Storbritannia og Australia avviser FN-rapporten om at Assange har blitt torturert

Av Oscar Grenfell
4 June 2019

Både den britiske og australske regjeringen har glatt avvist rapporten fra Nils Melzer, FN-spesialrapportøren om tortur, publisert den 31. mai, som fastslår at WikiLeaks-gründeren og utgiveren Julian Assange har vært utsatt for en langvarig kampanje av «psykologisk tortur».

Den kyniske responsen viser kriminaliteten i den USA-ledede vendettaen mot Assange, som videreføres i strid med forfatningen og grunnleggende fundamenter for folkeretten.

Julian Assange

Melzer skrev: «I 20 års arbeid med ofre for krig, vold og politisk forfølgelse har jeg aldri sett en gruppe demokratiske stater gjenge seg sammen for bevisst å isolere, demonisere og forgripe seg på et enkeltmenneske over så lang tid, og med så liten respekt for menneskelig verdighet og for lov og rett.»

FN-representanten fordømte som ansvarlige regjeringene i USA, Storbritannia, Sverige og Ecuador, som har forfulgt Assange for hans rolle i eksponeringen av krigsforbrytelser og globale diplomatiske konspirasjoner. Melzer fortalte mediene at den australske regjeringen var medskyldig ved å ha snudd ryggen til den australske statsborgeren og journalisten.

Innen få timer etter at rapporten ble publisert tok den britisk utenriksministeren Jeremy Hunt til Twitter for å fordømme den som «feil». Han erklærte at «Assange valgte å gjemme seg i ambassaden og var til enhver tid fri til å forlate og konfrontere justisen.» Hunt krevde at FNs spesialrapportør «tillater britiske domstoler å avgjøre sine rettsbeslutninger uten innblandinger eller brennbare beskyldninger.»

Melzer svarte Hunt direkte, der han bemerket at «Assange var omtrent like ‘fri til å forlate’» Ecuadors London-ambassade, «som en som sitter i ei gummijolle i et basseng med haier».

Assanges beslutning om å søke politisk asyl i ambassaden i 2012, for å unnslippe USAs forfølgelse for WikiLeaks’ lovlige publiseringsaktiviteter, ble fullstendig bekreftet av Trump-administrasjonens bekjentgjøring av 17 anklager mot ham under spionasje-loven i forrige måned, med maksimal strafferamme på 170 års fengsling.

FN-representanten fortsatte: «Som beskrevet i mitt formelle brev til deg har britiske domstoler hittil ikke utvist den upartiskhet og objektivitet som kreves av loven.»

Melzer fortalte Guardian at Assange ble dømt for britiske kausjonsanklager bare timer etter at han den 11. april ble utvist fra Ecuadors London-ambassade og arrestert av det britiske politi. «Under normale rettsregler skulle man i det minste forvente at en som blir arrestert innvilges et par i uker til forberedelse av sitt forsvar,» sa han.

Til tross for kausjonsanklagens uvesentlige karakter ble Assange sendt til HM Belmarsh Prison, et maksimalsikkerhetsanlegg der individer dømt for drap og terrorlovbrudd ofte blir forvart. WikiLeaks meldte en uttalelse sist torsdag som bekrefter at Assange hadde blitt overført til fengslets medisinske avdeling og at hans helsetilstand hadde blitt alvorlig forverret i løpet av hans syv ukers fengsling, blant annet som følge av et raskt vekttap.

Melzer, som besøkte Assange i forrige måned, sa Assange viste «alle symptomer som er typiske for langvarig eksponering for psykologisk tortur, deriblant ekstremt stress, kronisk angst og intense psykologiske traumer». «Det var merkbart at han hadde en følelse av å være truet av alle.»

Det politiske formålet for Hunts avvisning av FN-funnene – for å lette Assanges forsendelse til et amerikansk fengsel – ble klargjort i kommentarer han kom med til CBS-programmet «Face the Nation» på søndag. Hunt uttalte at dersom han skulle bli valgt til å erstatte fratredende Tory-statsminister Theresa May ville han ikke blokkere Julian Assanges utlevering til USA.

Hunt ga uttrykk for all den fiendtlighet den britiske styringseliten har til Assange, der han sa: «Men ville jeg stå i veien for at Julian Assanges blir stilt for retten? Nei, det ville jeg ikke.» Det som utenriksministeren beskriver som «retten», er å sperre inne en journalist for livstid, og som Melzer har advart for, utsette han for muligheten for ytterligere amerikansk tortur, for å ha publisert sannheten.

FNs erklæring omfattet også etablissementspressens medansvar for torturkampanjen mot Assange, og kommenterte at han hadde vært utsatt for en uforlignelig «mobbe»-kampanje.

Mediekildene som har spilt den sentrale rollen i denne bakvaskingskampanjen, som den britiske avisa Guardian og den amerikanske avisa New York Times, har ikke respondert ved å trekke tilbake eller dementerte sine uanstendige personangrep på Assange. De har heller ikke fordømt Hunts avvisning av Melzers rapport.

Derimot samlet direktørene for de viktigste britiske foretaksmediene seg i Glasgow på lørdag for å høre Hunt messe om pressefrihetens betydning, på Kongressen for verdens nyhetsmedier [World News Media Congress].

I en oppvisning av svimlende hykleri erklærte utenriksministeren for regjeringen som dagen før ble fordømt for sin rolle i tortureringen av en journalist: «Demokrati og ytringsfrihet betyr ingenting med mindre uavhengige journalister er i stand til å granske de mektige – og avdekke de sta fakta – uansett hvor ubeleilig det noen ganger kan være for politikerne på mottakerenden.»

Hunt tilføyde ikke at slik «granskning» og avsløring av «sta fakta» var uakseptable dersom de påvirket imperialistoperasjonene til USA, Storbritannia og deres allierte. Det er heller ikke noen meldinger om at noen av medierepresentantene som var til stede uttalte seg til forsvar for Assange, eller engang nevnte hans navn.

Deres feige opptreden viser at de er representanter for det den australske gravejournalisten og filmskaperen John Pilger beskrev som «Vichy journalistikk», der han refererte til fascistregimet som kollaborerte med nazi-okkupasjonen i Frankrike under andre verdenskrig. Hadde misgjerningene mot Assange vært utført av Russland, Kina eller et annet land i USAs og den britiske imperialismens målsikter, er det ingen tvil om ramaskriket man hadde fått høre fra slike journalister.

Melzers erklæring var også en fordømmende tiltale rettet mot den australske regjeringen. Han fortalte mediene at Australia hadde presentert et «slående fravær» av forsvar for Assanges grunnleggende juridiske rett og hans menneskerettigheter.

Det australske utenriks- og handelsdepartementet, som har opprettholdt en lang taushet om WikiLeaks-gründerens situasjon, skjøt straks tilbake med en uttalelse som benektet at Australia hadde medvirket til tortur, og hevdet at de besørget Assange med «en aktiv og høy grad av konsultær bistand».

Denne uspesifiserte bistanden har imidlertid ikke gjort noe for å forhindre forverringen av Assanges helsetilstand, eller for å få stoppet de amerikanske angrepene mot ham. I virkeligheten har Liberal-National-regjeringen, Labor-opposisjonen og hele det australske politiske etablissementet kollaborert i den USA-ledede vendettaen mot Assange, ved å nekte å forsvare ham.

Ikke en eneste representant for regjeringen, Labor Party, Greens eller de offisielle australske mediene har fordømt USAs anklager under spionasjeloven mot Assange.

Avvisningen av FNs rapport fra regjeringene som forfølger Assange, demonstrerer at hans frihet ikke kan sikres ved klagende appeller til de rådende maktene. Hans utdypende medisinske krise gjør det også klart at det ikke bare er hans frihet som står på spill, men hans liv.

Massestøtten for WikiLeaks-gründeren vokser blant arbeidere, studenter og unge mennesker, som helt korrekt ser ham som en helt, under angrep for å ha avslørt kriminelle kriger og undertrykkelse. Disse menneskene må mobiliseres.

WSWS og Socialist Equality Partiene rundt om i verden slåss for å bygge en politisk bevegelse av arbeiderklassen til forsvar for Assange og alle demokratiske rettigheter, som del av kampen mot militarisme, krig og autoritært styre, og det kapitalistiske profittsystemet som er opphavet. Kontakt oss for å bli involvert.