USA, Sverige og Storbritannia avviser FNs funn – at de torturerer Assange

Av Oscar Grenfell
30 July 2019

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, offentliggjorde forrige helg de detaljerte brevene han i mai sendte til regjeringene i USA, Storbritannia, Sverige og Ecuador, der han dokumenterte deres ansvar for den «psykiske torturen» påført WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som resultat av en tiår-lang politisk forfølgelse.

Julian Assange

Melzer la også ut svarene han fikk fra den amerikanske og den svenske regjeringen, som blankt avfeide hans funn. Hans brev til Storbritannia og Ecuador forble ubesvart.

De offisielle svarene er den hittil siste demonstrasjonen av den illegale karakteren av kampanjen mot Assange. Fundamentale forordninger i folkeretten blir tråkket på i bestrebelsene på å få ham utlevert fra Storbritannia til USA, der han står overfor utsikter til livsvarig fengsel, eller til og med henrettelse, for å ha avslørt USAs krigsforbrytelser, masseovervåkning og diplomatiske konspirasjoner.

Melzers brev ble sendt i slutten av mai, etter hans besøk hos Assange i Storbritannias Belmarsh Prison den 9. og den 10. mai. De ble avsendt kort tid før offentliggjøringen av et sammendrag av hans funn om at Assange hadde blitt utsatt for uforlignelig «offentlig mobbing» og demonisering, sammen med et benektelse av hans grunnleggende juridiske rettigheter og hans menneskerettigheter.

Professor Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, taler på en pressekonferanse ved FNs hovedkvarter i New York [Foto: United Nations]

I sine brev bemerket Melzer at han var ledsaget til Belmarsh av professor Duarte Nuno Vieira, ekspert på medisinsk etterforskning, og dr. Pau Pérez-Sales, en velkjent psykiater. Begge spesialiserer de seg på identifisering og dokumentering av de medisinske resultatene av tortur og andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende straff.

Melzer pekte på de juridiske perversjonene Assange har vært utsatt for siden britisk politi slepte ham ut fra Ecuadors London-ambassade den 11. april. WikiLeaks-grunnleggeren ble straks dømt for kausjonsovertredelse og dømt til 50 uker i et maksimalsikkerhetsfengsel, til tross for lovovertredelsens mindre karakter. Melzer indikerte at dommen, sammen med den summariske karakteren av saksgangen, krenket Assanges juridiske rettigheter.

Den offisielle FN-representanten uttrykte også bekymring for at «det sikkerhetsregimet Mr. Assange er utsatt for i fengselet, deriblant den begrensede hyppigheten og varigheten av advokatbesøk og mangelen på tilgang til datamaskin (selv uten internett), hemmer hans mulighet for tilstrekkelig å kunne forberede seg for den mangfoldige og komplekse rettssaken som verserer mot ham.»

Melzer refererte til en serie fysiske anliggender som Assange lider av som resultat av hans åtte-år-lange innesperring i den ekvadorianske ambassaden uten tilgang til sollys. «Fra et psykologisk perspektiv viste Mr. Assange alle symptomer som er typiske for langvarig og vedvarende eksponering for alvorlig psykologisk stress, angst og relatert mental og emosjonell lidelse, i omgivelser som er svært befordrende for store depressive og posttraumatiske stresslidelser,» sa han.

Brevene hevdet at Assanges raske vekttap under hans fengsling, og hans overføring til fengselets medisinske avdeling kort etter Melzers besøk, bekreftet WikiLeaks-grunnleggerens «vedvarende eksponering for fortløpende alvorlig psykisk lidelse og den pågående forverringen av hans eksisterende traume».

Melzer identifiserte en direkte årsakssammenheng mellom Assanges psykologiske plager og den politiske forfølgelsen han har vært utsatt for.

Han fremhevet spesielt virkningen av WikiLeaks-grunnleggerens «langvarige vilkårlige innesperring forårsaket av Storbritannia og Sverige». Melzer bemerket at Assange fullt ut hadde samarbeidet med den svenske etterforskningen om angivelige påstander om seksualmisgjerninger i 2010.

FN-representanten uttalte at det var «overbevisende belegg» for at britiske og svenske påtalemyndigheter hadde jobbet sammen, for å gjøre Assange «ute av stand til å reise til Sverige for ytterligere avhør, og å kunne overholde britiske kausjonsbetingelser,» ved ikke å utelukke en utlevering til USA.

Under en underheading nummer to, med tittelen «Offentlig beskjemming og rettslig trakassering fra Sveriges side», skrev Melzer: «I nesten ni år har svenske myndigheter konsekvent opprettholdt, gjenopplivet og oppildnet narrativet om «voldtekt»-mistanken mot Mr. Assange, til tross for det juridiske kravet om anonymitet, til tross for den obligatoriske formodningen om uskyld, til tross for de objektivt sett urealistiske utsiktene til en domfelling, og til tross for motstridende bevis som antyder at klagerne i realiteten aldri hadde til hensikt å rapportere et seksuelt lovbrudd ...»

Han refererte tekstmeldinger fra ett av «ofrene», som uttalte at hun hadde blitt «styrt» av politiet til å komme med kriminalbeskyldninger mot Assange.

Melzer gjennomgikk også rollen til den ekvadorianske regjeringen til Lenín Moreno, som fra 2017 hadde utsatt Assange for «overdreven regelhåndheving, begrensninger og overvåkning», sammen med trakassering, og en «offentlig formidling» av «halvsannheter, ærekrenkelser og bevisst nedværdigende uttalelser». Han fordømte opphevingen av Assanges politiske asyl, som ble utført «uten noen form for behørig prosess».FN-representanten skisserte til slutt en kampanje for «vedvarende og tøylesløs offentlig mobbing, trusler og ærekrenkelser» mot Assange. Melzer sa at myndighetene «i USA, Storbritannia, Sverige

og Ecuador» hadde «enten medvirket til, samtykket til, iverksatt eller til og med initiert» en strøm av offentlige overtramp rettet mot Assange.

De som har nedverdiget, latterliggjort og til og med oppfordrer til vold mot grunnleggeren av WikiLeaks, inkluderte ikke bare fremtredende «privatpersoner» og foretaksmediene, men også «nåværende eller tidligere politiske personligheter og høytstående embetsrepresentanter i forskjellige greiner av regjering, deriblant rettsdommere personlig involverte i saksgangen mot Mr. Assange».

Melzer konkluderte hvert av brevene med en advarsel om at dersom han utleveres til USA ville Assange møte utsikter til «tortur», «psykisk mishandling», en benektelse av sin rett til behørig prosess og andre former for «grusom, umenneskelig eller nedverdigende straff».

FN-rapportøren bemerket også at «den brede beskrivelsen av fakta i den amerikanske utleveringsbegjæringen kan senere anvendes som grunnlag for å tillegge enda mer alvorlige anklager, som det synes å tillate i henhold til den nåværende utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA, og som potensielt innebærer dødsstraff eller en livstidsdom uten prøveløslatelse, som begge deler ville utgjøre absolutte hindringer for tvangsoverføring i henhold til menneskerettighetsloven.»

Melzer meldte anbefalinger i hvert av brevene, deriblant at Assange er i «presserende behov for behandling av en psykiater av hans eget valg og for hans egen fortrolighet, og som han ikke forbinder med de fengslende myndighetene».

Den distingverte jussprofessorens anbefalinger ble enten avvist eller ignorert.

Den amerikanske responsen erklærte bramfritt at Assange aldri har vært «vilkårlig innesperret», men i stedet hadde «frivillig oppholdt seg i ambassaden». Dette var en flagrant avvisning av gjentatte funn fra FNs arbeidsgruppe for vilkårlig frihetsberøvelse, som opprettholdt Assanges status som en politisk flyktning.

Den amerikanske regjeringen avviste også Melzers definisjon av «offentlig mobbing» som en form for «psykisk tortur», og presenterte det i stedet som en form for «ytringsfrihet». I virkeligheten har ledende ansatte fra både Obama- og Trump-administrasjonen offentlig fordømt Assange som en «høyteknologisk terrorist», og har oppfordret til at han blir nektet de grunnleggende rettighetene som er nedfelt i USAs grunnlov. Demokratiske og republikanske politikere har tatt til orde for attentat på WikiLeaks-grunnleggeren, i strid med nasjonal og internasjonal lov.

I sitt tilsvar til Melzer presenterte den svenske regjeringen seg absurd nok som en nøytral betrakter som ikke blandet seg inn i statsadvokaters virksomhet. Faktisk har Assanges sak vært politisk helt fra starten av, og den har involvert intervensjoner fra svenske seniorpolitikere og korrespondanse mellom svenske myndigheter og deres kolleger i Storbritannia og USA, der mye av denne kommunikasjonen forblir klassifisert.

Den svenske regjeringen kommenterte på deres nekting av å stille en garanti mot Assanges videreutlevering til USA dersom han ble sendt til Sverige, ved å uttalte at den «synes det er viktig å understreke at det til dags dato ikke har blitt rettet noen anmodning angående Assanges utlevering til Sverige».

Det er verdt å merke seg at det svenske svaret signaliserte effektivt sett at de ville vurdere en slik forespørsel om den skulle komme, og at dét ytterligere bekrefter Assanges advarsler om at forsøk på å får ham utlevert til Sverige hadde som formål å etablere en alternativ vei for forsendelse til USA, samtidig som det tjente til å sverte hans navn.

Den foraktelige avvisningen av Melzers funn, fra alle statene som er involvert i forfølgelsen av Assange, er av ett stykke med den bredere vendingen til autoritært styre, så vel som for imperialistkriger og intervensjoner utført uten hensyntagen til folkeretten.

Svarene viser videre at Assanges frihet ikke vil bli sikret ved å melde appeller til myndighetene som søker å få brakt ham til taushet. Som WSWS og Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) har forklart, er det som kreves mobiliseringen av den enorme sosiale og politiske makten til den internasjonale arbeiderklassen, for

å få forhindret Assanges utlevering og for å sikre hans frihet.

Alle forsvarere av demokratiske rettigheter bør melde seg med i Global Defense Committee [Den globale forsvarskomitéen], opprettet av WSWS og ICFI, for å føre denne avgjørende kampen frem.

Forfatteren anbefaler også:Meltzer’s letter to the UK government [det 18-sider-lange originalbrevet, som også inkluderer brevet til svenske myndigheter]