Alvorlig vannmangel rammer Chennai, Indias fjerde-største storbyområde

Av Arun Kumar
26 June 2019

En alvorlig vannkrise rammer Chennai, hovedstaden i den sørindiske delstaten Tamil Nadu og Indias fjerde-mest tettbefolkede storbyområde. Innbyggerne har blitt tvunget til å stå i nattelange køer for å få tilgang til små mengder rasjonert vann. De som er hardest truffet er arbeiderklassen og andre fattige familier.

Mens myndighetene ganske enkelt klandrer den manglende monsunen ligger det sanne ansvaret for vannknappheten som rammer de mer enn 13 millioner menneskene som bebor storbyen Chennai hos det politiske big-business-etablissementet. Påfølgende sentrale og delstatlige regjeringer, enten de har vært ledet av det nåværende regjerende BJP, statsminister Modis hinduist-overherredømme-parti Bharatiya Janata Party, eller av opposisjonspartiet Congress Party og de viktigste tamilske regionalistpartiene – All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam (AIADMK) og Dravida Munnetra Kazhagam (DMK) – har de alle vært kriminelt likegyldige til arbeidende menneskers grunnleggende behov.

Chennai-beboere henter vann fra en offentlig borehullbrønn

Den indiske eliten praler om det indiske militærets «kirurgiske angrep» utført inne i Pakistan, og den bruker milliarder av dollar på å bygge opp Indias kjernefysiske arsenal og på anskaffelse av andre sofistikerte våpen. Den bruker også milliarder for å bygge infrastruktur etterspurt av utenlandske og lokale investorer. Samtidig er Indias kapitalistiske styringselite uvillig, og faktisk ute av stand til å investere i og å forvalte Indias vannressurser, for å dekke befolkningens mest grunnleggende behov – drikkevann.

Protester har brutt ut i flere deler av Chennai, så vel som i byer og landsbyer over hele Tamil Nadu over den akutte vannkrisen, som har blitt forverret av den alvorlige varmebølgen som for tiden rammer mye av India. Temperaturene i Chennai har vært oppe i 42 grader Celsius.

Det har vært gjentatte hendelser der mennesker desperate etter vann har stanset statlige transportbusser med krav om vann, og flere sammenstøt har funnet sted der politiet har forsøkt å løse opp veisperringer etablert av protesterende menneskeansamlinger.

Forrige onsdag ble minst 550 personer arrestert etter at de deltok i en demonstrasjon utenfor det kommunale hovedkontorene for Coimbatore, Tamil Nadus neststørste by. De protesterende, som bar tomme vannbeholdere, anklaget embetsrepresentantene for misforvaltning og forsømmelser.

Chennai-innbyggernes rutinemessige daglige aktiviteter har blitt sterkt påvirket av vannkrisen. Siden Chennai City Corporation nesten har sluttet å utlevere vann er familier tvunget til å stå i lange køer, som begynner å dannes ved midnatt, for å få fylt opp beholdere med det vannet de trenger for å drikke, lage mat, bade og vaske seg. De som er verst rammet er arbeiderklassen og fattige, da de bedre situerte enten har private brønner, eller de kan kjøpe flaskevann.

De fire lokale innsjøene som forsyner Chennai med vann – Red Hills Lake, Sholavaram Lake, Chembarambakkam Lake og reservoaret Poondi – har blitt reelle ørkenområder.

Red Hill Lake, én av fire lokale innsjøer som har besørget Chennai med vann, men som nå er så godt som fullstendig uttørret

Vannet som blir bragt til byen med lastebiler er langt fra å kunne dekke etterspørselen. Mange har av mangel på vann for matlaging blitt tvunget til å bruke knappe ressurser på måltider fra restauranter. Men mange restaurantseiere har også blitt rammet av vannkrisen, og de øker prisene for å kompensere for å måtte betale mer for å få kjøpt vann fra private tankbiler. Andre har valgt å stenge ned sine tilbud.

Studenter innkvartert i herberger, og IT-ansatte er også konfrontert med vannknappheten. Noen IT-selskaper har beordret sine ansatte til å jobbe hjemmefra. Noen byboere, og landsbyboere i alvorlig rammede områder, har forlatt sine hjem og søkt nødly hos slektninger eller venner i andre regioner med større tilgang til vann.

De fleste fra den øvre middelklassen og fra borgerlige familier har tilgang til vann på deres eiendommer fra dype borehullbrønner, boret på egen bekostning. Deres tilgang til grunnvannet påvirkes nå imidlertid også, på grunn av den sviktende monsunen og på grunn av de siste årenes raske, planløse ekspansjon av privatbrønner.

Arbeiderklassen og fattigfamilier er ute av stand til å besørge seg slike borehullbrønner, og de må stole på den begrensede tilførselen av vann fra offentlige kraner. Selv før krisen klaget folk ofte over at vann besørget av Chennai City Corporation var forurenset av kloakk og derfor stinket og er uhygienisk. Men byens myndigheter har ignorert disse klagene, og har fremvist kriminell disrespekt for grunnhelsen til det store flertallet av byens innbyggere.

Chennai er blant de indiske byene som er hardest rammet av en bredere vannkrise som angår mye av landet. Nasjonalhovedstaden New Delhi i nord, statene Maharashtra og Gujarat i vest, og Tamil Nadu, Karnataka og Andhra Pradesh i sør, står alle overfor alvorlig vannknapphet. Titalls millioner mennesker er tvunget til å kave i hverdagen for å få vann tilstrekkelig for å kunne dekke sine daglige behov, og i mye av India er landbruksavlingene som landets økonomi er avhengig av truet.

Den nylig gjenvalgte sentralregjeringen til statsminister Narendra Modi og hans BJP, har avvist vannkrisen som en «medieoverdrivelse». Vannkraftministeren Gajendra Singh Shekhwat fortalte en pressekonferanse den 17. juni: «I Himachal Pradesh og andre områder er det nok vann i dammene og reservoarene. Vannkrisen er ikke så ille som det hyles om i mediene.»

Shekhwats bemerkninger avslører den kyniske likegyldigheten til Modi-regjeringen og den indiske styringseliten den representerer, overfor de grunnleggende behovene til Indias arbeidere og slitere. I motsetning til BJP-ministerens påstander var status per den 15. juni ifølge en analyse basert på Den sentrale vannkommisjonens data, den at av landet samlede antall på 91 vannreservoarer hadde 85 en vannstand under 40 prosent av deres kapasitet, og 65 var på under 20 prosent av deres kapasitet.

I tråd med sine BJP-sentralstatlige allierte har Tamil Nadus sjefminister, AIADMK-lederen K. Palaniswami, forsøkt å redusere betydningen av vannkrisen i Chennai og hele staten forøvrig, og hevder at «saken ikke er så stort som den blir gjort til, spesielt i mediene.» Han skyldte senkningen av grunnvannstanden på tørke og uteblivelsen av monsunen.

Opposisjonspartiet DMK har forsøkt å utnytte krisen for sin egen politiske gevinst og har anklaget statsforvaltningen for «forsømmelser» og «administrativ svikt». DMK, som stilte i april-mai-valgene i allianse med Congress Party og det stalinistiske Communist Party of India (Marxist), organiserte protester på tvers av staten den 22. juni, for å oppfordre delstatsregjeringen til å ta skritt for å håndtere vannkrisen.

Klimaforhold, inkludert klimaendringer, har påvirket vann-nivåene, blant annet ved at det har forårsaket at India har opplevd høyere temperaturer og hyppigere tørker de siste årene. Men vannkrisen i Tamil Nadu og i India generelt sett, er forankret i regjeringenes svikt både på sentrale og delstatlige nivå, for å bygge den riktige og relevante infrastrukturen for lagring og bevaring av vann for befolkningens grunnleggende behov, som også inkluderer irrigasjon for landbruket. Alle etablissementets partier – fra den nåværende regjeringens partier på sentralt og delstatsnivå, BJP og AIADMK, til deres forgjengere ved makten, Congress og DMK – er fullt ut ansvarlige for dette.

Jyoti Sharma, grunnlegger og president for FORCE, en indisk NGO som arbeider for vannbevaring, kommenterte på Chennai-vannkrisen, med å påpeke mangelen på infrastruktur for å samle opp og lagre regnvannet som kommer når først monsunen bryter. «Bakken blir veldig fort mettet,» forklarte Sharma. «Har du ikke da vanninnhøstingssystemer på plass, da renner alt ut og fyller elvene, og har du ikke da reservoarer å lede det inn i, med lagringskapasiteter med plass for vannet – vel, da går alt til havs og vekk fra byen.»

Denne offisielle uaktsomheten truer med å få katastrofale konsekvenser for det store flertallet. En rapport publisert i fjor av Nasjonalinstituttet for omdanning av India (NITI Aayog), ei indisk regjeringstankesmie som er ledet av Modi, advarte om at Chennai ville mangle tilgang til rent vann i de kommende tiårene. Rapporten bemerket videre at 21 indiske storbyer, inkludert Chennai, Bengalaru, Kochi, Coimbatore, Hyderabad, Vijayawada, Amravati og Solapur, ville gå tomme for grunnvann innen 2020.

Til tross for slike advarsler tok hverken Modi eller AIADMK-regjeringen, eller noen andre relevante statlige organer, noen seriøse tiltak for å forberede seg på den nåværende krisen.