Nils Melzer, FN-rapportør om tortur, svarer på juridiske feministkritikere

Av Laura Tiernanan
6 July 2019

Nils Melzer, FN-rapportør om tortur, har meldt et åpent brev der han tilbakeviser at hans forsvar av Julian Assange mot statlig iscenesatte voldtektsbeskyldninger har reist «alvorlig tvil om hans evne og vilje til å håndtere kjønnsbaserte forbrytelser».

Ei gruppe feministiske akademikere og menneskerettighetseksperter publiserte den 1. juli et åpent brev mot Melzer.

Formet som et svar på hans kronikktekst fra den 26. juni, som hadde tittelen «Demaskering av torturen av Julian Assange», var det åpne brevet en knapt skjult trussel mot Melzers jobb som FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det var adressert til FNs høykommissær for menneskerettigheter, til visehøykommisæren og til koordineringskomitéen for FNs spesialprosedyrer.

Undertegnerne av det åpne brevet beskrev seg som «utøvere og akademikere i folkerett og menneskerettigheter» som er «dypt bekymret over den måten [Melzer] tilnærmer seg påstandene om seksualovergrep» i den svenske saken mot Assange.

«Vi anser Mr. Melzers intervensjon hva angår spørsmålet om seksuell vold for å være både juridisk feilaktig og skadelig for utviklingen og vernet av menneskerettighetsloven.»

Melzer svarte sine kritikere den 2. juli, der han behandlet deres juridiske og politiske argumenter punkt for punkt.

Han tilbakeviste deres påstand, basert på en misvisende referanse som var tatt ut av sin sammenheng, om at han hadde forsmådd eller benektet samtykkets rolle i den juridiske definisjonen av voldtekt, og han sa at «ingenting i min artikkel har til hensikt å stille spørsmål ved dette». Han skriver: «Min artikkel diskuterer de svenske påtalemyndighetenes bevisste misbruk av begrepet ‘voldtekt’ i Assanges tilfelle, mot begge de involverte kvinnenes oppgitte hensikt og beretning.»

Melzer siterte ordene til SW og AA for å vise at deres seksualrelasjoner med Assange i 2010 var med samtykke.

«Hva angår SW sier hennes politirapport at de to, etter at Assange hadde vekt henne og forsøkt å innlede et samleie, hadde en samtale der hun spurte Assange om han hadde på seg kondom, og han svarte at det hadde han ikke. Hun sa da at han bare «ikke måtte ha HIV», og han svarte at det hadde han ikke, og hun lot han fortsette [‘lät honom fortsätta’] med det ubeskyttede samleiet. Det er ingen indikasjoner på tvangsmessighet, eller noen omstendigheter av nedsatt årvåkenhet, som kan tyde på manglende samtykke.»

Melzer skriver videre, angående AA: «I en Twitter-melding den 22. april 2013 benektet AA selv, og offentlig, å ha blitt voldtatt [‘jag har inte blivit våldtagen’].» Selv om AAs påstand om at Assange med forsett skal ha revet tuppet av sitt kondom, «dersom det ble bevist å være sant» kunne utgjøre en annen seksualmisgjerning enn voldtekt, «er dét faktum at hun som bevis presenterte et kondom som angivelig var anvendt og som hadde revnet under samleiet med Assange, ikke hadde noen spor av DNA fra hverken Assange eller AA, undergraver hennes troverdighet seriøst.»

Melzer peker på statlig intervensjon på høyt nivå i saken, ved å sitere SWs tekstmeldinger fra den gang om at hun «ikke ville fremme noen anklage mot Julian Assange», men at «politiet var opptatt av å få hendene på ham».

«Etter at sjefen Finné for påtalemyndighetene hadde intervenert og lukket saken, rapporteres det at det igjen var politiet (ikke SW) som ‘reviderte’ hennes uttalelse oppbevart i politiarkivene, for bedre å tilpasse den til forbrytelsen ‘voldtekt’ før den ble fremmet på nytt av en tredje sosialdemokratpolitiker, til en annen aktor som var beredt til å åpne saken på nytt.»

Melzer skriver: «For å konkludere vil jeg si meg helt enig med deres fortolkning av loven, og at ethvert offer som er modig nok til å rapportere seksualmisgjerninger må beskyttes, støttes og tas på alvor. Hva angår Assanges sak, står jeg imidlertid ved min konklusjon om at de foreliggende bevis ikke berettiger påtalemyndighetens funn av ‘voldtekt.’»

Beskyldningene fremmet mot Melzer kan ikke ha noe annet formål enn å argumentere for at han blir fjernet som spesialrapportør. FN blir fortalt at Melzer «grovt misforstår realitetene og de juridiske aspektene angående seksualovergrep» og hans «skriftlige og muntlige kommentarer viser ikke bare ufølsomhet for ofrene for seksualovergrep, men også en dyp mangel på forståelse som ikke er verdig det mandat han representerer.» Videre ble det påstått: «Mr. Melzer valgte å angripe klagernes sannferdighet, og å håne konseptet om informert samtykke. Dette er et alvorlig anliggende da voldtekt er en erkjent form for tortur og tilfeller av kjønnsbasert vold både kan, og faktisk faller innen hans mandat.»

Et angrep på Melzer var bare et spørsmål om tid. Hans avsløring av svertinger og propaganda som anvendes av mektige stater for å isolere Assange kommer nettopp på det tidspunkt hvor amerikanske utleveringsprosedyrer og anklager under spionasjeloven har gjort det klart for millioner at han blir målrettet for å ha avslørt krigsforbrytelser.

Det er ingen tilfeldighet at angrepet har kommet fra fortalerne for kjønnsbasert identitetspolitikk. Kjønnspolitikk har spilt en sentral rolle i forfølgelsen av Assange. Dens talspersoner presser nå på for å få fjernet Melzer som FNs spesialrapportør, fordi han våget å avvise deres insistering på at Assange må behandles som en voldtektsforøver fordi alle «ofre» må tros.

I sitt svar på beskyldningene om at han hadde «hånet» Assanges beskyldere, skrev Melzer: «Vennligst la meg forsikre dere om at jeg i mine to-tiår i arbeid med krigs- og voldsofre, noen ganger under svært vanskelige og farlige omstendigheter, har sett og lidd så mye selv, at jeg ikke kunne være intellektuelt eller følelsesmessig i stand til å ‘håne’ potensielle ofre. De utallige vitnesbyrdene jeg har samlet i fengsler, leirer og landsbyer over hele verden, har merket meg dypt, og noen av dem fortsetter å hjemsøke meg til denne dag. Uansett hvilke misforståelser som kan ha blitt forårsaket av min artikkel så berettiger de absolutt ikke at jeg beskyldes for ‘ufølsomhet for ofrene’, eller en gang for en ‘dyp mangel på forståelse som ikke er verdig mandatet.’»

Den eneste ufølsomheten har blitt demonstrert av det åpne brevets forfattere. Deres forvrengte verdenssyn er presentert ved at de sier: «Beskyldninger mot sterke eller høyprofilerte menn som Julian Assange blir rutinemessig avvist, som oppmerksomhetssøkende eller del av en konspirasjon for å få brakt dem ned.» Dette sier de om en mann som vansmekter i HM Belmarsh Prison og står overfor utlevering til et amerikansk gulag!

Melzer tilsvar fortjener å bli sitert i sin helhet: «Assange er ikke en mektig mann skjermet av straffefrihet, men en isolert og skrøpelig politisk fange forfulgt for å ha avslørt krigsforbrytelser og korrupsjon. Så mens vi alle arbeider for å sikre rettighetene til ofre for seksualmisgjerninger, la oss ikke blindt avvise velbegrunnet tvil om sannhetsgehalt og/eller hensiktsmessigheten av voldtektsbeskyldinger, der det er tegn på tvang eller dokumenterte tredjepartsinteresser som påvirker prosessen. Dette gjelder særlig i et svært politisert saksanliggende, som i alle involverte jurisdiksjoner er plaget av en gjennomgripende blanding av alvorlige og vedvarende rettprosessovertredelser, samordnet offentlig mobbing, ydmykelse og trusler, og kontrafaktiske beskyldninger om hacking, spionering og til og med for å ha forårsaket død og skade.»

Melzers forsvar av Assange har skjært på tvers av mektige forankrede interesser – i dette tilfellet de pro-imperialistiske øvremiddelklasse-talspersonene for kjønnspolitikk, som er fikserte på karriereklatring, personlig velstand og makt.

Den førende kraften bak det åpne brevet av 1. juli er ATLAS Women, som beskriver seg som et «aktivt globalt samfunn av kvinne-identifiserende advokater, aktivister og jurister med kompetanse innen ulike fasetter av folkeretten.» Deres mål er å «bekjempe det forankrede gamle-gutter-nettverket, som besørger flere muligheter til menn på alle nivå, samtidig som kvinnelige bidrag blir undervurdert.»

De forklarer at «mann-sentrerte strukturer undergraver kvinners selvtillit til å få krevd riktig anerkjennelse og godtgjørelse for deres bidrag, begrenser deres evne og vilje til å forbli i yrket, og påfører dem høye personlige kostnader.» Som sådan jobber gruppa for å «gjenoppbygge den kulturelle arkitekturen av våre profesjonelle områder, til bedre å kunne imøtekomme og støtte kvinnelig ambisjon og suksess».

En slik egoistisk ambisjon er uforenlig med forsvaret av demokratiske rettigheter.

I en av de mest slående passasjerene i deres åpne brev erklærte ATLAS Women at de «skjøv til side» hvorvidt Melzers uttalelser om Assange var «en nøyaktig oppsummering av hendelsene i saken».

Denne uttalelsen er den juridiske ekvivalenten av en «unntakstilstand» der Assanges demokratiske rettigheter er vilkårlig opphevet. Frigjort fra sannhetens og nøyaktighetens begrensninger kan brevforfatterne ganske enkelt ignorere de mange ubehagelige fakta reist av Melzer opprinnelige kronikkartikkel, mens angrepet blir dreid tilbake mot Melzer – alt under forkledningen av å opprettholde ‘et kjønnsperspektiv og en offer-sentrert tilnærming’. ATLAS Women har unnlatt å svare på Melzers brev, og har begrenset seg til en tweet som antyder at deres opprinnelige falske kritikk hadde berettigelse: «Veldig glad for å se SR #NilesMelzers respons på det åpne brevet signert av over 200 @atlas_kvinner & allierte, der han anerkjenner voldtekt som en forbrytelse definert av manglende samtykke, og veldig viktig, at samtykke kan være betinget.»