Protestene i Hong Kong fortsetter inn i tolvte uke

Av Peter Symonds
27 August 2019

Protestbevegelsen i Hong Kong gikk i helgen inn i sin 12. uke med demonstrasjoner og protestsamlinger, for å understreke de opprettholdte kravene om demokratiske reformer og en slutt på politivold. For første gang involverte sammenstøtene politiets anvendelse av vannkanon i forsøkene på å spre demonstrantene.

På lørdag samlet titusenvis av demonstranter seg i området Kwun Tong, med oppfordringer til administrasjonen i Hong Kong om å imøtekomme deres krav: fullstendig tilbaketrekking av lovfremlegget om å tillate utlevering til Kina, byrådsleder Carrie Lams avgang, en uavhengig granskning av politiets voldsanvendelse, og opphevingen av alle siktelser mot demonstranter.

Protesterende samler seg til et proteststevne i Victoria Park i Hong Kong, på lørdag [Foto: Apple Daily via AP]

Demonstrantene motsatte seg også regjeringens installering av «smarte» lampeinnretninger for områdeovervåkning, som de sier kan brukes til å spionere på innbyggerne. En av lyktestolpene ble revet ned. Det kom til sammenstøt med politiet, som påsto at det ble kastet prosjektiler og bensinbomber, og de angrep de protesterende med tåregass og batonger. Anslagsvis 29 personer ble arrestert.

På søndag marsjerte tusenvis av demonstranter fra Kwai Chung til distriktet Tseun Wan i New Territories, og det resulterte i ytterligere sammenstøt. Politiet satte inn to vannkanoner, i tillegg til tåregass, for å prøve å bryte opp demonstrasjonen. Da spenningene eskalerte trakk politiet sine våpen. Én politibetjent, som hevdet han ble fysisk truet, fyrte av sitt skarpladde våpen i lufta.

Den største demonstrasjonen fant sted på fredagskvelden. Arrangørene estimerte at 210 000 personer deltok i dannelsen av en menneskekjede over hele byen, som de kalte «Hong Kong Way» – en referanse til en lignende demonstrasjon som fant sted i de baltiske statene for 30 år siden. Den gangen holdt mer enn én million mennesker hverandre i hendene i demonstrasjonen «The Baltic Way» [«Østersjøveien»] på tvers av Estland, Latvia og Litauen den 23. august 1989, i opposisjon til det sovjetiske stalinistregimet, og for å presse på for deres uavhengighet.

Protesten i Hong Kong ga også uttrykk for separatistiske sentimenter, der noen av deltakerne ropte «Fritt Hong Kong!» og «Gjenopprett Hong Kong, tidenes revolusjon!» Som World Socialist Web Site har forklart [engelsk tekst] er veien videre i kampen for demokratiske og sosiale rettigheter ikke etableringen av en egen kapitalistisk handelsutvekslingsplass [entrepot], men snarere en felles kamp av arbeiderklassen i hele Kina, mot Beijing-regimet og kinesisk kapitalisme.

«The Baltic Way» var del av den langt bredere bevegelsen mot stalinismen i 1989, som endte med sammenbruddet av regimene i Øst-Europa, oppløsingen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalismen. Resultatet for arbeidende mennesker var en massiv sosial og kulturell regresjon, som bare kunne vært forhindret av arbeiderklassen i en enhetlig politisk kamp mot stalinismen, for ekte sosialisme.

Etter 12 uker med masseprotester er Hong-Kong-administrasjonen under et betydelig press. Byrådsleder [Chief Executive] Lam holdt et møte på søndag med viktige maktmeglere og politikere, i et forsøk på å finne et virkemiddel for å stagge og få avsluttet protestbevegelsen. De tilstedeværende inkluderte hennes kabinettmedlemmer, samt etablissementsfigurer som tidligere byrådsleder Henry Tang Ying-yen, og tidligere rektor ved Det kinesiske universitetet Joseph Sung Jao-yiu.

I følge South China Morning Post oppfordret noen av de tilstedeværende Lam til å imøtekomme noen krav: formelt å trekke utleveringslovfremlegget, som hittil bare har blitt suspendert, og til å innkalle til en form for offentlig granskning, deriblant av politiets opptreden. Det er rapportert at Lam ikke eksplisitt avviste forslagene, men «sikret seg med hensyn til timing, tone og taktikk». Hun har foreslått en langsiktig dialog, blant annet med protestledere, men har ikke gitt noen detaljer.

Lam er også under press fra Beijing for å få avsluttet protestene, som har truet med å gripe inn for å undertrykke bevegelsen. I tillegg til å mobilisere væpnet paramilitært politi i nabobyen Shenzhen, legger Det kinesiske kommunistpartiregimet (CCP) press på forretningsvirksomheter i Hong Kong for å gå til disiplinærtiltak mot ansatte som er involvert i protestene.

Hong Kongs flyselskap Cathay Pacific, der statseide kinesiske foretak har betydelige eierandeler, sendte den 12. august ut en e-postmelding som advarte om «disiplinære konsekvenser for ansatte som støtter, eller deltar i ulovlige protester». Beijing truet med å kutte tilgangen til det kinesiske luftrommet dersom det ikke treffes tiltak. Minst to piloter, to bakkeansatte og én fagforeningsleder for kabincrew har blitt sparket, og selskapets administrerende direktør er fjernet.

Til tross for advarsler deltok anslagsvis 5 000 personer sist fredag i en regnskapsindustri-protest i byens forretningsdistrikt, for å gi uttrykk for deres støtte til protestkravene. Statseide medier i Kina kritiserte tidligere de store regnskapsforetakene – KPMG, Deloitte, PwC og Ernst & Young – etter at noen av deres ansatte kjøpte en avisannonse, der de uttrykte seg kritisk til deres selskapers manglende stillingstaken til demokrati.

Protestene, som begynte i begynnelsen av juni, har hatt en betydelig innvirkning på Hong Kongs økonomi. Wall Street Journal rapporterte: «Hong Kongs aksjemarked har tapt nesten $ 300 milliarder i markedsverdi siden slutten av juni. Den samlede skaden på utlegg og investeringer truer med å velte byens $ 363-milliarder-økonomi – omtrent på størrelse med Israels – ut i en resesjon. Analytikere fra Morgan Stanley forventer at Hong Kongs økonomiske vekst for kvartalet, som avsluttes i september, vil være det dårligste resultat på et tiår.»

Underliggende for de langvarige protestene er sosiale bekymringer over arbeidsmuligheter, og høye priser, spesielt for innkvartering, som ikke finner noe uttrykk i kravene til de offisielle protestarrangørene. Medianeiendomsprisene i Hong Kong – en av verdens dyreste byer – nådde i 2018 indekstallet 20,9 ganger medianhusholdningsinntekt, sammenlignet med indeksen 12,6 ganger for Vancouver, og 11,7 ganger for Sydney – to andre særdeles kostbare byer.

Ho-Fung Hung, en professor ved Johns Hopkins University, fortalte Bloomberg i forrige uke at det økonomiske misbehaget, kombinert med frustrasjonen over mangel på en politisk stemme og det erfarte tapet av kulturell identitet, får unge mennesker til å protestere. «Deltakerne kommer fra alle forskjellige økonomiske bakgrunner,» sa han. «Det som binder dem sammen, er en felles følelse av at det ikke er noen fremtid for dem i Hong Kong. Sammenlignet med deres foreldre vil de oppleve en lavere livskvalitet.»

Følelsen av fremmedgjøring strekker seg også til den offisielle politiske opposisjonen i Hong Kong – den såkalte pan-demokrati-gruppa i den lovgivende forsamling [byrådet] – som gjentatte ganger har inngått kompromisser med pro-Beijing-administrasjonen. Det som imidlertid trengs er mer enn en diffus følelse av harme og sinne, men snarere et sosialistisk og internasjonalistisk program, basert på arbeiderklassen i hele Kina, for å motsette seg CCP-regimet og dets politiske tjenere i Hong Kong.