Polititilslag mot udokumenterte arbeidere som okkuperte Panthéon-bygningen i Paris

Av Alex Lantier
15 July 2019

På fredag ettermiddag okkuperte 700 udokumenterte afrikanske arbeidere den historiske Panthéon-bygning i Paris, med sitt opprop og talekor: «Gilets noir» [‘Svarte vester’] og med krav om anerkjennelse av deres rett til å oppholde seg i Frankrike. Protesten, der navnet refererte til de siste seks månedenes «Gilets jaunes»-protester [‘Gule vester’] mot sosial ulikhet, ble møtt med et voldelig polititilslag.

Politiet tvangsevakuerte Panthéon, for deretter å stenge demonstrantene inne i ei sidegate før de stormet dem, og arresterte minst 37.

Politiet under forberedelsen til å storme protesten

Begivenhetene i Paris er del av ei voksende internasjonal bølge av protester til forsvar for immigranter og flyktninger, og mot kapitalistregjeringenes autoritære antiimmigranttiltak. Mens «de svarte vestene» protesterte i Paris, skulle det samme dag finne sted mer enn 700 «Light for Liberty»-demonstrasjoner [‘Lys for frihet’] på tvers av USA, i opposisjon mot Trump-administrasjonens planlagte bølge av immigrasjonsraid denne helgen, for å runde opp og deportere så mange som én million udokumenterte immigranter.

Hundretusener marsjerte i Italia mot antiimmigrantpolitikken til landets høyreradikale regjering. I Tyskland er det massemotstand mot antiimmigrasjonspolitikken til storkoalisjonsregjeringen og mot forfølgelsen av Carola Rackete, den tyske sjøkapteinen på redningskipet Sea Watch 3, som blir forfulgt for å ha reddet flyktninger i havsnød på Middelhavet.

Under polititilslaget ved Pantheòn [Foto: La Chapelle Debout]

De «svart vest»-protesterende valgte seg Panthéon-bygningen – som herberger etterlevningene av en rekke kulturelle og politiske personligheter, blant annet tenkere fra Opplysningstiden som Rousseau og Voltaire, samt romanforfatteren Émile Zola og sosialisten Jean Jaurès – for å fordømme motsigelsen mellom den franske republikkens demokratiske pretensjoner og dens ondsinnede undertrykking av flyktninger. De entret bygningen ved 2-tiden på ettermiddagen, og forlangte et møte med statsminister Édouard Philippe for å få utferdiget sine dokumenter.

Mens det ble holdt taler utenfor bygningen distribuerte grupper av demonstranter en uttalelse publisert under navnet «Gilets Noirs» [‘Svarte Vester’] av kollektivet La Chapelle Debout, som organiserte protesten.

En del av protesten utenfor Pantheón-bygningen [Foto: La Chapelle Debout]

I uttalelsen sto det: «Vi er sans-papiers [udokumenterte], uten stemme og for Den franske republikkens øyne er vi ansiktsløse. Vi har kommet til stedet for deres store borgere for å fordømme vanhelligelsen av minnene om våre kamerater, våre fedre og mødre, våre brødre og søstre i Middelhavet, på gatene i Paris, i sentrene og i fengslene. Frankrike fortsetter slaveri på en annen måte.» Som et forsettelig resultat av EUs antiimmigrasjonspolitikk har siden 2015 minst 14 000 flyktninger fra Afrika druknet i Middelhavet, i forsøk på å nå Europa.

De protesterende pekte på de uutholdelige sosiale betingelsene som masser av flyktninger og fattige arbeidere lever under i Paris. «Vi okkuperer denne bygningen fordi det er 200 000 ledige bygninger i Paris, mens vi sover under motorveistrukturer, og fordi borgmesteren i går ryddet flyktningeleirene ved Wilson-avenyen i Saint-Denis [i utkanten av Paris].»

Erklæringen pekte også på andre handlinger organisert av kollektivet, deriblant okkupasjonene av Elior-tårnet i forretningsområdet La Defense, og av Air-France-terminalen ved flyplassen Charles de Gaulle. «Det er der politiet bunter oss ombord på fly til Alger, Dakar, Khartoum, Bamako eller Kabul,» sto det. «Vi dro dit for å fortelle foretakssjefene, de som ydmyker oss og brekker våre rygger, at frykten er på den andre siden.»

Politistyrkene reagerte med den volden som har blitt en daglig begivenhet, i kjølvannet av nødssituasjonen Sosialistpartiet innførte i 2015 og som president Emmanuel Macrons undertrykking av «gul vest»-protestene har videreført siden november i fjor.

Klokka 14:00 entret politiet Panthéon-bygningen og utviste demonstrantene, som ropte: «Hva vil vi ha? Papirer! For hvem? For alle!» De protesterende insisterte på at de bare ville forlate i samlet flokk. Litt før klokka 15:00 hadde politiet ryddet bygningen uten sammenstøt, før de sperret demonstranterne inne i ei sidegate utenfor.

Mens de protesterende forholdt seg rolig eskalerte politiet raskt volden. Først sendte politiet ‘snatch squads’ inn i gruppa for å pågripe målrettede enkeltpersoner, og de arresterte seks. Deretter, etter at demonstrantene hadde appellert på sosialmedier om at deres tilhengere skulle tilslutte seg dem, stormet og angrep politiet dem voldsomt.

Trettisju personer ble arrestert og det rapporteres at et antall ble innlagt på sykehus. På fredagskvelden var enda 21 demonstranter fengslet i Paris, ifølge La Chapelle Debouts Facebook-side.

Det voldelige tilslaget vitner om klassegapet som skiller udokumenterte immigrantarbeidere fra det politiske etablissementet. En rekke politiske figurer – deriblant parlamentarikerne Danièle Obono og Éric Coquerel fra Jean-Luc Melenchons parti Ukuelige Frankrike [‘La France insoumise’] – deltok i demonstrasjonen, og kom med generelle støtteuttalelser. Dette var en hyklersk posering fra et parti der lederne har støttet nykolonialkrig i Afrika, og har oppfordret til proteksjonistisk politikk for å splitte franske arbeidere fra sine klassebrødre og -søstre i Afrika, og internasjonalt.

Styringskretser reagerte overveldende med skrekk og forargelse på en okkupasjon organisert av udokumenterte immigranter som krevde sine demokratiske rettigheter. Marine Le Pen, lederen for ytrehøyrepartiet Nasjonal Samling [tidligere Nasjonal Front], spyttet ut på Twitter: «Det er UTILGIVELIG å se militante udokumenterte arbeidere, med straffefrihet, okkupere republikkens store sted, som Panthéon er. I Frankrike må den eneste fremtiden for udokumenterte immigranter være utvisning, fordi det er LOVEN.»

Statsminister Philippe opprettholdt regjeringens posisjon mot «gul vest»-protestene, og forsvarte politiets voldelige aksjon. «Alle menneskene som kom seg inn i Panthéon har blitt evakuert. Frankrike er et land med lover, med alt hva dét innebærer: respekt for bostedsrettigheter, respekt for offentlige monumenter og for de minnene disse representerer.»

Philippes selvfornøyde erklæring om at han står i front for en «rettsstat» som beskytter offentlige minnesmerker og Frankrikes minnearv, er en kynisk svindel. Macron og Philippe representerer ikke de demokratiske tradisjonene knyttet til personlighetene som er gravlagt i Panthéon, og ikke mer enn Le Pen gjør det.

Politi-stat-tiltakene som er satt på plass av alle de store kapitalistregjeringene er spesielt rettet mot innvandrere, den mest sårbare delen av den internasjonale arbeiderklassen. Mens Trump vedtar stadig mer fascistiske tiltak rettet mot immigranter, tråkker EU på asyl-retten og bygger konsentrasjonsleirer i Afrika for å forhindre flyktninger fra å flykte fra konsekvensene av NATO-ledede kriger i Afrika og Midtøsten. EU har kansellert redningstiltak i Middelhavet, som har ført til at 14 000 immigranter har druknet i Middelhavet de tre siste årene.

Dette angrepet mot immigranter er spydspissen for en rehabilitering av nasjonalisme og for en militær-politi-undertrykking som truer hele befolkningens sosiale og demokratiske rettigheter.

Macron gjorde sin posisjon klar angående Frankrikes «minner» ved i fjor å kalle fascistdiktatoren Philippe Pétain en «stor soldat». Deretter lanserte han den største bølga av arrestasjoner i storby-Frankrike siden naziokkupasjonen, der han arresterte mer enn 7 000 «gule vester». Nå lanserer han en rekke dypt upopulære sosialkutt som retter seg mot pensjoner, arbeidsledighetsforsikring, helsevesenet og offentlig utdanning.

Okkupasjonen av Panthéon i Paris, akkurat som bølga av amerikanske protester til forsvar for immigranter, er del av en internasjonal gjenoppblomstring av klassekampen, mot styringsklassenes voldsomme forflytning mot ytrehøyre – med amerikanske lærere som streiker, «gul vest»-bevegelsen i Frankrike, og masseprotester som krever at militærdiktaturene i Algerie og Sudan må falle. Et avgjørende element i klassekampen vil være forsvaret for immigranter, inkludert deres rett til å leve og jobbe i det land de selv velger.