Trumps aborterte angrep på Iran: Ti minutter på tredje verdenskrig

24 June 2019

Torsdagkveldens forvirrede og meget farlige hendelser rundt Trump-administrasjonens beordring og deretter den påfølgende kansellering av amerikanske luftangrep mot Iran har eksponert hvor nært verden er en katastrofal ny krig, som i siste instans kunne true hele planeten.

Ifølge Trumps egen beretning kalte han av bombingen av iranske missil- og radarinstallasjoner bare 10 minutter før USAs Tomahawk cruisemissiler skulle være i lufta.

I et sett av knapt sammenhengende og internt motstridende tweets på fredag hevdet den amerikanske presidenten at han hadde beordret anslagene som gjengjeldelser for torsdagens iranske nedskytingen av en Navy RQ-4 Global Hawk spiondrone, som Teheran hevdet hadde misaktet deres luftrom.

Mens Washington kontret med at dronen fløy over internasjonale farvann og at Irans missilangrep var «uprovosert», styrket Iran sine påstander på fredag ved å presentere deler av den nedskutte dronen – som har en prislapp estimert å være opp mot $ 200 millioner [NOK 1,713 milliarder] – som hadde falt ned på deres territorium.

«Vi var cocked & loaded [sic] for å gjengjelde i går kveld, mot 3 forskjellige lokaliseringer da jeg spurte, hvor mange ville dø,» tvitret Trump. «150 mennesker, sir, var svaret fra en general. 10 minutter før angrepet stoppet jeg det.»

Amerikansk hangarskip med angrepsgruppe [Foto: US Navy]

Den amerikanske presidenten fortsatte med å hevde at han hadde betenkeligheter over at et slikt tapstall «var uforholdsmessig mot å skyte ned en ubemannet drone».

Rent bortsett fra hans «cocked & loaded»-retorikk, en militaristisk kaudervelsk [engelsk: ‘malaprop’; en absurd og latterlig språkfeil] som har fremprovosert ei bølge av hån på Twitter, var Trumps påstand om at han var bekymret over et uforholdsmessig stort antall iranske dødsofre knapt troverdig.

Trump-administrasjonen videreførte og eskalerte de amerikanske krigene i Irak og Syria som var påbegynt under Obama, og hadde tilsyn med de blodige beleiringene som raserte til grunnen byene Mosul og Raqqa og drepte titusener med amerikanske bomber og granater, i slag som krevde det runde tallet to amerikanske dødsofre.

Dessuten har administrasjonen bevæpnet det saudiarabiske monarkiet til tennene og levert det direkte logistisk og militær støtte i den nær genocidale krigen mot Jemen, det fattigste landet i den arabiske verden, som har krevd anslagsvis 80 000 sivile liv og etterlatt millioner på randen av hungersnød.

Begrepet forholdsmessighet har knapt vært operativt i noen av de blodige konfliktene som har vært ført av amerikansk imperialisme i Midtøsten, fra den første Gulf-krigen for nesten tre tiår siden.

Trump kalte ikke av luftangrepene av noen bekymring for iranske liv, men heller fordi hans militære rådgivere advarte ham for at dette antallet iranske dødsofre uunngåelig ville føre til gjengjeldelser som kunne kreve enda flere amerikanske troppers liv, og utløse en spiral av militær eskalering som kunne kulminere i en fullskala krig som ville gjøre de amerikanske intervensjonene i Irak og Afghanistan til barnelek i sammenligning.

Samtidig som USA har utplassert et hangarskip med tilhørende angrepsgruppe og en bombeflyangrepsstyrke anført av atomvåpenberedte B-52-fly, så vel som ytterligere 2 500 amerikanske tropper i tillegg til de 20 000 som allerede er utplassert i regionen, er landet enda ikke beredt for en slik krig.

Forberedelser vil nå bli gjort. Som Trump tvitret på fredag: «Jeg har ingen hast, vårt Militær er gjenoppbygd, nytt, og klart til å rulle, langt det beste i verden. Sanksjoner biter & flere legges til i kveld.»

Det hvite hus har gjentatte ganger indikert at administrasjonen vil bruke sanksjonene de påla litt over et år siden da de rev opp den iranske nukleærtraktaten mellom seks verdensmakter inngått i 2015, for å tvinge den iranske regjeringen til å gå inn en ny runde forhandlinger.

Det Washington krever fra slike forhandlinger er at Iran oppgir sitt sivile nukleærprogram fullstendig, gir opp sine ballistiske missiler og kutter alle bånd og avvikler sin innflytelse i det bredere Midtøsten. I hovedsak er målet å redusere Iran til en semikoloni, mer under amerikansk imperialismes støvel til og med enn det USA-støttede diktaturet til shahen var, som ble veltet av en folkelig revolusjon for 40 år siden.

Slike mål kan ikke realiseres med fredelige midler; de fører uunngåelig til krig. Det «diplomatiet» som foreslås av amerikanske embetsrepresentanter minner mer om den varianten Adolf Hitler praktiserte under nazismens marsj mot andre verdenskrig.

Gjennom sitt angrep på Iran forsøker den amerikanske imperialismen å reversere katastrofene den har foranlediget i Midt-Østen og Sentral-Asia med kriger og regimeendringsintervensjoner som har krevd godt over én million menneskeliv, men som har mislyktes i å oppnå målet om å få etablert stabile amerikanske marionettregimer. I stedet har de resultert i USAs rivalers økende innflytelse i regionen, blant annet Irans, Russlands og Kinas.

En krig mot Iran, et land med tre ganger befolkningsstørrelsen av Irak på tidspunktet for invasjonen i 2003 og med fire ganger landets territorium, ville uunngåelig trekke inn hele regionen. På onsdag fullførte Israels væpnede styrker (IDF) krigsspill som involverte tusenvis av tropper i forberedelser for en konfrontasjon med Hizbollah, den sjiabaserte bevegelsen i Libanon, som er innordnet med Iran.

Dessuten ville en krig mot Iran uunngåelig eskalere den amerikanske konfrontasjonen med Kina, som ikke kan gi etter for amerikansk imperialismes strupetak over oljeressursene i Midtøsten som opprettholder deres økonomi, og som ser Iran som en strategisk node i deres strategi for å utdype integreringen av Eurasia, som går under navnet Ett Belte, Én Vei.

I en umiskjennelig indikasjon på at det amerikanske militæret forbereder seg på en «utenkelig» konflikt som involverer USA og landets «store makt»-rivaler, utgav Pentagons fellesstab [Joint Chiefs of Staff] i forrige uke en ny doktrine for atomvåpenoperasjoner [Nuclear Operations] for første gang på 14 år, der det hevdes at bruken av atomvåpen er et middel til å skape «vilkår for avgjørende resultater og gjenopprettelsen av strategisk stabilitet» og for å få avsluttet konflikter «på de beste oppnåelige vilkår for USA, landets allierte og partnere».

Dokumentet refererer Herman Kahn, teoretikeren fra Den kalde krigen som på 1960-tallet talte om en «vinnbar» atomkrig, og som var en av inspirasjonskildene til Stanley Kubricks film «Dr. Strangelove».

Den store faren arbeiderklassen står overfor i USA og internasjonalt er at beslutninger med katastrofale konsekvenser blir truffet bak deres rygg, med et omfang av krigsforberedelser og unngåelige konsekvenser som langt overstiger det som er blitt kjent for allmennheten.

Det eksisterer ingen opposisjon mot imperialistkrig innen det eksisterende politiske etablissementet. Demokratenes meningsforskjeller med Trump over hans Iran-politikk er av en helt taktisk karakter, og Obama banet veien med sine egne straffende sanksjoner og krigstrusler. Hva angår pseudo-venstre-organisasjonene som sporer sine opprinnelser til antikrigprotestene mot Vietnam, har de alle innordnet seg med amerikansk imperialisme og promoterer amerikansk aggresjon i «menneskerettighetenes» navn.

En ny og katastrofal krig kan bare stoppes av arbeiderklassens uavhengige intervensjon. Det krever bevisst politisk handling av arbeidere, studenter og ungdom, som tar spørsmålet om krig ut av hendene på styringsklassen og dens politiske representanter, og gjør det til et sentralfokus i den eskalerende klassekampen i USA og alle andre land.

Bill Van Auken