Britiske lovgivere vinner avstemming om å debattere lovforslag for autorisering av Brexit-utsettelse

Av Robert Stevens
5 September 2019

Parlamentsmedlemmer (MP-er; Members of Parliament) stemte tirsdag kveld for å ta kontroll over parlamentets virksomhet og forfølge vedtaket av et tverrpartilovforslag, for å forhindre Den konservative regjeringen til statsminister Boris Johnson fra å forlate Den europeiske union (EU) uten en handels- og tollavtale.

MP-er støttet forslaget om å tillate en debatt om lovforslaget på onsdag med 328 stemmer mot 301, et flertall på 27. Tjuefem Tory-MP-er gikk til partiopprør, til tross for trusler om å trekke partipisken og forhindre dem fra å stille til gjenvalg for partiet.

Som svar på nederlaget sa Johnson at han ville fremme et forslag på onsdag om en avstemming om å avholde generalvalg før den 17. oktober – den endelige datoen for EU-lederne til å kunne enes om en avtale med Storbritannia om landets exit-vilkår.

Nødsdebatten ble videreført etter at parlamentspresidenten [Speaker] John Bercow tillot et forslag fra Oliver Letwin, en kollega Tory-Remainer [forbli i EU]. Lovforslaget, fremmet av Labour-Blairisten Hilary Benn, ville tvinge Johnson til å be om at EU sa seg enig om å utsette Brexit til den 31. januar 2020, med mindre MP-er hadde godkjent og vedtatt en ny exit-avtale, eller har stemt for en no-deal exit, innen den 19. oktober. Lovforslaget gir også EU mandat til å diktere ytterligere Brexit-forsinkelser. Benn uttalte: «Dersom [EU-organet] Det europeiske råd går med på en utsettelse til den 31. januar 2020, da må statsministeren umiddelbart godta utsettelsen. Hvis Det europeiske råd foreslår en utsettelse til en annen dato, da har statsministeren to dager på å godta utsettelsen, med mindre Underhuset avviser den.»

At de nå med vedtaket av lovforslaget tar kontroll over den parlamentariske virksomheten var responsen fra «Opprørsalliansen» av opposisjonspartier, anført av Labour Party, på Johnsons autoritære trekk fra forrige uke om å suspendere parlamentet i fem uker fra den 9., 10. eller 11. september. Johnson gjorde dette da opposisjons-MP-er gjorde det klart at de ville motsette seg en no-deal Brexit i inneværende parlamentsesjon.

Representantene for Remain-fløyen av styringseliten har plottet for hvordan å få forhindret en no-deal Brexit siden Johnson erstattet Theresa May som statsminister i juli. På mandag kveld gjentok Johnson i en fjernsynskringkastet tale fra Downing Street at han «under ingen omstendighet ville be Brüssel om å utsette».

Debatten fant sted under ekstraordinære omstendigheter, der Tory-ene mistet sitt arbeidsflertall på bare én MP – selv om Johnson kom med en uttalelse til parlamentet før krisedebatten om forrige ukes G7-toppmøte. Tory-MP og tidligere justisminister Phillip Lee krysset gulvet i Underhuset, for å tilslutte seg liberal-demokratene.

På søndag sa en seniorkilde fra Tory-partiorganet the whips’ office [‘Piskenes kontor’; en disiplineringsinstans for Tory-MP-er]: «Piskene forteller i dag Konservative MP-er en veldig enkel melding – dersom de ikke stemmer med regjeringen på tirsdag, da vil de ødelegge regjeringens forhandlingsposisjon og overlate kontrollen over parlamentet til [Labour-leder] Jeremy Corbyn… Enhver Konservativ MP som gjør det vil få pisken tilbaketrukket, og vil ikke få stå som en Konservativ-kandidat i et valg.»

Blant de som er truet er Ken Clarke, pro-EU og lengst tjenenede Tory-MP (Father of the House) som har sittet i parlamentet siden 1970, Mays tidligere finansminister Philip Hammond, og til og med Winston Churchills barnebarn sir Nicholas Soames.

City of Londons bekymringer ble fremlagt av Financial Times, som førte en redaksjonell lederartikkel der det sto: «Det vil utvilsomt være smertefullt for mangeårige Tory-lojalister å gå mot Downing Street. Noen vil kanskje nekte for potensielt å kaste landet ut i et valg. De må imidlertid huske at denne uka helt klart er den endelige sjansen til å forhindre en no-deal fratredelse den 31. oktober. Uansett hvor smertelig, så må de sette den nasjonale interessen foran sine karrierer og støtte tirsdagens avstemming.»

Johnsons trussel om et snarlig valg krever, i henhold til loven om faste legislaturperioder [Fixed Term Parliament Act], to-tredjedels flertall av parlamentets MP-er og vil ikke kunne overholdes. I flere måneder har Labour-MP-enes Blairist-fløy med sitt partiflertall insistert på at det ikke skulle være noe valg før Brexit har blitt utsatt. Corbyn kapitulerte og forlot sin plan om å fremme et mistillitsvotum med en appell om å støtte ham som ledet av en caretaker-regjering [‘ivaretaker-regjering’] for å stoppe et no-deal resultat, og i stedet støtter han nå Benns lovfremlegg.

Tony Blair erklærte på mandag, i en tale holdt på Institute of Government: «Ved å trekke seg fra ideen om ham selv som en «caretaker-statsminister» har Jeremy Corbyn oppført seg ansvarlig, og såfremt han fortsetter å sette landet først, vil han komme både landet og seg selv til gode.» Han insisterte: «Dersom regjeringen prøver å tvinge frem et valg, da bør Labour stemme mot det.»

Corbyn var lydhør for sin nye master’s voice [autoritet]. På tirsdag, etter samtaler med opposisjonspartienes ledere, gjentok han at han ikke ville kalle for et generalvalg før lovgivningen kunne vedtas som ville binde Johnsons hender. Sean O'Grady, en spaltist fra Remain-støttende Independent, responderte: «Dette er i vesentlig grad et prinsipielt grep, i nasjonal interesse, og det er en parlamentarisk manøver som (for en gangs skyld) vil lykkes.» På tirsdags kveld responderte Corbyn øyeblikkelig på Johnsons trekk for å kalle en avstemning om et tidlig generalvalg, ved å si at han ikke ville støtte et slikt fremlegg med mindre Benns lovforslag som utelukker en no-deal exit ble vedtatt først.

Dersom lovforslaget, som det var forventet, skulle bli vedtatt av parlamentet på onsdag, skulle det hastes gjennom for en videre behandling i parlamentets øvre kammer House of Lords på torsdag, med Remainers mål som tar sikte på at det skal være nedfelt i vedtaksbøkene før suspenderingen av parlamentet i neste uke. Lovforslaget bestemmer at dersom det vedtas av det øvre kammer, må MP-er avsette tid for at eventuelle endringstillegg fra lords og det øvre kammer kan drøftes, for at lovforslaget kan fullføre sin formelle saksgang. Men så langt er det fremmet 90 endringsforslag fra pro-Brexit Tory-peers [o. anm.: peerage er benevnelsen på medlemmene av House of Lords, og betyr adelskap, med en tittel, gjerne arvet, som forutsetning for å bli oppnevnt, og ikke valgt; i dagligspråket betyr peer jevnbyrdig, mens adelstitlene er klart hierarkiske]. Dette kan ha konsekvens for Johnsons suspenderingsplaner, da parlamentet vil bli forhindret fra å bli hevet på mandag, tirsdag eller onsdag neste uke, til parlamentspresidenten [the Speaker] har kunngjort at lovforslaget har fått Royal Assent [blitt akseptert] og er nedfelt som Act of Parliament [bokført og gyldig lovvedtak].

Dette har ført til spekulasjoner om at Johnson ville søke et alternativt middel for å sikre et valg som bare krever et enkelt flertall, med introduseringen av et lovforslag på bare ei linje.

Et generalvalg kan bare forverre en regjeringskrise som er usett siden andre verdenskrig. Avisa Sun, støttespiller for en hard Brexit og eid av milliardær-oligarken Rupert Murdoch, førte en redaksjonell lederartikkel på tirsdag som advarte for at en seier for Remainers ville bety at Johnson «ikke har noe annet valg enn motvillig å utløse et raskt nyvalg».

Corbyn har besørget at ethvert valg som måtte utkjempes vil bli ført som et de facto nytt referendrum om Brexit, i stedet for som en utfordring av en foraktet regjering bestemt på å pålegge arbeidende mennesker enda mer innstramminger. Sun insisterte på at dette var en konkurranse som Johnson kunne vinne. Avisas budskap var at Nigel Farange, leder for Brexit Party – som registrerer to-sifret i meningsmålingene – må gå inn på rekke og støtte Johnson direkte. «Det å stemme for Nigel Farage ville ikke levere den No Deal exiten de [Farage-supporterne] ønsker. Med mindre han stiller seg bak Boris for å gjøre det, ville han splitte Leave-stemmene og sannsynligvis gi makten som ei gavepakke til et marxistisk Labour Party, som nå er bestemt på å reversere Brexit.»

Farage har antydet at dersom Johnson holder seg til sitt no-deal løfte, ville han være beredt til å inngå en ikke-aggresjonspakt med Tory-er i et valg. Sun ga fremtredende plass til forskning som viste at Johnson kunne vinne opptil 20 seter fra Labour Party nord i landet og «levere Tory-ene en ‘netto gevinst’ på 18 seter i Nord-England, samtidig som de taper fem andre utsatte plasser til Liberal Democrats og Labour.