Tyskland: Hvordan den hemmelige etterretningen og ytrehøyrepartiet AfD organiserte forbud av nettstedet «linksunten.indymedia»

Av Peter Schwarz
21 September 2019

To år etter forbudet mot nettstedet linksunten.indymedia har påtalemyndighetens kontor i Karlsruhe avsluttet all strafferettslig etterforskning mot operatørene av nettstedet, fordi de ikke kunne bevise at de har begått noen lovbrudd. Nettstedet ble blant annet etterforsket for å ha «dannet en kriminell organisasjon», ha brutt personvernet og begått injurier, og andre forbrytelser.

Domstolens beslutning om lovmessigheten av forbudet mot linksunten.indymedia, som flere personer har anlagt klager mot ved den føderale forvaltningsdomstolen i Leipzig [Bundesverwaltungsgericht], verserer fortsatt. Høringer vil trolig finne sted neste år. Opphøret av de tilhørende straffesaksprosessene bekrefter uansett at forbudet mot nettstedet var en politisk sensurhandling der innenriksdepartementet, den hemmelige innenriksetterretningen (BfV) og det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) kollaborerte tett.

Daværende føderale innenriksminister Thomas de Maizière (CDU) [Den kristelig-demokratiske union] forbød den 14. august 2017 linksunten.indymedia, fem uker etter protestene mot G20-toppmøtet i Hamburg. Protestene mot G20 ble anvendt av De Maizière og Olaf Scholz, daværende ordfører i Hamburg og dagens visekansler (SPD) [Det tyske sosialdemokratiske parti], for å iverksette en offentlig kampanje mot «venstreekstremisme», for å få undergravd grunnleggende demokratiske rettigheter og få bygget en politistat.

En enorm politimobilisering angrep brutalt de hovedsakelig fredelige G-20-demonstrantene, politiprovokatører oppildnet til sammenstøt og tusenvis av demonstranter ble forfulgt over hele Europa, og mange av dem ble dømt til lange fengselsstraffer.

De Maizière berettiget forbudet mot linksunten.indymedia med påstander om at det var «det mest innflytelsesrike nettstedet for voldelige venstreekstremister i Tyskland». Faktisk forbød han et nettsted som fokuserte på kampen mot høyreekstremisme, mot flyktningehets og mot krig. Nettstedet spilte en viktig rolle i avsløring av AfD og nynazister, og tjente mange journalister som en database for antifascistisk informasjon.

Nettstedet ble anvendt av forskjellige venstreorienterte aktivister som et forum for informasjon og diskusjon. Skulle rettsvesenet ha ansett noen del av innholdet som krenkende kunne det ha grepet inn basert på straffeloven, og i så fall ha bedt operatørene om å fjerne det angjeldende innholdet.

Men innenriksministeren benyttet seg av et juridisk triks for å omgå Telemedieloven og den konstitusjonelt beskyttede pressefriheten, for å få forbudt nettstedet i sin helhet. Han erklærte ganske enkelt at nettstedet var en «forening», og med det forbød han det på bakgrunn av loven som dekker foreninger.

Denne loven er en relikvie fra keisertiden og er et hån mot demokratiske rettigheter og mot maktdelingsprinsippet. Den innvilger fullmakter til innenriksministre for føderale og regionale myndigheter [Bund und Länder] til å kunne forby en «forening» og konfiskere dens eiendeler uten rettslig forhandling, eller at de berørte en gang kunne bli hørt.

Mange organisasjoner protesterte den gangen i 2017 mot forbudet av linksunten.indymedia. «Reportere uten grenser» beskrev det som et «tvilsomt signal» og som en «unnskyldning for alle undertrykkende regimer over hele verden, for å kunne gjøre det samme som de tyske myndighetene». Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] meldte en klar advarsel [engelsk / tysk]: «Forbudet er et grunnleggende angrep på ytringsfriheten og det setter en presedens for undertrykking av all sosial og politisk opposisjon.»

Ti dager etter at nettstedet ble forbudt raidet en stor politistyrke privathjemmene til fem enkeltpersoner og et autonomt kulturhus i Freiburg, og beslagla mange tekniske enheter, lagringsmedier og bøker, private notater, flygeblader og andre gjenstander. De berørte personene ble anklaget for å være operatører av nettstedet.

Angrepet ble ledsaget av ei heksejakt i mediene. På en pressekonferanse hevdet den føderale innenriksministeren til og med at det var funnet våpen blant de siktedes eiendeler. Senere måtte innenriksdepartementet imidlertid innrømme at dette bare var «farlige gjenstander» som var funnet i det gjennomsøkte kulturhuset, en bygning på flere etasjer og med mange rom. Noen tilknytning til de siktede ble aldri fastlagt.

I mellomtiden er det klart at aksjonen mot linksunten.indymedia og nettstedets angivelige operatører fra starten av var tett koordinert med AfD og den tyske hemmelige innenriksetterretningen BfV [Bundesamt für Verfassungsschutz].

Det ble kjent at medlemmer av AfD i løpet av saksgangen hadde anlagt flere kriminalanklager hos aktoratet, mot de angivelige operatørene av nettstedet. Nettstedet hadde blant annet publisert interne AfD-dokumenter og hadde lekket partiets interne chatdiskusjoner, og på nettet utført forskning over voldelige nynazister.

Identifiseringen av de siktede var nesten utelukkende basert på opplysninger fra etterretningstjenesten – fra «BfVs offisielle vitner og rapporter fra en etterretningsmuldvarp», som Angela Furmaniak, to av de berørtes advokat skrev i et gjestebidrag i Netzpolitik.org [tysk tekst]. «Det føderale innenriksdepartementets [BMI] ‘bevis’ angående deres utvalg av siktede er i all hovedsak begrenset til bare uprøvde, og fremfor alt ukontrollerbare påstander», bemerket Furmaniak.

BfVs rolle var ikke begrenset til å besørge det føderale politiet (BKA) [Bundeskriminalamt] med hemmelig informasjon, som i seg selv er brudd på maktseparasjonen mellom politiet og etterretningstjenestene. BfV deltok også i evalueringen av gjenstandene som ble konfiskert under gjennomsøkningen av kulturhuset. Det føderale politiet (BKA) oversendte harddisker og andre IT-bevis de ikke klart å dekryptere til den hemmelige etterretningen.

Blant gjenstandene var en harddisk der data over anslagsvis 25 000 Freiburg-studenter var lagret som en sikkerhetskopi. Én av de påståtte operatørene av linksunten.indymedia var systemansvarlig for studentforeningen ved Freiburg Universitet. Studentforeningen har forsøkt å få dekrypteringen og analysen av disse dataene juridisk forbudt, men så langt forgjeves. Det sies imidlertid at etterretningstjenesten så langt ikke har klart å knekke de krypterte dataene.

Den juridiske maktseparasjonen mellom politiet og etterretningstjenesten ble forankret i den tyske konstitusjonen etter krigen, med sikte på å forhindre at det kunne oppstå et statspoliti etter modell av Hitler-regimets beryktede Gestapo. I aksjonene mot linksunten.indymedia har denne maktseparasjonen i vesentlig grad blitt opphevet.

Advokat Furmaniak skrev: «I følge avklaringer til dags dato er forbudet mot ‘linksunten’ utelukkende basert på informasjon fra den hemmelige etterretningen og på deres vurderinger.» «Dersom BfV nå blir tildelt bevismateriale for deres evaluering, da er det rimelig å anta at det reelle maktorganet som er ansvarlig for forbudet [mot linksunten] ikke er BMI – det føderale innenriksdepartementet – men derimot BfV – Forbundskontoret for beskyttelse av grunnloven [som Tysklands hemmelige etterretningstjenesten er benevnt].»

Dette viser et tydelig mønster. Den hemmelige etterretningen (BfV) forfølger venstreorienterte og sosialister, samtidig som de jobber tett med AfD og militante nynazister, som har organisasjoner etterretningstjenesten har gjennomtrengt med fortrolige informanter, og disse har i sin tur finansiert de høyreekstreme gruppene. Det er velkjent at morderen av Kassels distriktspresident Walter Lübcke var medlem av et slikt nettverk, og – i motsetning til de opprinnelige løgnene fra den hemmelige etterretningstjenesten – hadde attentatsmannen i årevis vært aktiv i den høyreekstreme scenen.

Hans-Georg Maaßen, som var BfV-president på tidspunktet for Indymedia-forbudet, er beryktet for sine tette bånd til AfD. Som BfV-sjef møtte han ledende AfD-representanter og rådga dem om hvordan de skulle unngå at deres parti ble oppført som en høyreekstrem organisasjon i den hemmelige etterretningstjenestens årsrapport, og han forsvarte partiet offentlig, som var tilfelle i forbindelse med de nynazistiske opptøyene i Chemnitz. Samtidig sørget han for at Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti], som slåss konsekvent mot det ekstreme høyre, nå offisielt er kategorisert som «venstreekstremistisk» og er en «gjenstand for overvåkning» av den hemmelige etterretningen.