Tyskland: Hvordan Hessens myndigheter dekket over NSU og Lübcke-morderne

Av Peter Schwarz
1 November 2019

Andreas Temme, en ansatt av Hessen-avdelingen av den føderale hemmelige etterretningstjenesten BfV [Bundesamt für Verfassungsschutz], opprettholdt en offisiell relasjon til nynazisten Stephan Ernst, den angivelige morderen av byen Kassels distriktspresident Walter Lübcke (CDU) [Den kristelig-demokratiske union]. Dette ble kunngjort av Hessen-regjeringens CDU-innenminister Peter Beuth i forrige uke, til Hessens landsparlaments innenlandskomité.

Beuth utelukket heller ikke en mulig forbindelse mellom Temme og Markus H., som er varetektsfengslet for å ha hjulpet og bidratt til drapet på Lübcke, som ble skutt den 2. juni på terrassen til sitt hjem.

Informasjonen er eksplosiv. Det bekrefter eksistensen av et bredt nettverk, som strekker seg fra den nynazistiske Nasjonalsosialistiske undergrunn (NSU), som er ansvarlig for minst 10 rasistiske drap, til Lübcke-morderne, til den føderale hemmelige etterretningstjenesten (BfV) – med benevnelsen Det føderale kontoret for beskyttelse av forfatningen – og helt inn i de høyeste føderale regjeringskretser.

Landparlamentet i Hessen er nå forventet å nedsette en granskningskomité for å se inn bakgrunnen for Lübcke-drapet. En reell avklaring er imidlertid ikke å forvente fra et slikt utvalg. En tidligere NSU-komité var blitt diktert av delstatsregjeringen, en allianse av CDU og De Grønne, hva den kunne og ikke kunne få å vite.

Som vi nå vet håndterte denne komitéen i februar 2016 også tilfellet Stephan Ernst. På den tiden hadde han blitt nevnt på ei intern liste fra sikkerhetsmyndighetene som en-av-syv relevante nynazister i den nordlige delen av Hessen, og var beskrevet som spesielt voldelig. Likevel, etter Lübcke-drapet tre-år-senere, hevdet den hemmelige etterretningen at Ernst ikke hadde vært iøynefallende på 10 år, og derfor hadde falt ut av den hemmelige tjenestens radar – og derfor ga ingen alarm.

Den direkte koblingen mellom Temme og Ernst bekrefter nå hvor tett relasjonen mellom det høyreorienterte terroristmiljøet og sikkerhetsmyndighetene er, og hvor hardt Hessens delstatsregjering har bestrebet seg for å dekke over dette forholdet.

Andreas Temme er en nøkkelfigur i NSU-komplekset. Hans rolle ble aldri helt avklart, fordi Bundesland Hessens tidligere innenminister og nåværende premierminister Volker Bouffier (CDU) og etterfølgerne i hans tidligere poster, nektet å samtykke til at Temme skulle vitne under NSU-rettssaken, og har definert relevante dokumenter for hemmelighold i flere tiår.

I Hessens hemmelige etterretningstjeneste LfV [Landesbehörde für Verfassungsschutz] var Temme ansvarlig for V-Leute [informanter] på innsiden av det høyreekstreme miljøet. Da Halit Yozgat ble skutt i april 2006 i Kassel, som NSUs niende offer, satt Temme på internettkaféen der drapet fant sted. Selv om han satt ikke-en-gang tre meter fra forbrytelsens åsted, hevdet han ikke å ha sett eller hørt noe, og senere at han ikke hadde lagt merke til liket da han forlot kafeen – noe flere eksperter anser som umulig. Han rapporterte heller ikke til politiet da mediene meldte om drapet.

Da etterforskerne gjennomsøkte hans leilighet fant de mange våpen og nazilitteratur, inkludert en kopi av Hitlers Mein Kampf. Temme, som i sin ungdom ble kalt «Lille Adolf», var åpenbart selv en høyreorientert ekstremist. Men Hessens påtalemyndigheter holdt sin beskyttende hånd over ham. Bouffier, som daværende innenminister, ga ordre om at ingen V-Leute skulle bli avhørt.

Temme måtte senere avlegge edsvorent vitnesbyrd som vitne i NSU-rettssaken i München, og siden for Hessens NSU-granskningskomité. Men siden den hemmelige etterretningstjenesten holdt viktige mapper under lås-og-slå, lyktes det aldri å avklare hans egentlige rolle.

En 230-siders internrapport fra 2012, der Hessens hemmelige etterretning (LfV) oppsummerte sine funn om det høyreorienterte terroristmiljøet over de foregående 20 årene, er av særlig betydning. Den parlamentariske granskningskomitéen fikk bare se 30 sider av denne rapporten, som ble forelagt innenlandsministeriet i en redigert form i 2014.

Resten skulle hemmeligholdes i 120 år! Innenlandsministeriet begrunnet denne uvanlig lange perioden med argument om at ikke bare de mange informantene i det høyreekstreme miljøet måtte beskyttes, men også deres etterkommere. Senere ble denne perioden redusert til 40 år.

Mens delstatens parlament godtok dette sensurstiltaket innmeldte avisa Welt am Sonntag og redaktøren Stefan Aust, som skrev ei bok og mange artikler om NSU-komplekset, en juridisk klage mot hemmeligholdet i oktober 2017. Etter to år med tvister har nå Den administrative domstolen i Wiesbaden besluttet at etterretningstjenesten (LfV) må informere avisa om hvor ofte navnet til den angivelige Lübcke-drapsmannen Stephan Ernst forekommer i den hemmelige rapporten.

Hva dette avslørte er forbløffende. Mens Ernst er nevnt 11 ganger i originalversjonen, forekommer ikke hans navn en-eneste-gang i den endelige versjonen. Hvorfor hans navn ble slettet vites ikke. Andreas Temme er nevnt 6 ganger i originalversjonen, og to ganger i den endelige versjonen. Benjamin Gärtner, en Kassel-nazist som Temme brukte som informant på den tiden, dukker opp 19 ganger i den første versjonen, med bare 6 ganger i den andre.

I løpet av NSU-etterforskningen var det allerede blitt kjent at Temme hadde ringt Gärtner rett før drapet på Yozgats. Informanten med kodenavnet «Gemüse» (Grønnsaker) var den eneste påviste forbindelsen mellom Temme, som representant for den hemmelige etterretningen, og den mistenkte Lübcke-morderen Ernst. Gärtner var en venn av Ernst, hvilket han vitnet om i februar 2016 – tre år før Lübcke-drapet – da som vitne for Hessens NSU-granskningskomité. Da landparlamentarikeren Hermann Schaus fra Venstrepartiet [die Linke] spurte ham om Ernst, sa han at han hadde kjent en Stephan, «som vi kalte NPD-Stephan» – en henvisning til det nynazistiske Nationaldemokratische Partei Deutschlands [Det tyske nasjonaldemokratiske partiet].

Temmes direkte forbindelser til Ernst, som innenminister Beuth nå har innrømmet, viser at hans relasjon til den hemmelige etterretningen var mye tettere enn tidligere kjent. Beuth (CDU) benektet også, som en forsiktighet, at Ernst noen gang hadde jobbet som informant for den hemmelige etterretningen. «Stephan E. var aldri aktiv som informant,» understreket han – en uttalelse som gitt Hessen-regjeringens tidligere informasjonspolitikk styrker mistanken om at det faktisk var tilfelle.

Uansett kan påstanden om at Ernst forsvant fra sikkerhetsmyndighetenes radar i 10 år før drapet på Lübcke ikke lenger opprettholdes. Bare det faktum at han ble nevnt 11 ganger i den interne etterretningsrapporten fra 2012 og at den parlamentariske NSU-granskningskomitéen allerede saksbehandlet ham i 2016, motsier det. Dessuten ble han også alltid sett i høyreorienterte ekstremistkretser. Åpenbart hadde ikke Ernst forsvunnet fra etterretningstjenestens synsfelt, men sistnevnte hadde bevisst tillatt ham å forsvinne. Spørsmålet er hvorfor.

Temme fortsetter å nyte offisiell beskyttelse. I 2007, etter NSU-drapet i Kassel, ble han overført til Kassels regionalråd, som Lübcke ledet fra 2009 til hans attentat. Temme jobber fortsatt der i dag. Da Günter Rudolph, sosialdemokratisk (SPD) delstatsparlamentariker, krevde hans forflytning på grunn av hans tvilsomme relasjon til Lübcke-drapsmannen, avviste både innenministeriet og regionrådet forslaget. «Andreas Temme er en helt vanlig ansatt, som fungerer veldig bra,» uttalte stedfortredende talsperson Harald Merz.

Bouffiers rolle, nå som delstatens premierminister og tidligere som innenminister – i embeter der han som ingen andre har bidratt til å skjule det høyreorienterte terroristnettverkets bakgrunn og dets forbindelser til Forbundskontoret for beskyttelse av forfatningen (BfV) – er fortsatt dunkelt. Ifølge boka Extreme Sicherheit [Ekstrem sikkerhet], som omhandler radikale høyreorienterte nettverk innen statsapparatet, har Bouffier og Temme kjent hverandre personlig siden året 2000. De møtte hverandre i ei uoffisiell «CDU-arbeidsgruppe» innen Hessens LfV – delstatsavdelingen av BfV – ei arbeidsgruppe som møttes regelmessig.