Skogbranner raser på tvers av Amazonregnskogen

Av Bryan Dyne
24 August 2019

Satellittbilder avdekker at minst en-fjerdedel av Amazonas regnskog står i brann eller er dekket av sot og aske, på tvers av de fire brasilianske Amazonas-delstatene: Amazonas, Rondônia, Mato Grosso og Pará.

En kombinasjon av tørr sommervarme forverret av klimaendringer, planlagte nedbrenninger og ekspandert avskoging av Amazonasregnskogen, har utløst minst 9 507 nye branner i regionen den siste uka, for tilsammen en total av mer enn 74 155 skogbranner i Amazonas-regionen siden januar. I følge data fra Brasils nasjonale institutt for romforskning (INPE), representerer dette en økning på 84 prosent for Amazonas-branner fra i fjor, og det er det høyeste antallet skogbranner i regionen siden instituttet begynte sine datainnsamlinger i 2013.

Byer over hele regionen var innhyllet av røyk, deriblandt Brasils største by São Paulo, der røyk fra skogbranner i Rondônia, Bolivia og Paraguay kombinert med tette regnskyer og en kaldfront, blottet ut sola og frembrakte nattlige belysningstimer tidligere enn skal være. Amazonas erklærte unntakstilstand den 9. august, og innbyggere på tvers av Sør-Amerika har blitt oppfordret til å holde seg innendørs, og spesielt de med luftveisproblemer, hjerte- eller lungesykdommer.

Selv om skogbranner er del av livssyklusen for Amazonas-regionen, er den enorme økningen i antall branner inneværende år det direkte resultat av politikken ført av den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro. Siden han ble innsatt i embetet har Bolsonaro forsøkt å øke utnyttelsen av regnskogen, slik at Brasils landbruks- og gruveindustri bedre kan konkurrere på det globale markedet, deriblant med en eskalering av hogst og nedbrenning, og en massiv reduksjon av overvåkning og tilsyn med disse aktivitetene.

Disse retningslinjene er styrt av hans slagord «De nye håp for Hjemlandet: Brasil fremfor alt!», som det ble avdekket i dokumenter nylig lekket til on-line-nyhetsnettstedet democraciaAbierta. Disse dokumentene avslører at et av Bolsonaros viktigste initiativer ville være det såkalte «Tredobelt-A»-prosjektet, som sier at «det er nødvendig å utbygge vannkraftverket i Trombetas-elva, Óbidos-broa over Amazonas-elva og implementeringen av BR-163 motorveien til grensa til Surinam.» Bolsonaro har også tidligere uttalt at han planlegger å bringe atomkraft inn i regnskogen.

Alle disse prosjektene vil kreve store innveier inn i Amazonas, og de vil ødelegge hundretusenvis av dekar med regnskog. De representerer også et angrep på urbefolkningene, som utgjør én-million mennesker, som lever i regnskogen og har vært avhengige av den i årtusener, og som den brasilianske presidenten spesielt har målrettet for tvangsintegrering inn i kapitalismen, selv om det betyr deres utryddelse.

Bolsanaro reagerte på skogbrannene på typisk fascistisk vis, ved uten noe bevis å hevde at de var startet av ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) støttet av utenlandske makter i opposisjon til hans politikk. I et intervju gitt ved inngangen til Alvorada-palasset, den offisielle presidentresidensen i Brasil, uttalte han at frivillige miljøvern-NGO-er prøver å diskreditere hans regjering, etter at han kuttet finansieringen til Amazonas-fondet. Under det samme intervjuet truet han også med å bruke Brasils militære for å fange de angivelige brannstifterne.

I et annet forsøk på å flytte skylden for sin administrasjons politikk sparket den brasilianske presidenten den 2. august sjefen for instituttet INPE, for i utgangspunktet å ha publisert årets Amazonas-skogbranndata. INPE produserte også data som viser at dette året ikke er spesielt tørt eller varmt, sammenlignet med tidligere år eller med andre massive skogbranner i Amazonas, og pekte med det indirekte på virkningen av den nåværende administrasjonens miljøvernpolitikk. Bolsonaro kalte dataene «løgner», som var skadelige for landets pågående handelsforhandlinger.

Han forsøkte også å feie vekk betydningen av miljøkatastrofen, ved å konstatere at brannene bare var del av en årlig «queimada», den tiden på året da bønder bruker nedbrenning for å rydde grunn for nye avlinger. Reuters rapporterer at da han ble presset om ødeleggelsene som pågår, svarte Bolsonaro: «Jeg pleide å bli kalt Captain Chainsaw [‘Kaptein Motorsag’]. Nå er jeg Nero, og setter Amazonas i brann.»

Bolsonaros respons indikerer holdningen til jordas miljø fra et helt sosialt sjikt. De pyromaniske dinosaurene i Brasilia [Brasils politiske hovedstad] og deres fascistiske medtenkere over hele verden, der sjefen blant dem er USAs president Donald Trump, ser ikke tapet av et av verdens mest kritiske økosystemer som en forødende hendelse, men heller som kostnader for å drive forretning, for den ytterligere berikelsen av seg selv og deres med-oligarker.

Avskogingen av Amazonas som helhet, som begynte på 1970-tallet, har potensielt katastrofale følger for livet både i Sør-Amerika og på tvers av hele kloden. Regnskogen er ansvarlig for 20 prosent av jordas atmosfæriske oksygen, og den absorberer vanligvis 1,5 gigaton karbon per år, en viktig faktor for å regulere jordas atmosfære og klima. Regionen inneholder også anslagsvis en-femtedel av verdens ferskvannsforsyning.

Den er også tilholdssted og livsmiljø for hundrevis av registrerte arter av pattedyr, krypdyr og amfibier, tusenvis av forskjellige fugler og fisker, titusenvis av forskjellige planter, millioner av insekter og for utallige livsformer som enda ikke er registrerte. Til dags dato er en fjerdedel av alle farmasøytiske medikamenter avledet fra ingredienser som finnes i Amazonasregnskogen.

Forskning har videre påvist at avskogingen ikke er en lineær prosess, og er satt til å kaskadere. Den nåværende avskogingen av Amazonas ligger på rundt 17 prosent, men dersom den når til mellom 20 og 25 prosent, da vil hele økosystemet begynne å transformeres om til en savanne eller ørken, og i det alt vesentligste drepe den mest biologisk mangfoldige regionen på jorda.