Det høyreekstreme nettverk bak Lübcke-mordet

Av Peter Schwarz
23 September 2019

Tre måneder etter drapet på Kassels regionalguvernør [Regierungspräsident] Walter Lübcke fortettes beleggene for at CDU-politikeren var offer for et høyreekstremt nettverk som strekker seg dypt inn i det føderale sikkerhetsapparatet.

Lübcke ble henrettet natt til den 2. juni på terrassen i sitt hjem, med et skudd i hodet fra nært hold. Selv om det var kjent at han hadde vært utsatt for høyreekstreme trusler rapporterte mediene innledningsvis lite om drapet, og politiet etterforsket «i alle retninger».

Først da det ble funnet DNA-spor på åstedet som pektet mot den tidligere dømte nynazisten Stephan Ernst som mistenkt drapsmann, som så kom med en omfattende tilståelse, ble den høyreorienterte terroristbakgrunnen for drapet offentlig kjent. Selv om Ernst senere trakk sin tilståelse tilbake etterlater imidlertid den omfattende gjerningskunnskapen han hadde avslørt, blant annet om hvor drapsvåpenet var skjult, liten tvil om hans skyld.

Da begrenset etterforskerne seg til tesen om den enkeltagerende gjerningsmannen. Nynazisten, med syv tidligere relevante kriminaldommer, trakk seg i følge det som ble den nye beretningen for ti år siden tilbake til privatlivet og forsvant fra overvåkernes radar. Først hans forargelse over den føderale regjeringens flyktningepolitikk hadde reaktivert ham, og forårsaket hans egenhendige angrep på Lübcke.

Det er nå klart at dette var en bevisst løgn for å dekke over omfanget av konspirasjonen. Ernst hadde hverken trukket seg tilbake fra sin høyreekstreme virksomhet eller forsvunnet fra overvåkernes radar.

Snarere må man spørre seg om hans angivelige tilbaketrekning ikke var resultat av avtalt spill med sikkerhetsmyndighetene. Den fant sted etter at tingretten i Dortmund i 2010 dømte ham til syv måneders fengsel, da han sammen med flere hundre andre nynazister med steiner og stokker hadde angrepet 1. maistevnet arrangert av lokalavdelingen av Den tyske føderale fagorganisasjonen DGB [Deutsche Geverkschaftsbund]. Selv om Ernst hadde en kriminell fortid – bl.a. soning av en seks-års-ungdomsstraff for et bombeangrep på en asylantinnkvartering – ble den nye dommen suspendert og han ble løslatt på prøve. Det er en nærliggende antakelse at han måtte akseptere en gjenytelse.

Uansett kan ikke tesen om gjerningsmannen som handlet alene opprettholdes. Allerede i slutten av juni arresterte etterforskerne to mulige medskyldige – den mistenkte våpenhandleren Elmar J. og nynazisten Markus H. [O. anm.: tysk presse offentliggjør ikke siktedes fulle navn]. Elmar J. ble siktet for å ha solgt Ernst drapsvåpenet. Markus H. skal ha opprettet kontakt med våpenhandleren. Men ifølge statsadvokatens opprinnelig beretning kjente ingen av disse noe til angrepsplanene på Lübcke.

Siden har Markus H. kommet under presserende mistanke for å ha vært direkte involvert i drapsplanen, og for sammen

med Ernst å ha bygd ei handlekraftig terroristcelle, som også forberedte og utførte ytterligere angrep.

Dette er nå klart, blant annet etter rettsavgjørelsen fra den føderale domstolen BGH [Bundesgerichtshof] den 13. september, som forlenget varetekstsfengslingen av Markus H. BGH-dommerne antar at H. senest i juli 2016 visste at Ernst planla et attentat. Han delte Ernsts «motiver og mål» og oppmuntret ham til «faktisk å gjennomføre prosjektet», står det i rettsavgjørelsen.

BGH-beslutningen tilbakeviser også myten om at Ernst for ti år siden trakk seg tilbake til privatlivet. Det står nemlig der at senest fra 2014 skal Stephan Ernst og Markus H. begge ha radikalisert seg ytterligere. De hadde begge delt høyreorienterte anskuelser, de deltok i høyreorienterte demonstrasjoner og sammen trente de våpenhåndtering i en skytterforening. Der hadde de gjensidig understøttet hverandre, og bekreftet at de ville «bevæpne seg og bli aktive for å avverge den politiske og sosiale utviklingen i Tyskland, som de anså som tvilsom».Den 45-år-gamle Stephan Ernst og den to-år-yngre Markus H. hadde kjent hverandre lenge, fra Kassels voldelige nazimiljø. Ifølge informasjon fra ARDs politikkmagasin «Panorama» var de i mange år sammen aktive i nettverket FWK – «Freien Widerstand Kassel» [‘Kassels frie motstand’] – og skal allerede den gangen ha diskutert anskaffelse av våpen og eksplosiver. Ifølge politikkmagasinet skal Ernst ha deltatt i FWK-aksjoner frem til så sent som 2011, og hatt kontakt med miljøet inntil nylig.

I 2006 ble Markus H. bøtelagt av tingretten i Kassel fordi han på en restaurant hadde fremført en Hitler-hilsen der han ropte ut: «Sieg Heil». I 2009 deltok han sammen med Ernst i angrepet på DGB-demonstrasjonen i Dortmund, hvor også han ble arrestert, men i motsetning til Ernst ble han ikke dømt.

Den 13. oktober 2015 besøkte H. og Ernst i fellesskap det arrangementet i Lohfelden der den senere myrdede Walter Lübcke konfronterte flyktningemotstandere. Markus H. tok opp en video fra begivenheten, som han publiserte på Youtube. Videoen utløste en høyreorientert hatkampanje mot Lübcke, som også inkluderte dødstrusler.

Det var også Markus H. som besørget Ernst med tilgangen til våpen og skyteøvelser. Selv om han var kjent som en høyreekstremist og var tidligere straffet, innvilget forvaltningsdomstolen Kassel ham i 2015, mot byadministrasjonens vilje, bæretillatelse for skytevåpen og berettigelse til anskaffelse av ammunisjon. Dette ble muliggjort av BfV – den hemmelige innenriksetterretningstjenesten [Bundesamt für Verfassungsschutz; Det føderale kontoret for beskyttelse av forfatningen] – som gikk god for at H. på fem år ikke hadde opptrådt som en høyreekstremist.

Som det først ble kjent i august, på grunnlag av en mindre forespørsel fra representanten Martina Renner fra die Linke [Venstrepartiet], ansamlet Ernst, H. og Elgar J. et stort våpenarsenal. Det føderale innenriksdepartementet opplyste at det ble funnet til sammen 46 skytevåpen hos de tre siktede, i tillegg til ytterligere artikler som fyrverkerisprengstoff, kniver og sportsbuer. Inntil da hadde det bare vært snakk om fem våpen, deriblant revolveren Lübcke ble skutt med, i tillegg til ei pumpehagle og en maskinpistol av det israelske merket Uzi.

Det er åpenbart at et slikt arsenal var i forbindelse med forberedelser til ytterligere angrep. Som kunngjort av påtalemyndighetene i Karlsruhe på torsdag mistenker de nå Stephan Ernst for også å ha utført et attentatforsøk på en irakisk asylsøker den 6. januar 2016. Mannen ble knivstukket i ryggen, men overlevde med hell angrepet.

Angrepet skjedde bare 2,5 kilometer fra Ernsts bopel. Politiet hadde allerede i denne anledningen sjekket opp Ernst – så han hadde åpenbart ikke forsvunnet fra myndighetenes radar. Hans utsjekking den gangen ble imidlertid på uforklarlig vis ikke nevnt i påtalemyndighetens nåværende etterforskningsdokumenter.

Alt tyder på at Ernst og H. – i likhet med [terroristcella] NSU – er del av et mye større høyreorientert terroristnettverk. I forbindelse med drapet på Lübcke ble det i perioden fra den 8. juni til den 19. juli gjennomført 30

husgjennomsøkninger, ifølge det føderale innenriksdepartementet. Ikke bare observasjonsgjenstander i Hessen var berørte, men også i Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Baden-Württemberg.

Det er nå kjent at det nynazistiske miljøet i Kassel opprettholdt nær kontakt med terroristcella NSU, som i april 2006 myrdet sitt niende offer Halit Yozgat, i Kassel. Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt, som sammen med Beate Zschäpe dannet kjernen av NSU, skal kort tid før drapet ha deltatt på bursdagsfesten til en av Kassels ledende nynazister, der Ernst antas også å ha vært til stede.I følge statsviteren Hajo Funke, en ledende ekspert på høyreekstremisme, opptrådte Ernst i et høyreekstremt miljø som omfattet «‘who-is-who’ av supportermiljøet for C18 og NSU». Ernst sies også å ha vært medlem av sammenslutningen «Artsfellesskapet tysk tro – Sammenslutningen for vesenstilpasset livsutfoldelse» [«Artgemeinschaft Germanische Glaubens – Gemeinschaft wesensgemäßer Lebensgestaltung»], som «sto i tradisjonen av de mest ubehøvlede av Heinrich Himmlers raseideer» og han skal «påviselig ha opprettholdt vennskapelige relasjoner med fire av de fem tiltalte som ble dømt i München-rettssaken mot NSU-cella».

Dette voldelige nynazistiske miljøet var på sin side infiltrert av flere titalls V-menn [fordekte etterretningsagenter] fra BfV og politiet. På denne måten var Stephan Ernst venn av Benjamin Gärtner (kodenavn «Grønnsak») som jobbet som V-mann for BfV, under føring av Andreas Temme. BfV-representanten Temme satt på internettkafeen til Halit Yozgat da han ble myrdet, og forflyttet seg senere til Walter Lübckes regjeringskontorer.

Alle informasjoner om denne konspirasjonen undertrykkes med jernhånd fra statlig side. Mens NSU-rettssaken i München, som varte i fem år, snudde og vendte på hvert et matpapir hovedtiltalte Beate Zschäpe hadde pakket sin lunch i, ble alle bestrebelser fra drapsofrenes advokaters side for å få avslørt V-folkenes rolle blokkert av domstolen og det føderale aktoratet.

Saksdokumentene fra den hessiske avdelingen av BfV, som kunne gi innsyn i bakgrunnen for Lübcke-drapet, skal etter den hessiske delstatsregjeringens vedtak forbli under lås-og-lukke i flere tiår fremover. Funke skriver at dette er «så godt som bekreftelsen på at her blir informasjon bevisst skjult ... som muligens kunne ha forhindret drapet på Walter Lübcke».

Professoren, som frem til sin pensjonering i 2010 underviste ved Freie Universität Berlin, ser i dette «en de facto unntakstilstand i den konstitusjonelle rettsstaten, som ikke opprettholder den og som utfordrer sikkerheten til de som har tiltro til den – helt opp til drap».

Forfatteren anbefaler også:Lübckes morder var del av et vidstrakt tysk undergrunnsnetterk av nynazister[29. juni 2019]Tyskland: Hvordan en høyreorientert konspirasjon i statsapperatet undertrykker etterforskningen av Lübcke-mordsaken[13 juli 2019]Who was behind the murder of German politician Walter Lübcke?[22 juni 2019] [original tysk tekst]