«Det har vært et helvete for verden»

En US-Army-tweet fremprovoserer en foss av antikrigsentiment

29 May 2019

«Hvordan har tjenesten påvirket deg?» spurte den amerikanske hæren i en tweet i forrige uke, men fikk ikke den etterspurte, tilsiktede responsen. I løpet av Memorial-Day-weekenden brøt krigens forferdelige virkeligheten i verdensskala gjennom den årlige feiringen av amerikansk militarisme, i stedet for en lovprising av militæret.

Innen mandagskvelden var det over 11 000 kommentarer som respons på den amerikanske hærens forespørsel. De offisielle løgnene og platitydene anvendt av styringseliten og mediene for å opphøye krig ble knust av beretninger som beskrev det levende helvete som har blitt påført millioner av menneskers liv.

Så massiv var uttømmingen av følelser på sosialmedier at responsen [engelsk tekst] ble dekket av hovedstrømsnyhetene på mandagskvelden, en enestående sjeldenhet på en dag som regel viet til tankeløs jingoisme. Begivenheten ble til og med overskrifter rundt om i verden, som uttrykk for den enorme globale konsekvensen av amerikansk militarisme.

Soldatveteraners selvmord, depresjoner, vold, tilbakevendende mareritt, posttraumatiske stresslidelser, narkotikamisbruk, avhengighet, alkoholisme, voldtekt og seksualovergrep begått av befal, utilstrekkelig helsetjenester, generasjonstraumer, eksponeringen for kjemiske stoffer, krigsforbrytelser. Disse var bare noen av de marerittaktige beretningene som ble utløst.

Bilde fra en brennende by i Nord-Irak [Foto: Mstyslav Chernov, WikiCommons]

Hjerteskjærende beretninger om veteranselvmord var gjennomgående. Shane Burleys beretning ble gjentatt i ulike former av utallige mennesker. «Min beste venn fra videregående ble nektet psykisk helsebehandling og ble tvunget tilbake til en tredje tjenesterunde i Irak, til tross for at han hadde så dype traumer at han knapt fungerte,» skrev Shane. «Han tok ei håndfull sovepiller og skjøt seg i hodet, to uker før utsendingen.»

Sean beskrev det han kalte «Kamp-cocktailen»: PTSD [posttraumatisk stresslidelse], alvorlig depresjon, angst. Isolasjon. Selvmordsforsøk. Vedvarende raseri. Det kostet meg forholdet til min eldste sønn og barnebarnet mitt. Det kostet noen av mine menn så mye mer. Hvordan tjenesten påvirket meg? Spør familien min.»

Løgner anvendt for å produsere offentlig samtykke til krig ble også imøtegått. «Ikke lag fiender og skyv uskyldige amerikanere inn i kriger som dreper uskyldige sivile,» skrev én person. «Dere har ikke tjent noe på alle krigene til sammen. Det har vært et helvete for verden.»

For all den kvalmende forherligelsen av militæret bedrevet av mediene og det politiske etablissementet, er de som tjener som militærets kanonfôr generelt sett innrullerte fordi de er økonomisk nødstilte på jakt etter en utvei ut av fattigdom, og en mulighet for en høyskoleutdanning. Virkeligheten er at de ender opp knuste og arrede, med slektsledd av familier og venner rammet av traumene.

Over 5 500 soldatveteraner drepte seg selv i fjor, og selvmord begått av aktivt tjenende militærpersonell var på rekordnivå i 2018. Flere enn 321 i aktiv militærtjeneste drepte seg selv i 2018, med 138 bare i US Army.

En 2018-studie utført av Rådet for utenlandsrelasjoner [Council on Foreign Relations] fant at rekrutter fra familier med årsinntekter på mindre enn $ 38 400 [NOK 334 426] utgjorde 19 prosent av soldatene. Over 60 prosent av dem kom fra familier med årsinntekter lavere enn $ 61 403 [NOK 534 759], og over 80 prosent kom fra familier som tjente mindre enn $ 80 912 [NOK 704 663]. Studien viste ikke nivåene for krigsdeltakelse fra de i topp-5-prosent- eller topp-1-prosent-kategoriene, men de utgjør utvilsomt en bitteliten minoritet.

Tallrike kommentarer på US-Army-Twitter-tråden refererte til generalmajor Smedley Butlers uttalelser, som så velkjent i 1933 erkjente: «Krig er bare rein pengeutpressing. Bare ei lita innsider-gruppe vet hva det dreier seg om. Den føres til fordel for de veldig få, på massenes bekostning.»

Det er dypt anlagt motstand mot krig i arbeiderklassen, i USA og internasjonalt. Som med alle andre politiske anliggender er imidlertid de reelle interessene til det store flertallet av befolkningen utelukket fra det offisielle politiske liv.

Under opptakten til 2003-invasjonen av Irak fant dette sentimentet uttrykk i massedemonstrasjoner som samlet millioner av mennesker over hele verden. I USA ble motstanden mot Irak-krigen kanalisert inn bak Det demokratiske partiet og kulminerte i 2008-valget av Barack Obama. Obama utvidet Bush-administrasjonens «krig mot terror» i Irak og Afghanistan og angrep mer enn sju land, deriblant Libya og Syria, og drepte tusenvis av uskyldige sivile gjennom dronekrigføring.

Trump-administrasjonen planlegger nå å utplassere nye 1 500 tropper til Midtøsten og har truet med å «avslutte» Iran. Hans administrasjon annonserte også doktrinen om «stor makt»-konflikt, der den forbereder enda større militærkonflikter mot Russland og Kina, som skyver verden i retning av en tredje verdenskrig.

I 2017 foreslo departementet for veterananliggender [Department of Veterans Affairs (DVA)] under Trump-administrasjonen å stenge ned mer enn 1 100 institusjoner, i sine bestrebelser på å privatisere helsevesenet. Mens 2020-budsjettet bare allokerer $ 220 milliarder til DVA [NOK 1,916 billioner], ble det fra Pentagon anmodet om mer enn $ 718 milliarder [NOK 6,253 billioner], en økning på fem prosent i forhold til året før. Dersom trenden fortsetter vil det på krig bli brukt mer enn $ 7 billioner [NOK 60,96 billioner] over det neste tiåret.

Enn videre, med støtte fra Det demokratiske partiet intensiverer Trump-administrasjonen sin kampanje mot WikiLeaks-gründeren Julian Assange, for å ha avslørt amerikansk imperialismes forbrytelser.

Demokratene har ført sin opposisjon mot Trump i vesentlig grad på kravet om at administrasjonen må innta en mer aggressiv holdning mot Russland og må utvide krigen i Syria og Midtøsten. Demokratene har forsøkt å posisjonere seg som militærets og etterretningsagenturenes parti, og de har hyllet erkekrigshissere som den avdøde republikanske senatoren John McCain som helter.

Og den selvtilfredse og privilegerte øvremiddelklassens organisasjoner, som omkranser Det demokratiske partiet, har blitt de mest innbitte støttespillerne for amerikansk imperialisme.

Sentimentene som uttrykkes i responsen til US-Army-tweeten må, og vil finne en mer organisert form. Masseopposisjonen mot krig må bli koblet til arbeidernes voksende kamper mot ulikhet og utbytting, i USA og internasjonalt. Den voksende støtten for sosialisme må knyttes til den internasjonale arbeiderklassens bevisste politiske bevegelse mot kapitalisme og imperialisme.

George Marlow