EU-maktene bygger felles «Fremtidig luftforsvarssystem»

Den europeiske union gjenoppruster for en tredje verdenskrig

Av Johannes Stern
22 June 2019

Etter forrige ukes kunngjøring fra det amerikanske forsvarsdepartementet av deres største våpenavtale noensinne [engelsk tekst], som involverte kjøpet av nesten 500 F-35-kampfly, responderte Europa sist mandag med samme mynt. På verdens største flymesse Le Bourget i nærheten av Paris, undertegnet den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen sammen med sin franske kollega Florence Parly og sin spanske kollega Margarita Robles, store avtaler om å utvikle det felles europeiske luftkampsystemet FCAS (Future Combat Air System) [Fremtidig luftkampsystem].

Ursula von der Layen (venstre), Future Combat Air System (høyre) [Foto: WikiMedia Commons]

Kostnaden for FCAS, som er annonsert å være operativt innen 2040, er enorm. Opptil € 8 milliarder [NOK 77,34 milliarder] skal flomme inn i bare den felles utviklingen. Samlet sett forventes kostnadene å overstige € 100 milliarder [NOK 966,78 milliarder]. Den tyske næringslivavisa Handelsblatt rapporterer at «innen midten av århundret» kunne FCAS-prosjektet ha fortært «opp til € 500 milliarder» [NOK 4,834 billioner]. Denne summen ville finansiert Tysklands samlede utdanningsbudsjett i 27 år!

Det massive våpenprosjektet er del av planer om å forvandle EU til en stor militærmakt i stand til å føre krig uavhengig av, og om nødvendig mot USA.

Ifølge en rapport postet på det tyske forsvarsdepartementets offisielle nettside: «FCAS er ikke bare et jagerfly, men et komposittsystem.» Under det foreslåtte «‘Systemet av Systemer’, ville bemannede jagerfly og ubemannede luftfartøy (‘fjernbærere’) være integrert i et nettverk. I tillegg kunne marinefartøy og landbaserte kjøretøy inkluderes i nettverket. Luftvåpen, marine og hær kunne derved operere i tett samspill.»

Etter avdukingen av en første modell av det nye NGWS (New Generation Weapon System) på Le Bourget, sa von der Leyen: «I dag er en viktig dag i to henseender: For det første er det fransk-tyske jagerflysystemet et stort skritt fremover for moderniseringen av Bundeswehr (den tyske hæren). Men for det andre er det også en stor dag for Den europeiske forsvarsunionen, fordi for første gang lanserer vi i fellesskap et europeisk kampflysystem.» Og for det tredje var det forøvrig «en stor dag for europeisk industri, som vil bli gitt et enormt løft, i og med dette jagerflysystemet.»

Løytnant Ingo Gerhartz, generalinspektør for det tyske luftvåpen, roste fellesutviklingen av NGWS som et tegn på «Europas store nyskapende kraft». Eric Trappier, sjef for den franske militærflyprodusenten Dassault Aviation, vurderte prosjektet som et viktig skritt mot å oppnå autonomi med hensyn til våpen og militære behov. Hittil har europeiske land tendert til å kjøpe amerikansk forsvarsutstyr. «Nå tilbyr vi europeere et europeisk fly som er uavhengig av amerikansk teknologi,» fortalte han den franske nyhetskanalen CNews.

De sentraleuropeiske stormaktenes beslutning om å utvikle et USA-uavhengig luftkampsystem vil ytterligere forverre de transatlantiske spenningene.

Senest ved begynnelsen av mai advarte den amerikanske administrasjonen EU mot å ekskludere amerikanske våpenforetak fra europeiske forsvarsprosjekter, der de beskrev opprettelsen av uavhengige europeiske militærstrukturer, som Det europeiske forsvarsfondet og det oppgraderte EU-forsvarssamarbeidet (Pesco), som «dypt foruroligende». Et amerikansk brev datert den 1. mai til Federica Mogherini, EUs sjef for utenrikspolitikk, erklærte at bestemmelsene for begge prosjektene representerte «et dramatisk tilbakeskritt for tre tiår med økende integrering av den transatlantiske forsvarsindustrien.»

Som respons på amerikanske trusler og Washingtons forberedelser til krig mot Iran, som også er rettet mot de økonomiske og geostrategiske interessene til europeiske makter i regionen, skrur de ledende EU-landene aggressivt opp deres egen utenriks- og forsvarspolitikk.

I dokumentet «Strategisk agenda for 2019 til 2024», som var planlagt vedtatt på EU-toppmøtet i Brüssel på fredag, definerer EU sin hevdelse for i fremtiden å bli en verdensmakt. I dokumentet står det at Europa bestreber seg på å «styrke sin globale innflytelse» for å kunne «påvirke forløpet av verdensbegivenhetene». For å nå dette målet må EU «gå videre mot en ekte Europeisk forsvarsunion». Dette ville «la Europa ta ytterligere ansvar for sin egen sikkerhet» og «forbedre sin strategiske autonomi».

Disse planene er eksplisitt rettet mot forberedelser for krig. Seksjonstittelen «Utsikter for Europa» erklærer at EU bør «fokusere på områder der samarbeid kan resultere i klare fordeler, som for eksempel for forsvarsindustri og forskning, cyberforsvar, militær mobilitet, hybrid krisestyring og oppdrag og operasjoner i utlandet». Ledende politiske og militære strateger erklærer åpent at EU forbereder seg for konflikter med andre stormakter, som reiser faren for en tredje verdenskrig.

Vi befinner oss «i en historisk unik situasjon der Europa blir utfordret, eller er under press fra tre store makter – fra et revisjonistisk Russland, et økonomisk og politisk ekspanderende Kina og et Amerika under president Trump, som forflytter seg på flere fronter mot EU,» erklærte Tom Enders, den nye presidenten for Det tyske rådet for utenriksanliggender (DGAP), i et nylig intervju. Enders var tidligere sjef for EADS, Europas nest-største våpenprodusent.

Enders fortsatte: «Det kan bare være ett svar. Europas regjeringer må ikke under noen omstendighet tillate seg å bli videre delt, men må finne felles svar, særlig i utenrikspolitikken, handelspolitikken og sikkerhetspolitikken. De som er ansvarlige må ikke la seg avskrekke av trusler fra Washington.»

Enders hevdet at fremfor alt er Tyskland forpliktet til å ta ledelsen i utviklingen en uavhengig europeisk militær- og stormaktspolitikk. Vi trenger «en offentlig, ikke-ideologisk, strategisk debatt i Tyskland, basert på realitetetene i stormaktspolitikken, ikke på sentimentaliteter, og med utgangspunkt i vårt spesielle ansvar for utviklingen av Europa.» Et land som «forestiller seg ikke å ha nasjonale interesser, men som alltid inntar moralismens høyder, og som en vegetarianer i en verden full av kjøttetende rovdyr ignorerer behovet for militære tiltak» gjør en «felles utenriks- og sikkerhetspolitikk for Europa» umulig.

Tretti år etter gjenforeningen av Tyskland og gjenopprettelsen av kapitalisme i Øst-Europa går den tyske styringsklassen åpent tilbake til sine tidligere militaristiske tradisjoner. I en kommentarartikkel med tittel «Europa har behov for mer» krevde Wolfgang Schäuble, fungerende president i Bundestag – det føderale tyske parlamentet – og tidligere innenriks- og finansminister, en rask utvikling av «en europeisk hær» som «et effektivt instrument for sikkerhets- og forsvarspolitikk». Han skrev at det dessuten var nødvendig å enes om «den typen truende situasjoner fellesstyrker skal anvendes for».

Schäuble argumenterte blant annet for å avskaffe Bundestags granskning av militærintervensjoner, nedfelt i Tysklands grunnlov etter forbrytelsene begått av tysk imperialisme i første og andre verdenkrig, for å kunne få pålagt denne krigspolitikken mot en voksende folkelig motstand. Som det fortsatt er, i henhold til gjeldende lovgivning, krever ethvert Bundeswehr-oppdrag utenfor NATO-territoriet Bundestags forhåndsgodkjenning.

«Dersom Europa er seriøst om et fellesforsvar, da må vi endre nasjonale lover og søke en juridisk harmonisering,» skrev Schäuble. Det gjelder «for alle partnere i unionen. Selv Tyskland med sine historisk begrunnede begrensede konstitusjonelle krav – merk: parlamentarisk godkjenning – må forflytte seg.»

Som det var tilfelle på 1930-tallet, krever massiv militær gjenopprusting og forberedelser til krig et autoritært, og i siste instans et fascistisk program. Det er derfor den franske presidenten Emmanuel Macron nylig hyllet fascistdiktatoren og nazi-kollaboratøren Philippe Pétain, og det er derfor styringsklassen i Tyskland krever «mer toleranse for høyrefløyen» (forhenværende tysk statspresident Joachim Gauck) samtidig som det tolereres høyreekstremistiske terroriststrukturer med nære tilknytninger til deler av militær-, politi- og etterretningsapparatet.

Det faktum at alle imperialistmaktene forbereder seg på krig gjør det klart at arbeidere og unge mennesker står overfor revolusjonære oppgaver. Den europeiske kapitalismen kan ikke temmes, og ikke mer enn den amerikanske kapitalismen kan. I manifestet for Den fjerde internasjonale, utgitt ved begynnelsen av andre verdenskrig, sa Leo Trotsij: «Oppgaven reist av historien er ikke å støtte den ene delen av imperialistsystemet mot en annen del, men å få en slutt på systemet som helhet.»

Denne oppgaven er reist igjen i dag, og med presserende nødvendighet. For å forhindre et nytt forfall til verdenskrig og barbari må arbeiderklassen ta opp kampen mot alle de kapitalistiske krigshisserne, basert på et internasjonalt sosialistisk program.