«Vi er alle like!» Kaptein som berget flyktninger avviser ærespris fra ordføreren i Paris

Av Will Morrow
26 August 2019

Pia Klemp, den tidligere kapteinen på flyktningredningskipet Juventa, som sammen med sitt mannskap reddet tusenvis av flyktninger på Middelhavet, nekter å motta en ærespris tildelt henne av Anne Hidalgo, Sosialistpartiets (PS) ordfører i Paris.

36-åringen fra Tyskland kunngjorde sin beslutning i et innlegg på sin personlige Facebook-side på tirsdag. Hun uttaler:

«Madame Hidalgo, du vil tildele meg en medalje for mine solidaritetshandlinger i Middelhavet, fordi våre mannskap ‘jobber daglig for å redde migranter under vanskelige forhold’. Samtidig stjeler ditt politi tepper fra folk som er tvunget til å sove på gata, samtidig som du undertrykker demonstrasjoner og kriminaliserer de som forsvarer rettighetene til innvandrere og asylsøkere. Du vil forære meg en medalje for handlinger som du er imot innenfor dine egne grenser. Jeg er sikker på at du ikke vil bli overrasket over å se meg avvise din Grand Vermeil medalje.»

Pia Klemp [Foto: @VivianAngrisani ]

Under betingelser med systematisk promotering av nasjonalisme og antiimmigrantsjåvinisme fra medier og politiske etablissement over hele verden, gir Klemps uttalelse stemme til de faktiske sentimentene følt av millioner av arbeidere og ungdommer, som er opprørte og føler avsky for styringselitens voldsanvendelse, forfølgelse og drap på flyktninger.

Klemps postering skiller mellom Paris-myndighetene og byens befolkning som støtter flyktninger. «Paris, jeg elsker deg, for alle de frie menneskene og de i solidaritet som bor i byen. Mennesker som kjemper for frihet hver dag ... som deler ut tepper, byr vennskap og solidaritet. Jeg elsker deg for de som åpner sine boliger ... uten å bekymre seg om folks nasjonalitet, eller om de har legale papirer eller ikke.»

«Paris, jeg er ikke en humanitær,» fortsetter uttalelsen. «Jeg er ikke her for å ‘hjelpe’. Jeg er i solidaritet, ved din side. Vi trenger ikke medaljer. Vi trenger ikke myndigheter som bestemmer hvem som er en ‘helt’ og hvem som er ‘ulovlig’. Det er faktisk ikke noe grunnlag for dette, fordi vi alle er like.»

«Det vi trenger er frihet og rettigheter. Det er på tide å fordømme de hyklerske utmerkelsene, og fylle tomrommet med sosial rettferdighet. Det er på tide at alle medaljene kastes som revolusjonens spydspisser! Papirer og boliger for alle! Bevegelsesfrihet og opphold!»

Posteringen inkluderte også et bilde av Hidalgo-regjeringens installering av steinblokker under brua Porte de la Chapelle i februar 2017, for å forhindre at flyktninger slo opp telt for å sove der.

På onsdag tvitret Patrick Klugman, Hidalgos representant for internasjonale anliggender, som svar på Klemps avslag, at «dine bekymringer er berettigede og spørsmålene er legitime,» og han inviterte Klemp til «å komme til Paris så vi kan vise deg de tiltakene vi har iverksatt, for å ønske migranter velkommen med verdighet».

I Sosialistpartiets øyne betyr å «ta imot» flyktninger med «verdighet» å kaste dem ut på gata som ville hunder, i år-etter-år, uten bolig, inntekter, mat eller noen rett til å jobbe. Anslagsvis fra 1 500 til 2 000 flyktninger sover hjemløse hver natt i teltleirer [engelsk tekst] bare i de nordøstlige forstedene rundt La Chapelle. Mange har vært i landet i over to år, og er avhengige av private borgere og veldedige organisasjoner for å overleve, og blir ikke tilbudt noen utvei. Dette antiimmigrantregimet overvåkes av Macron-administrasjonen, og støttes av hele det franske politiske etablissementet.

Klemps uttalelse er en fordømmelse ikke bare av Sosialistpartiet (PS), men også av den kriminelle antiimmigrantpolitikken til Macron-administrasjonen og Den europeiske union (EU).

Den italienske regjeringen arresterte Klemp og hennes mannskap og tok beslag i skipet Juventa i august 2017. De står overfor anklager om «å ha hjulpet og bidratt til ulovlig migrasjon» på grunn av sine handlinger med å redde opptil 14 000 flyktninger, som søker å få reist fra Afrika til Europa via Middelhavet. Italias fascistiske innenriksminister Matteo Salvini har ikke vært i stand til å videreføre anklagene på over to år, fullt klar over fraværet av ethvert rettslig grunnlag for saken, og den utbredte støtten til redningsmannskapene i arbeiderklassen.

Mer enn 393 000 mennesker har undertegnet en begjæring med krav om at alle siktelser droppes mot Klemp og de andre besetningsmedlemmene. En innsamlingsaksjon for deres juridiske forsvar har samlet inn over € 380 000. Tilsvarende antall har donert og undertegnet opprop for løslatelsen av Carola Rackete, 32-åringen som overtok kapteinsposten på Sea-Watch 3 fra Klemp, og som ble arrestert av Salvini i mai etter å ha trosset et illegalt forbud pålagt av den italienske regjeringen, mot ankomst av redningsskip som frakter flyktninger.

Både Rackete og Klemp ble i juli tilbudt Paris-prisen, som del av Macron-administrasjonens kyniske og falske tiltak, så vel som de fra den tyske og de andre EU-regjeringene, for å posere som mer «humanitære» enn fascistiske Salvini. Men sannheten, som uttrykt i Klemps egne uttalelser, er at ingen av dem har en politikk særlig vesentlig forskjellig fra Salvinis.

EUs politikk overfor flyktninger er et bevisst og forsettelig massemord. Mer enn 14 000 flyktninger har siden 2014 druknet i Middelhavet, men det reelle antallet er sannsynligvis langt høyere. EU har kansellert alle redningsaksjoner på havet, og i stedet besørget finansiering, båter og våpen til libyske ytrehøyremilitser for at de kan avskjære asylsøkere og enten la dem drukne, eller få brakt dem tilbake til EU-finansierte konsentrasjonsleirer i Libya, der de blir tvunget til å arbeide eller de blir direkte solgt til slaveri, og de blir ranet, slått, voldtatt eller drept.

Redningsskip, som de kommandert av Klemp og Rackete har blitt målrettet av EU nettopp fordi de har nektet å returnere bergede flyktninger til Libya og insisterer på å overføre dem til europeiske havner. De har systematisk blitt fratatt seilingsrettigheter og blir nektet flagg å seile under.

Siden mars har EU-regjeringene trukket tilbake alle de skipene som tidligere var besørget for «Operasjon Sophia». Det oppdraget, som angivelig er bemyndiget å redde flyktninger i nød på havet, råder ikke lenger over noe eget skip og baserer seg utelukkende på luftdroner for ovenfra å observere immigranter som drukner, eller de anviser libyske styrker for å få fanget dem.

I den grad det er noen forskjell, er det at Macron og Merkel mener at angrepene på flyktninger kan utføres mer effektivt og fremprovosere mindre ramaskrik, enn med Salvinis strategi.

Derfor kunngjorde Macron den 22. juli en ny overenskomst, initiert av Paris og Berlin, med den orwellske tittelen europeisk «solidaritetsmekanisme». Macron forklarte at hensikten ikke skulle være å ønske flere flyktninger velkommen, slik man naivt kunne tro ut fra tittelen, men å «skape mekanismer for returneringen til opprinnelseslandene av de som ikke har rett til asyl, på en måte som er mye raskere og mye mer effektiv enn det vi har i dag.»

Støtten for angrepet på innvandrere strekker seg i Frankrike på tvers av partiene og inkluderer pseudo-venstre og Jean-Luc Mélenchon med hans LFI – Ukuelige Frankrike. Mélenchon har ikke så mye som publisert en tweet om Klemp, eller for den saks skyld om skjebnen til de hundrevis av flyktninger var strandet på Middelhavet i flere uker og ble nektet innreise.