Ukrainas regjering annonserer privatiseringer i storskala, som truer masseoppsigelser

Av Jason Melanovski
5 October 2019

Samtidig som hans regjering er dratt inn i den politiske krisen mellom president Donald Trump og demokratene i USA har den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskijs administrasjon i sin innenlandspolitikk videreført planene om å privatisere og selge ut mange statseide foretak og store deler av landets landbruksarealer til velstående spekulanter.

Zelenskij beordret det ukrainske parlamentet (Rada) til å fremlegge et lovforslag om landbruksreform, med det mål å åpne landets marked for landbruksarealer den 1. desember 2019. I forrige uke la den nyutnevnte statsministeren Oleksij Honstjaruk ut den endelig tidsplanen for å åpne for Ukrainas marked for landbruksarealer den 1. oktober 2020, uavhengig av resultatet for lovfremlegget.

Etter oppløsingen av Sovjetunionen og dets statseide landbruk ble det vedtatt et moratorium for privatsalg av dyrkbart jordbruksareal i 2001. Til tross for rabiat motstand fra vestlig imperialisme er moratoriet mot salg av jordbruksareal fornyet 10 ganger, senest i desember 2018.

I august 2018 besluttet Den europeiske menneskerettighetsdomstol mot den ukrainske regjeringens forbud for salg av jordbruksarealer, og erklærte at det krenket «menneskerettighetene» og var illegalt i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Åpningen av det ukrainske landbruksarealmarkedet for investorer har lenge vært et mål for Det internasjonale pengefondet (IMF) og for Verdensbanken (WB): anliggendet har vært et punkt i alle låneavtaler med Ukraina helt siden oppløsingen av Sovjetunionen.

Ukraina, lenge kjent som Europas «brødkurv», har anslagsvis 32 millioner hektar dyrkbart landbruksareal. Til sammenligning har Tyskland – med omtrent det dobbelte av Ukrainas befolkning – bare 12 millioner hektar dyrkbart landbruksareal. I tillegg er Ukraina hjemstavn til 54 prosent av verdens landbruksareal karakterisert som «svart jord», som er spesielt verdifull fordi den er svært fruktbar og lett kan dyrke store avlinger av kornplanter og oljefrø.

Global oppvarming vil øke verdien av Ukrainas landbruksareal ytterligere. En 2014-rapport fra Verdensbanken, med tittelen Ukraina: Jordfertilitet til å styrke klimatilpasningen, bemerket at Ukraina, som står overfor betydelige problemer på grunn av erosjon og økt tørke grunnet global oppvarming, har et «stort konkurransefortrinn» i forhold til andre jordbruksarealer under oppvarmende forhold, på grunn til sin «fordelaktige geografiske beliggenhet» og «nærheten til store og voksende tilgrensende markeder – Den russiske føderasjon og Den europeiske union».

IMF og Ukrainas vestlige imperialistkreditorer ser åpningen av Ukrainas marked for landbruksarealer som en uvurderlig mulighet for utenlandske investorer til å kjøpe landets høyt verdsatte fruktbare «svarte jord» til bunnpriser, sammenlignet med prisene på landbruksarealer i sine egne land.

Zelenskijs foreslåtte skissering av landbruksreform søker å sikre at det ukrainske borgerskapet ikke blir skjøvet helt ut av imperialistinteressene. Den er rettet mot å gjøre det mulig for ukrainske oligarker å kjøpe landbruksarealer på egne vegne, eller at de fungerer som mellomledd for vestlige investorer. Bare ukrainske statsborgere eller ukrainske juridiske personer vil ha lov til å kjøpe og selge landbruksarealer. Utenlandske selskaper og borgere vil bare kunne kjøpe landbruksarealer gjennom ukrainske juridiske personer.

Åpningen av Ukrainas landbruk for utenlandsk kapital er del av et storstilt privatiseringsprogram som vil innebære masseoppsigelser og vidstrakte angrep på arbeiderklassens levestandarder.

Under den samme kunngjøringen den 2. september som krever innføringen av landbruksreform, ga Zelenskij statsminister Hontjsaruk som oppgave å overføre minst 500 statseide foretak til et statlig eiendomsfond, hvorfra de deretter vil bli solgt på auksjon til høyeste budgiver.

Kabinettet gjorde det klart at titusenvis av arbeidere ville bli satt til veggs, og kunngjorde på mandag den 30. september: «Mer enn 1 000 ineffektive landbruksforetak skal avvikles. Staten vil ikke lenger bruke skattebetalernes midler til å støtte ineffektive tapsbringende foretak.»

Ministerkabinettet planlegger også å redusere den statlige andelen av økonomien til bare 5 prosent, og statlig eierskap av banksektoren til bare 20 prosent. Den ukrainske staten opererer i dag ca. 3 350 virksomheter og opererer mer enn 50 prosent av landets banksektor.

Investorer har omfavnet Zelenskijs skritt i retning av å selge det som gjenstår av Ukrainas statseide industrier, der Bloomberg News bemerket at valutaspekulanter «har gjort hryvnia til årets best presterende valuta mot dollar, med 11,8% styrkning».

Sist mandag kunngjorde statsminister Honstjaruk, som de siste ukene har ledet forhandlinger med IMF, at Ukraina forventes å signere en ny treårig avtale med IMF i desember, som vil være verdt fra $ 5 til 10 milliarder.

En glødende oppstemt kronikkartikkel fra den høyreorienterte tenketanken Atlantic Council i Washington, DC, hyllet Zelenskijs initielle økonomiske tiltak som «det største post-sovjet privatiseringsbrannsalget på en generasjon, og åpner veier, jernbaner, havner, flyplasser, olje og gass for privatinvesteringer. Casinospill og ravgruvedrift skal legaliseres. Valutakontroller skal heves. Arbeidslivslovene skal liberaliseres.»

Zelenskij-regjeringens masseprivatiseringer vil utdype det som allerede er en dramatisk sosial krise. Etter det USA- og Tyskland-støttede kuppet i februar 2014, som ble anført av krefter fra det ytre høyre, og som utløste det som nå er en fem-år-lang borgerkrig i landet, har fattigdommen økt dramatisk, fra 8 prosent av befolkningen i 2014 til 55 prosent i 2017. Anslagsvis 60 prosent av landets befolkning lever under livseksistensminimum. Inflasjonen er høy og når tresifrede tall for basiselementer som løk.

Landet rangerer på bunnen av Europas statistikk angående helsevurderinger, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) «rangerer landet som det 97. av 156 land i WHOs helsevurdering, og faller bak ikke bare de utviklede vestlige nasjonene, men også alle land i det tidligere Sovjetunionen», mye grunnet «tiltakende alkoholforbruk, underernæring, stillesittende livsstil og lave lønninger».

I forventning av sosial masseopposisjon i arbeiderklassen har Zelenskij-administrasjonen, i tråd med politikken til den bredt forhatte Petro Poroshenko-administrasjonen, videreført dyrkingen av bånd til, og promoteringen av høyreekstreme krefter.

I et trekk som bare kunne forstås som en trussel mot alle som er imot politikken til Zelenskij-regjeringen poserte statsminister Hontsjaruk, som har ansvar for å lede regjeringens privatiseringspådriv, for et fotografi sammen med bøller fra nynazistgruppa C -14. Gruppa er beryktet for å ha utført en serie angrep på romer-leirer og journalister i 2018, og er kjent for drapet på journalisten Kateryna Handziuk i et grufullt syreangrep.