Domfellingen av Julian Assange: En juridisk perversjon

3 May 2019

Julian Assange, WikiLeaks-utgiveren og journalisten, ble på onsdag dømt av en britisk dommer til nesten ett år i fengsel, i det som bare kan kalles en skueprosess.

Dommen, opplest til tilstedeværende protesterendes tilrop om «skam», har som formål å holde Assange fengslet, ute av stand til å motta besøkende eller kunne føre private samtaler, mens Det hvite hus går for å få ham utlevert for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

I britisk klassejuss’ tradisjon avleverte dommeren ikke bare en forutinntatt og overdreven straffeutmåling, men fornærmet Assange. Hun fortalte journalisten, som effektivt sett var innesperret i den ekvadorianske ambassaden i London i syv år, at han var skyldig i å «utnytte din privilegerte posisjon, til å trosse loven og annonsere internasjonalt din forakt for dette landets lov».

Straffeutmålingen kom bare én dag før oppstarten av Assanges utleveringshøring. Nettopp det faktum at USA, et land som utøver tortur, har dødsstraff, og opererer utenfor rammene av folkeretten, søker å få utlevert Assange, utgjør prima-facie-bevis for at hans beveggrunner for å søke asyl var fullstendig berettiget.

Dommeren gjorde ingen seriøs bestrebelse på å motbevise argumentene fra Assanges forsvar, som i en ni-sider-lang begrensningsbegrunnelse dokumenterte at hans overgivelse til britiske myndigheter ville ha stilt ham åpen for den typen ulovlig forfølgelse som førte til at Ecuadors regjering innvilget ham asyl.

Assange søkte og fikk politisk asyl på grunn av sin «frykt for at Sverige ville overlevere ham til USA, og der bli utsatt for behandling som inkluderte forfølgelse og fristløs isolert innesperring, relatert til hans involvering i WikiLeaks’ publisering av følsomme amerikanske militær- og diplomatmaterialer (som FNs spesialrapportør om tortur konkluderte fant sted med Chelsea Manning).»

Ecuador innvilget den forfulgte journalisten asyl «basert på sin vurdering av en velbegrunnet risiko for at han blir ‘refouled’ [utlevert] av Sverige til USA og der blir utsatt for forfølgelse, umenneskelig behandling og fysisk skade».

Ecuadors beslutning tok i betraktning det faktum at «Sverige også hadde, på det materielle tidspunkt, en lang og beklagelig historikk for ulovlig samspill med USA i mishandlingen av fanger og deres overføring».

Dokumentet refererte til to rettsavgjørelser fra FNs komité mot tortur, som beskriver Sveriges «totale overgivelse av makt» til amerikanske myndigheter som utfører illegal overføring og tortur. Disse juridiske beslutningene fant, ifølge Assanges advokater, at «Sverige passivt hadde tillatt amerikansk militærpersonell å mishandle fanger på svensk jord (inkludert stripping, bind for øynene, anvendelse av hette over hodet, lenking, tvungen analbedøvelse, håndjernlenking i spesialanordnede stressposisjoner, osv.) og overlevert dem til tortur i tredjestater.»

Til tross for de løgnaktige argumentene fremmet av New York Times og Washington Post om at Assange står overfor utlevering for en mindre anklage om datamaskinhacking og ikke konfronterer noen fare for sitt liv, har justisdepartementet gjort det klart at de etterforsker ham for «å ha skaffet seg og formidlet hemmelig informasjon», en anklage som kan føre til straffeforfølgelse under Spionasjeloven [Espionage Act av 1917] og være straffbart med døden.

De juridiske prosedyrene mot Assange er faktisk ikke en utlevering, men en overføring som minner om behandlingen av «terrorismemistenkte» som ble plukket opp på gatene i Europa eller i Midt-Østen, ble bundet og lenket, fikk poser tredd over sine hoder og ble fløyet til Amerikas «black sites» for tortur, eller til Guantanamo Bay.

Det har nå gått tre uker siden Assange den 8. mars ble slept ut fra Ecuadors ambassade og dyttet inn i Belmarsh-fengselet, kalt Storbritannias Guantanamo, hvor han ble holdt isolert, nektet sin rett til å få møte med advokater og familiemedlemmer, og ble utsatt for hva hans far kalte «berøringsfri tortur».

Og det har gått nesten åtte uker siden fengslingen av Chelsea Manning, den modige varsleren som bidro til å avsløre amerikanske krigsforbrytelsene i Irak og Afghanistan, for å nekte å vitne mot Assange. Manning har blitt holdt i isolat for mye av hennes fengsling og blir ifølge hennes advokat nektet relevant medisinsk behandling.

Forfølgelsen av Assange og Manning finner sted mens USA intensiverer sine bestrebelser for regimeendring i Venezuela og eskalerer sin konflikt med Russland og Kina. Ved fengslingen av WikiLeaks-grunnleggeren, som dokumenterte og avslørte amerikanske krigsforbrytelser, bestreber USA seg på å bringe opposisjon mot sine upopulære og kriminelle kriger til taushet.

Forfølgelsen av Assange skjer under betingelser med voksende klassekonflikt og sosial opposisjon. Styringsklassen er vel inneforstått med at dens politikk for krig og sosial kontrarevolusjon møter massemotstand, som vil tilta. Ved å gjøre et eksempel av Assange bestreber den seg på å få utelukket alle nyheter som opponerer mot finansoligarkiets diktater.

Politiske organisasjoners og tendensers holdning til forfølgelsen av Assange definerer deres karakter. De som aktivt eller stilltiende har støttet denne pseudo-legale avskyeligheten bærer på seg en svart flekk som aldri vil kunne vaskes vekk.

Dette inkluderer Trump-administrasjonen, som krever utleveringen av Assange; Det demokratiske partiet, som har ført kampanje mot Assange som del av sin antiRusslandkampanje; mediene, som har trakassert ham og spredd løgner og bakvaskelser; og middelklassens pseudo-venstre-organisasjoner som utlånte troverdighet til de oppblåste voldtektspåstandene som ble brukt som påskudd for hans forfølgelse. Alle opponerer de mot Assange fordi de støtter amerikansk imperialisme.

Den sosiale styrken som må komme til forsvar for Assange og Manning er den internasjonale arbeiderklassen. I kontrast til de velstående og selvtilfredse funksjonærene som bemanner hovedstrømmens medieorganer, Det demokratiske partiet og deres pseudo-venstre-supportere, har arbeiderklassen en livsviktig interesse av forsvaret for demokratiske rettigheter.

Natt til søndag den 5. mai kl. 02:00 holder Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI - International Committee of the Fourth International) sitt femte årlige International Online May Day Rally. Nettsamlingen vil bringe sammen arbeidere fra hele verden for å diskutere en felles strategi for byggingen av en internasjonal sosialistbevegelse.

Forsvaret av Julian Assange, som er spydspissen for forsvaret av demokratiske rettigheter over hele verden, vil være et viktig tema for denne begivenheten. Vi oppfordrer alle som ønsker å ta stilling mot forfølgelsen av Assange om å registrere seg og delta.

Andre Damon