Handelskrig akselererer trenden mot global resesjon

Av Nick Beams
6 September 2019

Det er tiltakende tegn på at verdensøkonomien har gått inn i en periode med mye langsommere vekst og kan være på vei mot en resesjon, også i USA, mens handelskrigen mot Kina intensiveres og Trump-administrasjonen forbereder angrep på andre mål.

Tidligere denne uka gikk en nøkkelindikator for britisk produksjonsaktivitet i august ned for fjerde måned på rad, til det laveste nivå på syv år. Indeksen IHS Markit for innkjøpsansvarlige (PMI; Purchasing Managers’s Index) falt til 47,4, fra 48 i juli. Prognosen var en økning til 48,4, der en registrering på under 50 indikerer at flere innkjøpsledere mener deres økonomiske aktivitet avtar, heller enn å ekspandere.

IHS-direktør Rob Dobson sa at høye nivåer av politisk usikkerhet – en henvisning til Brexit-uroen – sammen med de pågående globale handelsspenningene «har strupt de britiske produsentene».

«Bedrifter skalerer ned produksjonen, som svar på det bratteste fallet for registreringen av nye ordre siden midten av 2012,» sa han.

Den britiske økonomien falt med 0,2 prosent i andre kvartal, sammenlignet med de tre foregående månedene, og en ytterligere sammentrekning i inneværende kvartal ville se økonomien offisielt gå inn i en resesjon [ofte benevnt lavkonjunktur]. Dobson sa at de nyeste PMI-dataene var «konsistente med et kvartalsvis sammentrekningstempo på nær 2 prosent».

Mens den britiske økonomien blir negativt påvirket av Brexit-uroen er de økonomiske utsiktene knapt bedre i EU. Den eksportavhengige tyske økonomien, verdens fjerde største og euroområdets viktigste drivkraft, krympet 0,1 prosent i andre kvartal, og den tyske sentralbanken har advart for at en resesjon er sannsynlig.

Det tyske detaljhandelen falt i juli mer enn forventet. Undersøkelsen Ifo Business Climate, som registrerer stemning blant tyske businessledere falt fra toppnivået 95,8 til 94,3 i august, den femte strake måneden med fallende sentiment.

Clemens Fuest, president for Ifo-instituttet som gjennomfører undersøkelsen, uttalte: «Det er flere indikasjoner på en resesjon i Tyskland. Forrige gang industriforetak demonstrerte en slik pessimisme var kriseåret 2009. Det er ikke en eneste lysstråle å se i noen av Tysklands nøkkelindustrier.»

Wall Street Journal, i sin vurdering av resultatene fra PMI-data fra hele verden, rapporterte denne uka at den globale industriproduksjonen har falt i løpet av de tre månedene til juni, og augustundersøkelser «peker på et svakt tilsig av nye ordrer, som antyder at et betydelig oppsving i produksjonen er usannsynlig de kommende månedene».

Artikkelen bemerket at i en rekke asiatiske land «viste undersøkelser» en nedgang i aktiviteten, som gjenspeilte det som er registrert i Europa. PMI for Japan, Taiwan, Sør-Korea og Indonesia var under 50.»

Økonomiene i Asia-Stillehavsregionen påvirkes sterkt av handelskrigen mellom USA og Kina. Sør-Korea har rapportert at eksporten til Kina falt med 21,3 prosent i august, sammenlignet med samme måned i fjor. Totaleksporten har falt med 13,6 prosent, sammenlignet med samme periode for ett år siden.

I Japan falt kapitalutleggene [dvs. investeringene] for industriforetakene med 6,9 prosent i junikvartalet, den første nedgangen på to år, stort sett som resultat av en betydelig nedgang i eksporten til Kina.

Taro Saito, analytiker ved NLI Research Institute, sa til Wall Street Journal: «Gitt at det ikke er tegn til bedring i Japans eksport, på grunn av friksjonen mellom USA og Kina, forventes nedgangen i produsentenes profitter og kapitalutlegg å fortsette.»

Hong Kongs økonomi opplever også sin verste nedgang siden den globale finanskrisen 2008/2009, som et resultat av handelskrigen mellom USA og Kina og masseprotestene de siste tre månedene.

PMI for territoriet falt i august til 40,8, ned fra 43,8 prosent for måneded forut, og gikk enda lenger under 50-nivået som markerer skillelinja mellom ekspansjon og kontraksjon.

Byadministrasjonen i Hong Kong har nedjustert vekstprognosen for det neste året, til mellom null og 1 prosent, fra forrige prognose som var på 2 til 3 prosent.

Tall offentliggjort på onsdag for den australske økonomien viser at den i det siste kvartalet vokste i sitt langsomste tempo siden den globale finanskrisen. Bruttonasjonalproduktet (BNP) vokste med bare 1,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, til tross for det store løftet i eksporten som fikk landet opp på sitt første overskudd på handelsbalansen [current accounts] siden 1975.

Veksttakten i husholdningenes forbruksutlegg, som utgjør 60 prosent av økonomien, falt til 1,4 prosent i junikvartalet, ned fra 1,8 prosent for de foregående tre månedene.

Innenlandsøkonomien var stort sett flat, og den viktigste drivkraften var fra økede eksportinntekter, mye av det forårsaket av de økte prisene for jernmalmeksport. Prisene har blitt holdt høye på grunn av eksportreduksjonen fra det brasilianske selskapet Vale, forårsaket av en damskollaps i januar. Men denne situasjonen kan raskt snu igjen, med Vale-produksjonen tilbake på nett og en etterspørsel fra kinesiske stålfabrikker som faller. Jernprisene falt med 27 prosent i august, det bråest fall siden oktober 2011.

Det er nå klare indikasjoner for at den amerikanske økonomien ikke er isolert fra disse globale prosessene. Den amerikanske industrisektoren krympet forrige måned for første gang på tre år, med produksjonsindeksen fra Institute for Supply Management (ISM) som falt til 49,1, fra forrige måneds 51,2. Det var den første sammentrekningen siden august 2016, og det laveste nivå siden januar 2016.

Tim Fiore, styreleder for vurderingskomitéen – ISM’s Manufacturing Business Survey Committee – sa at handelen var «det viktigste saksanliggendet» for amerikanske foretaksledere, da «respondentene fortsatte å bemerke justeringer i forsyningskjedene, som resultat av flytting av produksjonsindustri fra Kina».

Den amerikanske økonomien har stort sett blitt opprettholdt av forbruksutlegg, men hvor lenge det kan vedvare er et åpent spørsmål. I følge en mye-gransket undersøkelse utført av University of Michigan, opplevde forbrukersentiment i august sitt største fall siden 2012.

Rundt om i verden, og nå omfatter det også USA, veier handelskrigen mot Kina tungt på økonomisk aktivitet. Den vanligste holdningen innen amerikanske businesskretser er bred støtte for aksjon mot Kina, men at den bør gjøres i samspill med andre stormakter, og ikke ensidig av USA.

USAs president Trump utelukket det effektivt i en serie tweets på tirsdag.

«For alle ‘geniene’ der ute, mange av dem som har vært i andre administrasjoner og blitt ‘tatt til renseriene’ av Kina, som ønsker at jeg skal komme meg sammen med Den europeiske union [EU] og andre, for å gå etter Kinas handelspraksis, husk at EU og alle behandler oss VELDIG urettferdig når det gjelder handel,» tvitret han.

Trumps krigerske holdning overfor EU peker på det faktum at i stedet for en avvikling kan handelskrigen i løpet av de kommende månedene utvides betydelig. Som resultat av en avtale inngått i juli 2018 mellom Trump og EU-kommisjonspresident Jean-Claude Juncker, er USA og EU i forhandlinger om en handelsavtale.

Men samtalene har så godt som stoppet opp, på grunn av USAs krav om at landbrukseksport må inkluderes mot EUs insistering på at de ikke er gjenstand for diskusjon.

Det ble først akseptert å inngå samtaler da Trump truende sa at bileksporten fra EU ville bli gjenstand for ileggelse av en tolltariff på 25 prosent, av «nasjonalt sikkerhets»-hensyn, dersom EU ikke kom til forhandlingsbordet. Akkurat den trusselen har blitt stilt i bero frem til november.

Denne uka uttrykte Gordon Sondland, USAs utsending til EU, «forsiktig optimisme» for en avtale for å avverge en fullskala handelskrig, men han bemerket at tartifftrusselen er opprettholdt.

«Tolltariffer er fremdeles et redskap i president Trumps verktøysett, for å få til vesentlige endringer for vårt handelsunderskudd,» sa han, og la til at «fristen er fremdeles fristen».