«Vann har blitt en handelsvare for profitt» – Chennai-beboere snakker ut om byens vannkrise

Av et WSWS reporterteam
26 June 2019

Reportere fra World Socialist Web Site snakket med arbeidere og andre fattige innbyggere i distriktene Viyasarpadi og Velachery i Chennai, om den alvorlige vannkrisen som plager Indias fjerde-største storbyområde.

Beboerne ga uttrykk for sitt raseri og sin bestyrtelse og de beskyldte borgerlige politikere fra alle de store partiene, både på sentralt og på delstatlig nivå, for vannkrisen.

WSWS-korrespondentene forklarte at kapitalistsystemets manglende evne til å besørge en så viktig nødvendighet som vann demonstrerer at det har sviktet, og at det derfor er nødvendig med en arbeiderregjering som kan omorganisere det sosioøkonomiske livet for å møte de sosiale behovene, og ikke for berikelsen av et kapitalistoligarki. De forklarte også at indiske arbeideres kamp for sin egen regjering må være del av en bredere kamp for internasjonal sosialisme.

Hasina

Hasina, 31-årig husmor som bor i en slumleiegård i Viyasarpadi, fortalte WSWS om det kyniske offisielle svaret på det folkelige raseriet over vannmangelen. Hun sa: «Jeg gikk sammen med mange mennesker fra dette området for å stille spørsmål til de lokale myndighetene. En offisiell representant kommenterte med likegyldighet på vår nød. Han sa at siden det er en alvorlig mangel på vann overalt, så vil vannfordelingen fortsette som den er nå, men annenhver dag. Da vi klaget over blandingen av dreneringsvann med rennende vann, sa han at han ikke var klar over det, og han fortalte oss arrogant at dersom vi ville ha mer vann, kunne vi få det ved å betale mer for vann besørget av private tankbiler.»

Hasina forklarte: «Vanntankbilene selger vann fra 3 til 4 rupier per potte. Dette er veldig dyrt for oss, vi har ganske enkelt ikke råd til å betale så mye penger. På grunn av dét, kjøper de fleste av folkene her ikke det vannet siden de ikke har råd til det, selv for de daglige måltidene.»

«Her er folk generelt bra med hverandre og er vennlige,» fortsatte hun. «Men likevel, når det kommer til å hente vann og de står i køer, da kommer kranglene opp, og noen ganger blir det vekslet harde ord.»

«Alle de politiske partiene og deres regjeringer betjener de rike, og de er likegyldige for de fattiges lidelser,» la hun til. «Som dere sa, så skylder Sterlite-selskapet 10 crores [100 millioner] rupees til det statlige elektrisitetsstyret, men regjeringen gjør ingen tiltak mot dem. Men hvis vi ikke betalte strømregninga, vel da ville de ta ut sikringen og kutte strømmen.»

Hasina ga uttrykk for en usikkerhet under betingelser der muslimske minoriteter blir terrorisert av hinduistiske sjåvinistbøller som er beskyttet av statsminister Narendra Modis regjerende hinduistoverherredømmeparti Bharatiya Janata Party (BJP), og hun sa: «Når jeg hører navnet Modi, da blir jeg skremt. Modi snakket om Hindutva og er ansvarlig for å ha drept to tusen uskyldige muslimer i Gujarat [da han var statsminister i denne delstaten]. Han pålegger forbud mot mine egne ønsker. Om jeg vil ha på meg burqa eller ikke, det er mitt valg. Men han prøver å forby det.»

Hun la til: «Det burde bli en endring. Jeg er glad for programmet deres for et sosialistisk alternativ som ingen andre parter snakker om. Jeg er enig med partiets kamp for en sosialistisk arbeiderregjering.»

Uma Maheswari

Uma Maheswari, 39, ei husmor, sa: «Jeg finner deres synspunkter nye. Vanligvis samler mediafolk rapporter og så reiser de. Men dere forklarer oss årsaken til denne vannkrisen, og at dette må ses som en sosial krise. Selv om det er 72 år siden uavhengigheten har de påfølgende regjeringene ikke løst den helt grunnleggende vannkrisen. Her har vi sett regjeringer av AIADMK og DMK [rivaliserende regionale borgerlige partier]. Men de har ikke klart å gjøre noe for å overvinne dette problemet.»

Praveena, 28, en kontraktshelsearbeider, sa: «Deres WSWS-nettsted synes å være forskjellig fra andre. Dere ser vannproblemet som et økende sosialt problem. Folk vil ha forandring, men det er ingen partier som snakker for folket. Selv om jeg jobber i en statlig institusjon, er jeg ansatt på kontraktsbasis med ei månedslønn på 8 000 rupier [NOK 970]. Min mann jobber i et showroom for Hyundai. Noen ganger krangler vi om hvem som skal ta permisjon for å hente vann. Vi får ikke skikkelig nattesøvn på grunn av dette vannproblemet.»

«Det er første gang vi får vite om verdenspartiet deres. Vi ønsker deres program for å etablere en arbeiderstat basert på sosialistisk politikk velkommen. Jeg liker ideen om å skape sosial likhet for alle.»

Våre korrespondenter snakket også med slumboere i området Velachery.

Trehjuling-sjåføren Saravanan

Saravanan, 42, en trehjuling-sjåfør, som gjennomsnittlig tjener 500 rupees dagen [NOK 61], pekte på at statlige embetsrepresentanter ikke har løst vannkrisen, og bemerket: «I løpet av 2015-flommen i Chennai ble Chembarambakkan-dammen åpnet, og det resulterte i oversvømmelser. Hvis vann hadde blitt lagret vellykket, da ville den nåværende krisen ikke ha skjedd. Nå har vann blitt gjort til til en handelsvare for profitt.»

«Disse regjeringene er for big business og for storforetak. For eksempel er den nye loven som gir tillatelse til 24 timers drift av butikker kun for store kjedebutikker som Walmart og Amazon. Fjerningen av kontantpenger [‘demonetization’] (påbegynt av Modi-regjeringen i 2016) har ødelagt livene for mange, inkludert for meg. Denne foretaksregjeringen er vår fiende. Den må vekk. Som dere sa det, så gleder jeg meg over sosialistiske ideer og jeg ønsker en sosialistisk regjering velkommen.»

Saravanan var også svært kritisk mot de to største stalinistiske parlamentspartiene – Communist Party of India (Marxist) eller CPM, og Communist Party of India (CPI). Etter å ha trodd at de var kommunister, ble han med i CPMs fagforbund CITU. «Men nå har de blitt som gangster. De krever bestikkelser for å gripe inn for å løse noen som helst av arbeidernes problemer.»

Ramesh, 26, en bankmedarbeider, opponerte mot de kommunalistiske appellene fra virulente tamilske sjåvinistpartier, som Naam Thamilar Katchi (NTK eller We Tamil Party) som «løsninger» på vannkrisen. «Tamil nasjonalistorganisasjoner som NTK og 17. mai-bevegelse sier at Karnataka og Kerala (to nabostater) er fiender av det tamilske folket,» sa han. «Men ingen arbeider er en fiende av en annen arbeider. NTK-folkene kom en gang for å rense sjøen i dette området. Men vannkrisen kan ikke løses ved bare å bare rense sjøen. Infrastrukturen som er nødvendig for å levere gratis vann til alt og alle, er umulig innen dette kapitalistsystemet.»

Devi, 63, ei enke, sa: «Nå er det en stor vannkrise. Men i 2015 led vi på grunn av flom. Den gangen var dattera mi gravid. Hun svømte gjennom vannet for å skaffe mat og hun ble skadet. Jeg kom til dette området for 25 år siden. På den tiden var det en innsjø og vi fikk vann fra den. Nå er 70 prosent av innsjøen ødelagt, og mange bedrifter og leiligheter blir bygget i området. De suger opp store mengder vann.»

Hun hadde ingen tro på det regjerende partiet AIADMK eller på opposisjonen DMK. «Disse partiene er ikke for oss,» sa hun.

Nithya med sin søster

Nithya, 28, som er regnskapsfører, forklarte: «Regjeringen sier at vann er gratis, men at vi må betale 100 rupees per måned for å få vann. Regjeringen har til hensikt å kaste meg ut fra mitt hjem fordi den planlegger å bygge et kjøpesenter og båthus. Det er vanskelig å reise til arbeidsplassen min fra andre områder. Ingen regjering er for oss. Din ide om sosialisme er god og inspirerende.»

Murugan, 25, fra Rameshwaram, jobber for Uber på midlertidig basis. Han sa: «På én dag, hvis vi gjør 25 leveranser for Uber, får vi 1 000 rupees [NOK 122,50]. På grunn av dehydreringen om sommeren drikker vi 4 til 5 flasker vann, og det koster 100 rupees daglig. Vann har blitt til en handelsvare.»