Forberedelser for Tredje verdenskrig

Globale militærutgifter

1 May 2019

Globale militærutgifter har nådd en ny topp for perioden etter Den kalde krigen, med $ 1,8 billioner [NOK 15,64 billioner] for året 2018, ifølge SIPRIs årsrapport – Stockholm internasjonale fredsforskningsinstitutt – publisert denne uka. Dette markerer en økning på 2,6 prosent i forhold til den tidligere årsrekorden for de verdensomspennende militærutgifter fra 2017.

Mest bemerkelsesverdig er at USAs militærutgifter økte med 4,6 prosent i 2018, til $ 649 milliarder [NOK 5,639 billioner], som er den første årlige amerikanske utgiftsstigningen registrert av SIPRI siden 2011. Denne utviklingen er satt til å fortsette med president Donald Trumps undertegning av et budsjett for 2019 på $ 686 milliarder [NOK 5,961 billioner] og hans forespørsel om $ 718 milliarder [NOK 6 239 billioner] for Pentagon for budsjettåret 2020. Kongressens budsjettkontor forespeiler at dersom dagens finansieringsutvikling fortsetter vil USA bruke tilsammen $ 7 billioner [NOK 60,82 billioner] på sitt militære i løpet av det neste tiåret, som tilsvarer det kombinerte beløpet som vil bli brukt på alle utdannings-, infrastruktur- og folkehelseprogrammer over perioden.

Los 15 países con el mayor gasto militar en 2018 (miles de millones de dólares de 2018)

Trump-administrasjonen legger ut enorme summer for å modernisere og utvikle det amerikanske våpenarsenalet i sine forberedelser for «store maktkonflikter», med Kina og Russland som de fremste blant målene. Pentagon forventer å bruke $ 500 milliarder [NOK 4,345 billioner] over en ti-års-periode på moderniseringen av alle aspekter av sin kjernefysiske triade – interkontinentale ballistiske missiler, ubåtlanserte ballistiske missiler og strategiske bombefly – inkludert utvikling og utplassering av mer «anvendelige» nukleærmissiler med lav-avkastning.

Med sitt videreførte mål om global dominans, til tross for landets økonomiske posisjon som fortsetter å avta, overgår amerikansk imperialisme i stort monn både sine allierte og fiender i militærutlegg. I 2018 brukte USA mer enn to-og-en-halv-ganger så mye som den økonomiske rivalen Kina ($ 250 milliarder / NOK 2,172 billioner) og mer enn ti-ganger-så-mye som den angivelige store trusselen Russland ($ 61,4 milliarder / NOK 534 milliarder). Alt tatt i betraktning brukte USA like mye som de neste åtte landene tilsammen, og bokførte seg for 36 prosent av verdens militærutgifter.

Denne enorme militæroppbyggingen blir utført med støtte fra alle fraksjoner av det politiske etablissementet, uten at det engang er en antydning av en protest. Faktisk har Det demokratiske partiets hovedkritikk av Trump vært fra høyre, og partiet har krevd enda større militæroppbygging og klarere aggresjonstrusler mot Russland.

El gasto militar mundial por región en 1988-2018 (excepto 1991 por falta de datos de la Unión Soviética para ese año; en miles de millones de dólares constantes de 2017)

Det blodige saudi-monarkiet, USAs arabiske hovedallierte i Midtøsten, har holdt fast på sin tredjeplass for totale militærutgifter, mens landet har verdensledelsen for utlegg som andel av et lands økonomiske produksjon med 8,8 prosent av bruttonasjonalproduktet, eller $ 67,6 milliarder [NOK 587 milliarder].

Obama-administrasjonen skyflet i løpet av sine åtte år våpenleveranser for mer enn $ 110 milliarder [NOK 956 milliarder] over til kongedømmet, og våpenforsyningen og opplæringingen har fortsatt under Trump. Saudi-Arabia har i mer enn fire år ført et uopphørlig angrep mot Jemen, med anvendelse av kampfly og bomber levert av USA mot den forsvarsløse befolkningen under, der titusener er drept og millioner skjøvet til randen av hungersnød.

Russland kvalifiserte derimot ikke for de topp fem, med utgifter som faller for andre året på rad, og er forbigått av Frankrike ($ 63,8 milliarder / NOK 554 milliarder) og av India ($ 66,5 milliarder / NOK 578 milliarder), som i sin tur stiller naboen Pakistan i skyggen ($ 11,4 milliarder / NOK 99 milliarder). De to sørasiatiske nasjonene gikk nesten til krig med hverandre tidligere i år.

Tyskland økte sin verdensrangering fra niende- til åttendeplass og brukte nesten $ 50 milliarder [NOK 434 milliarder] på militæret i 2018, og økte derved utgiftene med 9 prosent siden 2009. Koalisjonsregjeringen i Berlin har uttalt at den vil øke sin rolle i utenlandske militærintervensjoner for å hevde sin posisjon som Europas største økonomi, og planlegger å bruke 1,5 prosent av sitt BNP på militæret innen 2025.

Mens Moskva under president Vladimir Putin har blitt presentert som en overhengende trussel mot nasjonene i Øst- og Sentral-Europa, for ikke å nevne det amerikanske demokratiets overlevelse, overgikk NATO-alliansens samlede militærutlegg ($ 963 milliarder / NOK 8,368 billioner) Russlands med et forhold på nesten 16 til 1. Siden 2016 har tusenvis av amerikanske og vesteuropeiske soldater vært utplasserte til NATO-medlemsland på eller ved Russlands vestlige grenser, for å tjene som en potensiell snubletråd for krig med en av de mest atomvåpenbestykkede maktene i verden.

Polen har vært spydspissen for militæroppbyggingen i Sentral-Europa og landet anvendte i 2018 $ 11,6 milliarder [NOK 101 milliarder], som var 8,9 prosent mer enn året før og nesten 50 prosent mer enn i 2009. Med anslagsvis 800 amerikanske soldater for tiden utplasserte i Polen på roterende basis bare 50 kilometer fra den russiske enklaven Kaliningrad, går Pentagon i retning av å bygge en permanent militærbase, kalt «Fort Trump».

Åtte av de 15 landene som så den høyeste relative årlige økningen av militærutgiftene var i Sørøst- eller Sentral-Europa. Latvia økte sine militærutgifter med 24 prosent, Bulgaria med 23 prosent, Ukraina med 21 prosent, og Litauen og Romania økte begge sine respektive utgifter med 18 prosent. Litauen førte an i Europa med landets økningsrate over det siste tiåret, da ble hevet med 156 prosent.

Utleggene i Asia og Oseania økte med $ 500 milliarder [NOK 4,345 billioner] og markerte det 30. påfølgende året med økte utgifter, anført av Kina, India, Japan ($ 46,6 milliarder / NOK 405 milliarder), Sør-Korea ($ 43,1 milliarder / NOK 375 milliarder) og Australia ($ 26,7 milliarder / NOK 232 millarder). for USA har det i denne perioden vært et fokus på å motvirke Kinas fremvekst, både med militæroppbyggingen under Obamas vippe til Asia og for nåværende med Trumps handelskrigspolitikk.

Gasto militar en 2018 de Estados Unidos, Rusia y los otros miembros de la OTAN en miles de millones de dólares

Det SIPRI-tallene tydelig viser er at nesten tre tiår etter Sovjetunionens oppløsing, med slutten av Den kalde krigen og den mye-hyllede triumfen for den kapitalistiske økonomiske orden, er menneskeheten truet av et nytt våpenkappløp, anført av amerikansk imperialisme, som truer med utbrudd av en potensielt katastrofal verdenskrig mellom atomvåpenbestykkede makter.

Som i Den første og Den andre verdenskrigen truer oppsplittingen av verden i nasjon-stater som innbyrdes konkurrerer om kontroll over ressurser og geo-strategiske strupepunkter, igjen med å trekke verden inn i en katastrofe. En kollosal mengde ressurser blir sløst av konkurrerende styringseliter i bestrebelsene på å hevde deres regionale og globale økonomiske interesser på bekostning av verdens arbeiderklasse. SIPRIs data viser at mer enn $ 41 billioner [NOK 356 billioner] har blitt brukt de tre siste tiårene til å bygge opp arsenaler for død og fordervelse rundt om i verden.

Mens nye krigsforbrytelser blir utarbeidet i Washington, D.C. og i Europas hovedsteder, blir de som avslørte amerikansk imperialismes tidligere forbrytelser, Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange og varslerne Chelsea Manning og Edward Snowden, brakt til taushet. Det kritiske spørsmålet verdens arbeiderklasse står overfor i dag er ikke reform eller revolusjon, men revolusjon eller kontrarevolusjon. Den internasjonale arbeiderklassen må mobiliseres for å sette en stopper for det vanvittige pådrivet mot krig, som truer hele menneskeheten.

Den senere perioden har sett en økt interesse for sosialisme og veksten av klassekampen internasjonalt. Fra gul-vest-protestene i Frankrike til massedemonstrasjoner i Algerie, lærerstreiker i USA og streiker av maquiladora-arbeidere i Mexico. Denne bevegelsen har utviklet seg uavhengig av, og i opposisjon til de pro-kapitalistiske fagforeningene og politiske organisasjonene.

Bare Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) slåss for å by arbeiderklassen et politisk program for å opponere mot krig, fremveksten av ytrehøyre og forfølgelsen av Assange og Manning. Alle de som ønsker å sette en stopper for krig og ulikhet burde registrere seg for å delta på 2019 Internasjonalt May Day Online Rally natt til søndag den 5. mai kl. 02:00, og bli med i kampen for sosialisme!

Niles Niemuth