Hvorfor avviser mediene spørsmål om Jeffrey Epsteins død som «konspirasjonsteorier»?

14 August 2019

Nesten 72 timer etter at milliardæren, pengeforvalteren og den tiltalte sex-traffickeren Jeffrey Epstein ble funnet bevisstløs på gulvet i cella ved Metropolitan Correctional Center (MCC) i New York City, leder stadig flere bevis til den konklusjon at hans død ikke var det enkle selvmordet avisoverskriftene og kabel-tv-rapportene påstår.

Det er nå klart, som justisminister William Barr innrømmet under en opptreden ved en politikonferanse i New Orleans, at det var systematiske brudd på fengselsprosedyrene ved MCC.

Jeffrey Epstein

Epstein ble tatt av selvmordsoppsyn 10 dager før hans død, selv om han den 23. juli hadde blitt innlagt på sykehusavdelingen i halvbevisst tilstand med merker på nakken. Han ble deretter sendt til å dele ei celle med en annen fange i den beskyttende innkvarteringsenheten. Dette er standard prosedyre ved selvmordsrisiko, siden cellekameraten kan varsle fengselsbetjenter i tilfelle et nytt selvmordsforsøk.

Men på fredag, samme dag som det ble tilgjengeliggjort 2 000 sider med dokumenter som truet implisering av en rekke mektige og kjente figurer i skandalen, ble Epsteins cellekamerat flyttet ut og han ble etterlatt alene.

I et ytterligere brudd på fengselsreglene sjekket ikke vokterne inn på Epstein hver halvtime i løpet av natta. Klokka 06:30 morgenen etter ble han funnet død.

Det er ingen uskyldig forklaring på denne serien handlinger, eller unnlatelser av handlinger som kulminerte med døden for den mest profilerte fangen holdt i føderal varetekt. Epstein ble enten myrdet av en overfallsmann, eller han ble tillatt (og kanskje sterkt oppfordret) til å begå selvmord. I begge tilfeller er dødsfallet resultatet av en kriminell konspirasjon.

Men amerikanske mediers respons på Epsteins død, anført av New York Times, har vært å iverksette en koordinert kampanje som fordømmer ethvert spørsmål om den offisielle historien om selvmord uten bistand, som «konspirasjonsteorier».

Fordømmelsene begynte så snart Epsteins død ble rapportert, i et forsøk på å delegitimere velbegrunnede og helt relevante mistanker om falskt spill, og i et fullstendig fravær av enhver troverdig forklaring – eller noen forklaring i det hele tatt – om hvordan Epstein kunne ende opp død mens han var i føderal varetekt.

Kampanjen mot «konspirasjonsteorier» ble intensivert på mandag. Times publiserte en skitten tekst skrevet av Charlie Warzel som hevdet at de utbredte åpne spørsmålene om Epsteins selvmord var produkt av et «dypt forgiftet informasjonsøkosystem – et system bygget for hurtighet, og formet for å belønne de mest brennende impulsene fra de verste aktørene. Det har innført en parallellvirkelighet løsrevet fra fakta, som har bidratt til å skyve konspiratorisk tenking inn i den kulturelle hovedstrømmen.»

Warzel beskyldte Twitter for å forsterke det han kalte «et stort avvik mellom oppmerksomheten rettet mot plattformen, og den tilgjengelige informasjonen om beretningen som utvikles». Men mangelen på tilgjengelig informasjon er ikke Twitters skyld: det er resultatet av den offisielle tausheten om omstendighetene rundt Epsteins død, mens offisielle representanter bestreber seg på å utarbeide en pålitelig forklaring på et iboende fordømmende sett av fakta.

Dette forholdet ble understreket av nyhetsberetningen i mandagens utgave av Times, som inkluderte følgende to avsnitt, presentert side-om-side:

«Seniorrepresentanter for rettshåndhevingen, medlemmer av Kongressen og Mr. Epsteins anklagere har alle krevd svar på hvorfor Epstein ikke ble tettere overvåket. På søndag hadde ikke fengselsetaten [Bureau of Prisons] noen forklaring å tilby om hvorfor Mr. Epstein ble etterlatt alene og ikke kontrollert.

«Mr. Epsteins død har også sluppet løs en strøm av ubegrunnede konspirasjonsteorier på nettet, der mange har antydet, uten bevis, at Mr. Epstein ble drept for å forhindre ham fra å inkriminere andre.»

Kontrasten her er avslørende. Offisielle fengselsrepresentanter har ikke gitt noen forklaring på hva som skjedde i deres lokaliteter, under deres kontroll, men beskyldningen om å gå frem «uten bevis» legges ved føttene til de som antyder at Epstein ble myrdet!

Den kanskje mest ekstraordinære teksten i Times’ propagandaoffensiv var en annen artikkel som ble publisert på mandag, som angrep New-York-ordføreren Bill de Blasio for å ha erkjent det åpenbare faktum at Epsteins dødsfall er «bare for beleilig».

I en «nyhetsartikkel» under overskriften «Epstein-konspirasjonsteorier: De Blasio og andre melder seg med på spekulasjonen», hevdet Times-forfatterne Michael Gold og Jonah Engel Bromwich at «slike konspirasjonsteorier vanligvis trives på utkantene. Men Mr. Epsteins dødsfall har tiltrukket seg notabiliteter fra politikk, media og den akademiske verden som har meldt seg med på den grunnløse spekulasjonen.»

I et forsøk på å slå tilbake slike «ubegrunnede spekulasjoner» refererte Times Russell Muirhead, professor ved Dartmouth College, som advarte for at sosialmedier «har gitt konspiratoriske beskyldninger anledning til å formere seg og blomstre, fordi portvokterne som pleide å bestemme hva som skulle kringkastes eller trykkes har blitt forbigått.» Det vil si, etablissementsmediene har ikke lenger kontroll over hvilken informasjon og hvilke ideer folk har tilgang til.

Times har gått i front for en bredere mediekampanje for å fordømme såkalte konspirasjonsteorier om saken.

Washington Post publiserte en gjestekronikk med overskriften «Ikke se til konspirasjonsteorier for svar om Epstein», skrevet av Michael Bromwich, en tidligere statsadvokat fra justisdepartementet, som erklærte at det er nødvendig å «tone ned spekulasjonene, begrense konspirasjonsteoretiseringen og utsette fordømmelser».

Wall Street Journal publiserte en nyhetsanalyse under overskriften «Konspirasjonsteorier flyr på nettet, i etterdønningene av Epsteins død», der det ble hevdet at «sosialmedier bygger opp under feilinformasjon og truer med å erodere allmennhetens akseptering av resultatene fra enhver etterforskning.»

Derfra går argumentet videre til behovet for sensur. Journal skriver at konspirasjonsteorier «presenterer en betydelig utfordring for de store teknologiske online- og sosialmedieplattformene i den bredere krigen mot desinformasjon».

Hva angår «konspirasjonsteorier» er selvfølgelig den som er mest forsterket av foretaksmediene, og uten det minste bevis, påstanden at «russisk innblanding» i 2016-presidentvalget forklarer Trumps seier over Hillary Clinton. New York Times og Washington Post pisket frem denne «konspirasjonsteorien» de tre siste årene, bare for å at Mueller-rapporten, som var avventet med stor fanfare, skulle viste seg å være ei fuktig fispatron.

Gitt Russland-kampanjen er vi tvunget til å spørre: Hva om en høyprofileret fange hadde avgått ved døden i et Moskva-fengsel, under omstendigheter tilsvarende de rundt Epsteins bortgang? Det er ingen tvil om at Times (og amerikanske medier som helhet) ville ha fordømt påstander om et selvmord, og ha erklært Vladimir Putin som morderen.

Dette er ikke et spørsmål om spekulasjon. Det har allerede skjedd, i den tvilsomme mediekampanjen over Sergej Magnitskyjs død i et russisk fengsel, samt propagandablitsregnet over den påståtte forgiftningen av Sergei Skripal og hans datter i England.

Det viktigere spørsmålet er: hvem prøver Times å beskytte? I deres fordømmelse av konspirasjonsteorier responderer Times på press som blir utøvd bak kulissene, for å få denne beretningen under kontroll. Epstein kjente og betjente veldig mektige mennesker i foretaks-, finans- og etterretningskretser. Selv var han bare en ren parveny [‘oppkomling’], sett fra styringselitens standpunkt, men de hadde grunn til å frykte at han kunne forråde deres grimme hemmeligheter.

Det er en sosial logikk for sirklingen av vognene i Epstein-saken. Det amerikanske finansoligarkiet føler seg under beleiring. Det fornemmer den enorme fiendtligheten som finnes i befolkningen. Når millioner mistenker at Epstein ble myrdet skyldes det at de instinktivt vet at den amerikanske styringseliten er fullt ut i stand til en slik forbrytelse. Det er ikke de særegne egenskapene til internett og sosialmediene som står for slike mistanker, men de helt berettigede sentimentene blant millioner av arbeidsfolk, som ser den kriminelle karakteren til klassen som kontrollerer all rikdom og makt i Amerika.

Det amerikanske oligarkiet, som inkluderer både eierne og redaktørene i New York Times, frykter at en skandale som impliserer medlemmer av eliten, i barneprostitusjon og beslektede avskyelige aktiviteter kan ha en politisk eksplosiv karakter. De er bekymret for at eksponering av falskt spill i Epsteins død kan føre til den samme type politiske avsløringer som hans fjerning var ment å forhindre.

Epstein-affæren er ikke bare en smakløs skandale, og én blant mange. Det er en betydelig politisk begivenhet. Den demonstrerer den amerikanske styringselitens karakter, som ikke er mindre i stand til de mest avskyelige forbrytelsene enn de saudiske sjeikene som organiserte slaktingen av Jamal Khashoggi.

Forut for hver stor revolusjon i historien har det vært tilsvarende skandaler, der den gamle styringsklassens kriminelle og reaksjonære karakter avslører seg og denne klassen blir eksponert for hva den er: en kreftsvulst på den politiske samfunnskroppen.

Patrick Martin