelfulle valgene den 20. oktober tre til side fra valgprosessen.»

Morales svarte initielt med en pressekonferanse der han aksepterte nye valg under en ny valgkommisjon, uten å indikere om han ville delta eller når dette valget skulle finne sted. Effektivt sett betydde det at han ville bøye seg for ethvert arrangement forordnet av Washington.

Fagforbundet Bolivias arbeidersentral (COB), som utgjorde et sentralt instrument i MAS-regjeringen, oppfordret da til Morales’ fratredelse. Verdt å merke seg er at Føderasjonen av småbøndenes fagforbund (CSUTCB), som tilhører COB og samlet noen av de viktigste urbefolkningslederne som støttet Morales, forlangte at Morales måtte «råtne i Chonchocoro-fengselet, fordi dette var en svindel og et bedrageri mot aymara-folket».

Flere ministre som fikk sine boliger satt i brann i tillegg til MAS-parlamentarikere trakk seg. Deretter kunngjorde Evo Morales og visepresident Álvaro García Linera sine fratredelser fra Chapare-regionen i det sentrale Bolivia, der Morales begynte sin politiske karriere som fagforeningsfunksjonær.

Under sin kunngjøring fordømte Morales at han ble utsatt for et «kupp av sivile og politiet», og sa at han trakk seg for å unngå ytterligere forfølgelser og vold mot sine støttespillere og seg selv. Samtidig sa han at OAS-rapporten var basert på politiske, ikke tekniske vurderinger, men at han «forsto» og «respekterte det».

Enhver fremtidig rolle spilt av Morales, MAS og deres apologeter vil, som demonstrert av deres vedvarende underdanighet for kravene fra imperialismen og dens institusjoner som OAS, være innrettet på å besørge et demokratisk dekke over den realitet at Bolivias økonomiske og politiske liv er dominert av amerikanske og europeiske finansaristokratier og deres militærmarionetter i landet, mens det ikke er noen seksjon av den bolivianske styringsklassen som evner å slåss mot imperialismen.