Washington påkaller «innenlandsterrorisme» for rettferdiggjøring av politi-stat-styre

29 August 2019

En tverrpartigruppering av amerikanske kongressmedlemmer, militære ledere og etterretningsagenter er, bak befolkningens rygg, engasjert i en hemmelig operasjon for å innvilge den utøvende myndigheten diktatoriske fullmakter for å undertrykke sosial opposisjon i USA.

Donald Trump bød den 27. juli et glimt av denne bevegelsen innen statsapparatet, da han tvitret: «Det blir vurdert å erklære ANTIFA… en vesentlig Terrororganisasjon (sammen med MS-13 & andre). Ville gjøre det lettere for politiet å gjøre jobben sin!» Den 17. august gjentok Trump samme trusselen.

Trump har grepet til aksjoner identifisert med ANTIFA, et løst amalgam som inkluderer middelklasseprotesterende og uten tvil også politiprovokatører, for å tagge enhver form for venstreorientert opposisjon mot fascisme som «terrorisme», et merketegn på politi-stat-diktaturer fra Hitlers Tredje rike til Pinochets Chile.

US Army Bradley Stridskjøretøy under oppstillingen foran Lincoln Memorial, for president Trumps ‘Salutt for Amerika’-arrangement den 4. juli [Opphavsrett: AP Photo/Andrew Hamik]

Trump gir ikke bare uttrykk for en personlig oppfatning. I møte med voksende streiker og protester og en økende sosial uro internasjonalt, erkjenner den amerikanske styringsklassen at det kreves diktatoriske styreformer for å opprettholde flyten av foretaksprofitter og forsvaret for uforlignelige nivå av sosial ulikhet, mot opposisjonen fra de brede massene av mennesker. Under forhold der tre amerikanske milliardærer kontrollerer like mye formue som halvdelen av den amerikanske befolkningen, kan ikke engang demokratiets loslitte styreformer opprettholdes.

Trump styrer stadig oftere ved å påberope en «nasjonal nødssituasjon», han utplasserer tropper på amerikansk grunn [o. anm.: i strid med Posse Comitatus Act,også kalt Knott Amendment], han avleder Pentagon-midler for å bygge en grensemur, truer med å avskaffe rettferdig rettsprosess og han oppretter et nettverk av konsentrasjonsleirer som for tiden er fylt av desperate asylsøkere.

De neste trinnene – deriblant utroping av krigsrett, massearrestasjoner av venstreorienterte dissidenter og en nedstengning av Internett – blir utviklet utenfor offentlig innsyn.

Elizabeth Goitein, meddirektør for Brennan Center, skrev eksempelvis sist februar i Atlantic at militær-etterretningsagenturene nå tolker et avsnitt av kommunikasjonsloven fra 1934 [Communications Act], som at den innvilger den utøvende myndighetsgreina makt til å «gripe kontroll over USAs internettrafikk, forhindre tilgangen til visse nettsteder», såvel som til å stenge ned internettet, blokkere leveringen av e-post og til å manipulere smarte høyttalere som Amazons Alexa, ved at presidenten proklamerer «at det eksisterer en krigstilstand, eller en trussel om en krigstilstand som involverer USA».

Regjeringen utvikler også planer for å oppheve forfatningen [the Constitution] og utføre massearrestasjoner.

Kongressen har siden 2012 forløpende innvilget justisdepartementets forespørsler om midler for oppdatering av hemmelige utøvende direktiver kalt PEADS – Presidential Emergency Action Documents [Handlingsdokumenter for presidentiell unntakstilstand] – anvendt for å planlegge «regjeringsberedskaps»-operasjoner, i tilfelle nasjonale nødssituasjoner, deriblant sosial masseuro, streiker og protester.

Det kanskje mest velkjente PEAD var direktivet som autoriserte oberstløytnant Oliver North og FEMA – Federal Emergency Management Agency [Føderal etat for ledelse av nødssituasjoner] – da de etablerte en beredskapsplan som godkjente «suspenderingen av forfatningen, med overføring av kontrollen over USA til FEMA, utnevnelsen av militærbefal til å styre statlige og lokale myndigheter, og erklæringen av krigsrett under en nasjonal krise,» som Miami Herald rapporterte i sin eksponering av programmet, kjent som «Rex 84».

Goitein bemerker at slike planer er så langt fra henlagte:

«En 2007-rapport fra departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) lister opp ‘krigsrett’ og ‘portforbudserklæringer’ som ‘kritiske oppgaver’ myndigheter på lokalt, delstatlig og føderalt nivå må kunne utføre under nødssituasjoner. Regjeringskilder fortalte i 2008 en reporter fra magasinet Radar at en versjon av Security Index, [‘Sikkerhetsindeksen’] (navnelista for massearresteringer fra midten av det 20. århundre), fremdeles eksisterte under kodenavnet Main Core [‘Hovedkjernen’], som muliggjorde pågripelse og internering av amerikanere tagget som sikkerhetstrusler.»

Trumps tweets den 27. juli og den 17. august, for å merke Antifa som en «vesentlig terroristorganisasjon», er ett uttrykk for disse politi-stat-planene som bare kunne implementeres gjennom en massiv sensur og knebling av dissens. Disse planene er underliggende for den internasjonale imperialistkampanjen for å fengsle og bakvaske WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange og varsleren Chelsea Manning, som begge er innesperret for «forbrytelsen» å ha avslørt slike forbrytelser for verden.

Disse planene representerer begge partiene.

Adam Schiff, demokratenes styreleder for etterretningskomitéen i Representantenes hus, introduserte nylig lovfremlegget «Confronting the Threat of Domestic Terrorism Act» [‘Loven for å konfrontere innenlandsterrorisme’]. Dette lovforslaget, som med stor sannsynlighet vil bli vedtatt, ville tillate statsadvokaten [Attorney General] å rettsforfølge personer eller grupper som «innenlandsterrorister» dersom de engasjere seg i, eller konspirerer for å delta i aktiviteter som søker å «påvirke regjeringens politikk ved intimidering eller tvang» dersom denne aktiviteten påvirker «handelen mellom delstater, eller utenrikshandelen», hvilket enhver arbeiderstreik i utgangspunktet ville gjøre. «Konspirasjons»-klausulen ville tilrettelegge for rettsforfølgelse av enkeltpersoner, basert på politiske oppfatninger alene.

Demokratene, og pressen tilknyttet Det demokratiske partiet, presenterer dette initiativet som rettet mot høyreekstreme masseskyttere. Men fordi skyting, bombeangrep og andre handlinger av voldsterrorisme allerede er ulovlige i alle delstater, er det eneste formålet med lovforslaget å kriminalisere fri assosiering med de som ville bli oppført som «innenlandsterrorister», så vel som å anvende utenlandsantiterrorlover som PATRIOT Act mot amerikanske statsborgere involverte i ytring og aktivitet beskyttet av forfatningens første endringstillegg [First Amendment]. I siste instans er dette rettet mot arbeiderklassen.

Som Robert Chesney, jussprofessor og tidligere advokat for justisdepartementet, då entusiastisk forklarer, ville vedtekter om innenlandsterrorisme gjøre det mulig for regjeringen å utarbeide «ei liste over bannlyste organisasjoner som det blir en forbrytelse å tilby, medvitende, enhver form for støtte (inkludert å bli en person underlagt gruppens bestemmelser)».

I tillegg, skulle «innenlandsterrorisme» bli gjort til en juridisk kategori kunne seksjonene 1021 og 1022 i NDAA – National Defense Authorization Act – gi den utøvende myndighetsgreina makt til å arrestere, og på ubestemt tid fengsle enhver merket som «mistenkt terrorist», uten siktelse eller rettsprosess, basert på «ekstreme» politiske synspunkter.

Innføring av krig mot terror inn i den innenrikspolitiske lovgivningen har mer enn bare juridisk betydning. I nesten to tiår har amerikansk imperialisme brukt de mest brutale og kriminelle metoder mot den internasjonale arbeiderklassen, i et desperat forsøk på å opprettholde den hegemoniske posisjonen den har nytt i etterkrigsperioden.

For dette formål har USA drept millioner i Irak, Syria, Afghanistan, Jemen, Libya, Pakistan, Somalia, og andre steder. Under påskudd av å bekjempe «terrorisme» har USA slåss for å kontrollere verdens geopolitiske strupepunkter og naturressurser. Men disse krigene har ikke løst noe. De har skapt massiv opposisjon innenlands, og har bare metastasert den historiske krisen amerikansk imperialisme konfronterer.

Nå planlegges metoder av like stor, eller enda større hensynsløshet og kriminalitet innen USA selv, både i et forsøk på å maksimere utbyttingsnivået av arbeiderklassen og for å terrorisere befolkningen til underkastelse, og for å sikre det styrende oligarkiets monopol på politisk makt.

Kongressdemokrater har vært sentrale deltakere i etableringen av fullmaktene Trump nå utøver, der de har stemt overveldende for PATRIOT-loven, støttet Obama-administrasjonens hevding av retten til å drepe amerikanske statsborgere uten rettsprosess, og nå der de stilltiende godtar til og med de mest flagrant diktatoriske handlingene til ville-gjerne-være tyrannen i Det hvite hus.

Demokratenes rolle i etableringen av rammeverket for diktatur gjenspeiler det faktum at de, i likhet med Trumps republikanere, uttrykker de sosiale interessene til det finansielle oligarkiet og den velstående øvre middelklassen, som begge ser med skrekk på den voksende bevegelsen av arbeiderklassen.

Trusselen om diktatur i USA er del av en internasjonal prosess. På tvers av hele verden skaper regjeringer de juridiske og fysiske rammeverkene for masseundertrykking.

Men disse konspiratoriske klikkene av finansierer, generaler og spioner vil ikke være i stand til å implementere sine planer for diktatur uten å vekke den dypest anlagte sosiale opposisjonen fra milliarder av arbeidere og unge mennesker over hele verden. Denne opposisjonen må mobiliseres politisk, i en bevisst kamp for å rive kontrollen over samfunnet ut av kapitalistklassens hender, for å få demontert militær-etterretningsagenturene, og omorganisert verdens produktivkrefter på et egalitært sosialistisk grunnlag.

Eric London