Socialist Equality Party på Sri Lanka stiller kandidat for presidentvalget i november

Av Socialist Equality Party (Sri Lanka)
12 October 2019

Socialist Equality Party, den srilankiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), stiller kandidat i landets presidentvalg som er planlagt for den 16. november. Pariets kandidat er Pani Wijesiriwardena, et mangeårig seniormedlem av partiet og medlem av World Socialist Web Sites Colombo-redaksjon.

Pani Wijesiriwardena

SEP er det eneste partiet på Sri Lanka som baserer seg på sosialistisk internasjonalisme og som slåss for en uavhengig politisk mobilisering av arbeiderklassen mot kapitaliststyret.

Den srilankiske styringsklassen er nedsunket i en dyp politisk krise som er produkt av et systemisk sammenbrudd av verdenskapitalismen, økende geopolitisk rivalisering mellom stormaktene – med USA i sentrum – og faren for en tredje verdenskrig.

Sri Lanka er flettet inn i Washingtons hensynsløse militarisme mot Kina. I løpet av de-fire-siste årene har regjeringen til president Maithripala Sirisena og statsminister Ranil Wickremesinghe integrert Sri Lankas væpnede styrker stadig tettere med det amerikanske militæret.

USA ønsker en militæroverenskoms med Colombo, kalt Status of Forces Agreement, som gir deres militære fri tilgang til landet med etableringen av store militærbaser på øynasjonen. India, som er Kina og Pakistans regionale rival, er nå USAs strategiske partner og har allerede signert omfattende avtaler om militærbaser med Washington.

Presidentvalget på Sri Lanka er blitt kalt samtidig med utbruddet av lønnsstreiker av ikke-akademisk universitetsansatte, jernbanearbeidere, lærere i den offentlige skolen og administrativt myndighetspersonale. Disse kampene er del av den økende motstanden fra arbeidere, studenter og fattige mot innstrammingstiltak diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Sammen med sine søsterpartier i ICFI slåss SEP for å bygge en forent bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen mot det kapitalistiske profittsystemet og faren for krig, på grunnlag av programmet for sosialistisk verdensrevolusjon.

President Maithripala Sirisena kom til makten i januar 2015 i en regimeskifteoperasjon orkestrert av Washington, med bidrag fra India og understøttet av UNP-leder Wickremesinghe [United National Party] og tidligere president Chandrika Kumaratunga.

USA og andre stormakter hadde støttet Rajapakses antidemokratiske metoder og den kommunalistiske [dvs. den etnisitiets- og religionsbaserte] krigen mot separatistbevegelsen LTTE [Liberation Tigers of Tamil Eelam], men motarbeidet hans tiltagende økonomiske forbindelser med Beijing. Washington ønsket å få Sri Lanka brakt i samsvar med sin politiske strategi mot Kina, kalt «pivot to Asia» [‘vippe mot Asia’], en politikk støttet av alle etablissementspartiene, deriblant TNA [Tamil National Alliance], de muslimske partiene og JVP [Janatha Vimukthi Peramuna].

Mens Sirisena-Wickremesinghe-regjeringen forflyttet Sri Lankas utenrikspolitikk til fordel for Washington og New Delhi, står den kontantklemte administrasjonen overfor en økende gjeldskrise. Ute av stand til å overvinne noen av de sosiale problemene den hadde lovet å skulle løse har den hensynsløst pålagt de harde nedskjæringene av sosialutlegg som IMF har krevd.

Disse innstrammingstiltakene har fremprovosert utbredt sosial opposisjon og førte til store valgtap for UNP og Sirisenas fraksjon av SLFP [Sri Lanka Freedom Party] ved lokalvalgene i februar 2018. Tidligere president Rajapakses nyetablerte parti SLPP [Sri Lanka Podujana Peramuna] vant kontroll over øyas fleste lokalråd.

Etter valgene brøt det ut fraksjonskrigføring innen den politiske eliten, der politiske rivaler sloss om hvordan best å få knust den voksende opposisjonen i arbeiderklassen. I oktober i fjor sparket Sirisena plutselig Wickremesinghe som statsminister og erstattet ham med Mahinda Rajapakse, i et forsøk på å danne en «sterk regjering».

Sirisenas kupp mislyktes imidlertid, fordi Washington motsatte seg gjenkomsten av Rajapakse, og landets høyesterett besluttet at presidentens oppløsing av parlamentet var lovstridig.

Til tross for deres fraksjonsstrider grep alle deler av styringseliten til de islamistiske terroristenes bombeangrep den 21. april og anvendte disse til berettigelsen av innføringen av politi-stat-tiltak mot arbeidere og de fattige. Bevis foreligger som viser at de srilankiske forsvarsmyndighetene, så vel som Sirisena, Wickremesinghe og Rajapakse var advart om terrorangrepene på forhånd, men tillot dem å finne sted.

Sirisena utplasserte militæret, med støtte fra alle de parlamentariske partiene, bevæpnet det med drakoniske nødssituasjonsfullmakter, og pisket deretter opp en antimuslimkampanje for å avlede og forvirre befolkningen.

I kjølvannet av terrorangrepene insisterte UNP, SLPP og JVP på at prioriteringen var å forsvare «den nasjonale sikkerheten» ved å styrke militæret og etterretningsapparatet. I presidentvalget prøver nå hvert eneste parti å overgå sine rivaler om hvem som vil pålegge de strammeste lovene. Elitenes respons på gjenkomsten av klassekamp er i alle land en forberedelse for diktatur og fascistiske styreformer.

Sirisena er politisk diskreditert og vil ikke stille i presidentvalget – hans parlamentariske fraksjon av SLFP har falt fra 65 til 15 MP-er, der noen har desertert til SLPP. Men han fortsetter å gjøre alt hva han kan for å styrke militæret.

Etter en langtrukken intern maktkamp valgte pro-marked-partiet UNP sin nestleder Sajith Premadasa som presidentkandidat. Partiet håper at Premadasas forbindelser med deler av det buddhistiske hierarkiet skal tiltrekke seg singalesisk-buddhistiske valgstemmer.

SLPPs presidentkandidat er den tidligere forsvarsminister Gotabhaya Rajapakse, bror av Mahinda Rajapakse. Han er beryktet for den brutale gjennomføringen av krigen mot LTTE, og blir beskyldt for å ha begått krigsforbrytelser de siste årene av konflikten, og også for sin blodige undertrykking av streiker og protester gjennomført av arbeidere og fattige sør på øya.

Gamini Viyangoda og Chandraguptha Thenuwara, som støttet regimeskifteoperasjonen mot tidligere president Rajapakse, har for tiden iverksatt rettslige skritt for å forhindre at Gotabhaya Rajapakse får stille som presidentkandidat. De argumenterer med at den tidligere forsvarsministeren, som fikk amerikansk statsborgerskap etter at han forlot militæret, ikke hadde gitt avkall på sitt amerikanske statsborgerskap, som det kreves av Sri Lankas reaksjonære valglover.

Det juridiske tiltaket kom til prominens etter at bekymringer kom på trykk i vestlige medier om muligheten for at Gotabhaya kunne bli president. Eksempelvis advarte London-baserte Economist Intelligence Unit for at «forholdet til Vesten og India ville lide» og at involveringer med Kina ville tilta skulle han komme til makten.

Det JVP-dominerte valginitiativet NPP [National People's Power] har valgt JVP-leder Anura Kumara Dissanayake som sin kandidat. Et antall universitetsakademikere og profesjonelle fagpersoner, som i 2015 flokket seg rundt Sirisena, var denne gangen involvert i lobbyvirksomhet for at NPP skulle støtte Dissanayake. Det er første gang siden 1999 at JVP stiller kandidat i et presidentvalg, etter de siste-to-tiårene å ha støttet UNP- og SLFP-kandidater, og i 2004 å ha fungert i Kumaratunga-regjeringen.

Pseudo-venstre-partier som NSSP [Nava Sama Samaja Party], FSP [Frontline Socialist Party] og USP [United Socialist Party], forbereder seg på nok en gang å spille en kynisk rolle i presidentvalget. FSP og USP hevder de har fremmet «sosialistiske» kandidater, mens disse partiene i 2015, sammen med NSSP støttet Sirisena. NSSP stiller egen kandidat, som har satt seg som politisk oppgave å føre kampanje for UNP, etter slavisk å ha støttet den Wickremesinghe-ledede regjeringen.

SEP og partiets forløper RCL [Revolusjonær kommunistliga], har en ubesudlet historikk for å ha kjempet for sosialistisk internasjonalisme. Det er det eneste partiet på Sri Lanka som konsekvent motsatte seg borgerkrigen, og krevde tilbaketrekking av det srilankiske militæret fra nord og øst, og som kjempet for enhet mellom arbeidere på tvers av de etniske skillelinjene. SEP kjemper for en arbeider- og bønderegjering, i form av Den sosialistiske republikken av Sri Lanka og Eelam som del av en Union av sosialistiske republikker i Sør-Asia og internasjonalt.

SEP-kandidat Pani Wijesiriwardena er pensjonert lærer og en standhaftig forkjemper for dette perspektivet, og for forsvaret av alle demokratiske rettigheter. Hans konsekvente kamp gjennom mange tiår mot fagforeningsapparatet og dets svik, der han var konfrontert med UNP-regjeringens trakassering på 1980-tallet, har vunnet bred støtte fra studenter og lærere, arbeidere og fattige. Wijesiriwardena var også SEPs presidentkandidat i 2015-valget.

SEP og partiets ungdomsbevegelse IYSSE [International Youth and Students for Social Equality], vil bekjentgjøre et detaljert valgmanifest og skissere et program for offentlige møter over hele landet, for å forklare vår politikk. Vi oppfordrer alle arbeidere, ungdommer og progressivt tenkende intellektuelle til å støtte og delta i denne kampanjen.

SEP har lansert en kampanje for et valgfond på én million rupier (ca. NOK 50 130) og oppfordrer til en sjenerøs støtte. Vår kamp er å for å løse krisen for arbeiderklassens revolusjonære lederskap, som betyr å bygge SEP som et revolusjonært masseparti. Vi oppfordrer alle som er enige i vårt program og vårt perspektiv om å bli med i SEP og bidra til å føre denne politiske kampen frem.