Washington truer med nytt angrep på Syria samtidig med krigsoppbyggingen i Persiabukta

Av Bill Van Auken
23 May 2019

Bare dager etter at president Donald Trump truet med å gjøre en «offisiell slutt» på Iran har Washington truet med fornyet militæraggresjon mot Syria, basert på ubelagte anklager om bruk av kjemivåpen i militærkampanjen Damaskus fører mot al-Qaida-tilknyttede militser i den nordvestlige provinsen Idlib.

De nye amerikanske truslene etterfulgte påfølgende møteorienteringer om krigspådrivet mot Iran for medlemmer av Representantenes hus og Senatet, holdt bak lukkede dører på tirsdag av USAs utenriksminister Mike Pompeo, fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan og sjefen for felleskommandoen [US Joint Chiefs of Staff Chairman] general Joseph Dunford.

Utenriksminister Mike Pompeo

Støtet i disse presentasjonene ble rapportert å være et forsvar for den oppblåste «etterretningen» som hevder iranske trusler om å utføre angrep i Persiabukt-regionen mot «amerikanske interesser» eller alliertes, sammen med påstanden om at den massive og truende amerikanske militærutplasseringen til regionen hadde avverget Teherans angivelige planer.

Samtidig med at dette vitnesbyrdet utfoldet seg meldte det amerikanske utenriksdepartementet en uttalelse der det ble påstått at de samlet informasjon om et angivelig klorgassangrep i Idlib den 19. mai, kombinert med trusselen om at «USA og våre allierte vil reagere raskt og hensiktsmessig».

Utenriksdepartementets melding inneholdt en fordømmelse av «Assad-regimets og Russlands kontinuerlige desinformasjonskampanje for å skape det falske narrativet at andre er ansvarlige for angrep med kjemivåpen som Assad-regimet selv utfører.»

Dette avsnittet ble uten tvil tillagt som svar på den fordømmende lekkasjen av et dokument utarbeidet av en ledende etterforsker fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) om et påstått kjemiangrep i Damaskus-forstaden Douma i april 2018, som ble brukt som påskudd for USA-ledede missilangrep mot Syria.

Analysen fastslo at gassflasker funnet på toppen av ei boligblokk og tillagt skylden for 49 personers død ikke kunne ha blitt sluppet fra lufta, som det ble påstått for å kunne beskylde den syriske regjeringen. I stedet måtte de ha blitt plassert der manuelt, hvilket indikerer de vestligstøttede «opprørernes» skyldighet, som sannsynligvis iscenesatt hendelsen som påskudd for et amerikansk angrep.

Fremstillingen av nye kjemivåpenhendelser fra Washington og deres allierte i Syria, ville tjene som en mulighet for å føre USAs kampanje mot Iran på en annen front.

Trusselen over Syria etterfølger Washingtons utplassering av en hangarskipangrepsgruppe, anført av USS Abraham Lincoln, en bombevinge-spesialstyrke, inkludert atomvåpenberedte B-52-fly og et Patriot-missilbatteri, til regionen.

Hangarskipgruppa har slått seg sammen med ei spesialgruppe av amfibiske angrepskrigsskip, som fører amerikanske marinesoldater, krigsfly og landingsfartøy, i en rekke svært provokerende krigsøvelser i nærheten av den iranske kysten, som en amerikansk maritim kommandant sa var innrettet på å «øke vår dødelighet og smidigheten til å reagere på trusler».

I mellomtiden har Pentagon utarbeidet krigsplaner som kaller for befordring til regionen av så mange som 120 000 amerikanske tropper – det tilsvarende antallet som ble utplassert til regionen før invasjonen av Irak – i en tilsynelatende forberedelse for fullskala krig mot Iran.

Denne militæroppbyggingen har nok en gang plassert Midtøsten på en knivsegg, med utsikt til at så godt som enhver hendelse i regionen – enten ekte eller oppfunnet – kan utløse en forferdelig militærkonflikt som til sammenligning ville stille blodbadet av den amerikanske krigen i Irak i skyggen.

Irans utenriksminister Javad Zarif advarte på tirsdag for at Washington «spiller et farlig spill» med sin militæroppbygging i Gulfen.

«Å ha alle disse militærelementene i så små farvann er i seg selv å øke faren for ulykker, spesielt når du har folk som er interessert i ulykker. Derfor er ekstrem forsiktighet påkrevd, og vi mener at USA spiller et veldig, veldig farlig spill,» sa Zarif.

Uten noe bevis har Washington forsøkt å klandre Iran for den påståtte sabotasjen av fire fartøy, deriblant to Saudi-eide oljetankere, utenfor kysten av De forente arabiske emirater (UAE) i forrige uke, så vel som avfyringen av en Katyusha-rakett inn i Bagdads tungt befestede Green Zone, som falt ned drøyt en-halv kilometer unna den amerikanske ambassaden.

Ei tidligere ukjent gruppe hevdet på tirsdag sitt ansvar for rakettbeskytningen og sa det var som gjengjeldelse for Trumps innvilgelse av full tilgivelse til en amerikansk tidligere førsteløytnant funnet skyldig for den utenomjuridiske henrettelsen av fangen Ali Mansur Mohamed i Irak i 2008, som han ble dømt til 25 års fengsel for.

En annen potensiell snubletråd for en fullskala krig er den nær-genocidale fireårige Saudi-ledede og USA-støttede krigen mot Jemen, som har krevd anslagsvis 80 000 sivile liv, og har brakt rundt 10 millioner til randen av hungersnød.

På tirsdag rapporterte både Huthi-opprørsbevegelsen som styrer det meste av Jemen og saudi-monarkiet at en drone lastet med eksplosiver lansert fra Jemen, rammet en flyplass i Saudi-Arabias sørlige Najran-region. Den Huthi-opererte fjernsynskanalen al-Masirah sa at angrepet var som gjengjeldelse for saudiske flyangrep som har forårsaket det store flertallet av sivile ofre i Jemen.

Saudi-regimet brennmerket dronetilslaget som et angrep på et «sivilt mål» og refererte til Huthiene som «Irans terroristmilitser». I virkeligheten er flyplassen lokaliseringen av en militærbase som angrepene på Jemen lanseres fra. Amerikanske tropper var tidligere stasjonert der for å bistå den kriminelle Saudi-ledede krigen, men en talsperson for Pentagon sa at ingen amerikanere var tilstede da droneangrepet fant sted.

Påstanden om at Huthiene er en proxy for Teheran er patentert falsk, men uopphørlig gjentatt av både Washington og Riyadh.

Samtidig med de provokative militærtruslene mot både Syria og Iran undertegnet en tverrpartigruppe i Kongressen bestående av et flertallet fra både Representantenes hus og Senatet, et brev til president Trump der de oppfordret til en enda mer aggressiv politikk i regionen, og særlig i Syria.

Brevet utgjorde et krav om at Trump-administrasjonen opprettholder en sterk militær tilstedeværelse i Syria og eskalerer konfrontasjon med regjeringen til president Bashar al-Assad, så vel som med Iran og Russland, og betingelsesløst støtter israelske angrep på landet.

Det var undertegnet av nesten 400 medlemmer av Kongressen, inkludert ledende demokrater både i Representantenes hus og Senatet. Brevet var utstedt i navnene til representantene Eliot Engel og Michael McCaul, henholdsvis styreleder og rangert medlem av husets utenrikskomité, og av senatorene James Risch og Bob Menendez, styreleder og rangert medlem av Senatets komité for utenriksrelasjoner.

Mens det kort ble refererert til den fortsatte tilstedeværelsen av Al-Qaida og ISIS i Syria var brevet sentrert rundt anklager om det iranske regimets truende oppførsel og «Russlands destabiliserende rolle» i landet. Brevet krevde at administrasjonen «øker presset mot Iran og Russland med hensyn til aktiviteter i Syria» for å «stoppe de voksende truslene mot amerikanske interesser, Israel og den regionale sikkerheten og stabiliteten».

Brevet er et tverrpartikrav om at Trump-administrasjonen opprettholder de amerikanske troppenes tilstedeværelse i Syria, som offisielt er oppgitt til å være et antall av 2 000, men som utvilsomt er betydelig høyere. Mens Trump i desember annonserte at han skulle trekke alle amerikanske styrker ut av landet, justerte administrasjonen i løpet av få uker denne posisjonen og indikerte at flere hundre tropper skulle forbli.

Uansett kritikken som demokratene har rettet mot Trumps hensynsløse tweets bekrefter Kongressens brev bare at krigspådrivet mot Iran er utarbeidingen av en politikk på vegne av begge partiene, fulgt i flere tiår av påfølgende administrasjoner, både demokratiske og republikanske, for militært å hevde USAs hegemoni over Persiabukta og regionens enorme energiressurser, til en pris av millioner av menneskers liv.