Stopp den utenomjuridiske overføringen av Julian Assange!

16 April 2019

Forsøket fra den britiske, ekvadorianske og amerikanske regjeringen på å fremtvinge forflyttingen av journalisten og Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange over til USA, er en antidemokratisk konspirasjon og en naken krenkelse av folkeretten.

Mens den amerikanske regjeringen presenterer prosessen mot Assange som en utlevering, blir forskjellen mellom en utlevering og en utenomjuridisk overføring [‘extraordinary rendition’] – der en stat gjennomfører en utenomrettslig bortføring med det formål vilkårlig å arrestere, torturere og summarisk avstraffe – effektivt sett opphevet.

Den amerikanske regjeringen anvender faktisk en lignende metode mot Assange som den anvendte mot dem den utsatte for utenomjuridisk overføring under «krigen mot terror». Siden 2001 har CIA bortført hundrevis av mennesker, bastet og bundet dem, fløyet dem på tvers av hele verden til CIAs hemmelige «black site»-fangehull og utsatt dem for brutale forhør og tortur. Så snart regjeringen får klørne i Assange er det tvilsomt om han noensinne vil bli sett igjen.

Prosessen har vært ledsaget av en mediehetsende kampanje det ikke synes å være noen restriksjon på. Målet er å forvandle Assange til et monster, for at hans rettigheter kan bli fratatt ham.

Hva de endeløse medierapportene ignorerer er at Assange har avslørt imperialistforbrytelser i kriger som drepte millioner av sivile og tusenvis av amerikanske soldater. Han har brakt for dagen uhyrlige forbrytelser som regjeringen og konsernmediene konspirerte for å holde hemmelige.

Når man ser nyhetspersonligheter bakvaske den forfulgte journalisten og senkveldsshow gjøre ham til gjenstand for degradert og fornedrende hån, får man tanker om å stikke stykker av såpe i kjeften på hver og en dem.

Den amerikanske, britiske og ekvadorianske regjeringen hevder at Assanges utlevering er rettmessig, fordi USA bare tiltaler varsleren for det ene saksanliggende å ha forsøkt å hjelpe Chelsea Manning omgå et passord. Men i etterdønningene av Assanges arrestering har konsernpressen og politikerne motsagt den offisielle forklaringen, og latt slippe igjennom den virkelige grunnen til at USA ønsker Assange i sin forvaring.

Washington Posts redaksjonsråd skrev: «Mr. Assanges overføring til amerikansk forvaring, eventuelt etterfulgt av ytterligere Russland-relaterte anklager eller hans omforming til et samarbeidende vitne, kunne være nøkkelen til å få vite mer om russisk etterretnings innsatser for å undergrave demokrati i vesten. Sikkert er at det forlengst er høy tid han stilles personlig til ansvar.»

New York Times sa: «Enn videre, så snart han er i USA kunne han også bli en nyttig kilde for å få vite hvordan Russland orkestrerte sine angrep på Clinton-kampanjen.»

Etter at det britiske politiet slepte Assange ut av den ekvadorianske ambassaden tvitret Charles Schumer, demokratenes minoritetsleder i Senatet: «Nå som Julian Assange har blitt arrestert håper jeg han snart blir stilt til ansvar for sin innblanding i våre valg på vegne av Putin og den russiske regjeringen.» Eliot Engel, demokratisk styreleder for utenrikskomitéen i Representantenes hus, tvitret at Assange «gang på gang kompromitterte USAs sikkerhet, og våre alliertes, ved offentlig å publisere klassifiserte regjeringsdokumenter og konfidensielt materiale knyttet til vårt presidentvalg i 2016».

Disse utsagnene viser at utleveringsprosedyrene blir ført under et falskt påskudd. Den ene offentlige anklagen er et dekke. Regjeringen planlegger å forhøre Assange, tvinge ham til å gi vitnesbyrd og videre tiltale ham for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser. Med den demokratiske senatoren Joe Manchins ord: «Han er vår eiendom, og vi kan få fakta og sannheten fra ham.»

Assange har ingen forpliktelse til å gi regjeringen noe vitnesbyrd, fordi han har rett i henholdt til det femte endringstillegget [Fifth Amendment] til ikke å vitne mot seg selv. Mediene og politikernes uttalelser utelater spørsmålet: hvordan planlegger regjeringen å «få fakta» fra ham? Hvilke brutale tiltak, praktisert i fengslene Abu Gharaib og Bagram Air Force Base, vil bli gjort gjeldende?

Begivenhetene disse dagene siden Assange ble arrestert viser den typen behandling han vil motta i enhver rettslig prosedyre.

Den britiske regjeringen, på invitasjon fra den ekvadorianske presidenten og imperialistlakeien Lenín Moreno, overtrådte blatant prinsippet om konsulær uantastbarhet ved å slepe Assange ut av den ekvadorianske ambassaden i London. Dette avslører uttalelsene fra den amerikanske og den britiske regjeringen der de formante den saudiske regjeringen for å ha myrdet Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi i den saudiske ambassaden i Istanbul, Tyrkia i fjor, som fullstendig hyklerske.

På torsdag hånte den britiske distriktsdommeren som hørte Assanges kausjonsanmodning ham, og han lo da Assanges advokater ba om en rettferdig høring. «Hans påstand om at han ikke har hatt en rettferdig høring, er latterlig,» sa dommer Michael Snow. «Og hans oppførsel er som en narcissist som ikke kommer seg forbi sine egne egoistiske interesser.» Assange har blitt sendt til Belmarsh, et maksimal-sikkerhet-fengsel for terrorister og andre høy-risiko innsatte, hvor halvparten av alle fangene bare får lov å forlate cellene sine for to timer per uke.

Det er ingen tvil om at Assange vil bli nektet retten til en rettferdig rettssak i USA, der hele det politiske og mediale etablissementet allerede har uttalt hans skyld. Uansett hvilken «rettssak» som vil finne sted, vil Assanges advokater regelmessig nektes retten til å gjennomgå bevis anvendt mot deres klient med den begrunnelsen at de er «klassifisert» på grunn av «nasjonal sikkerhet».

Komplottet mot Assange bekrefter fraværet av enhver representasjon i styringsklassen for forsvaret av demokratiske rettigheter.

For lederne av det 18. århundres demokratiske revolusjoner minnte den praksisen som nå kalles ekstraordinær overføring dem om Charles IIs og Louis XIVs mørke og overfylte fangehull, fylt opp av politiske fanger. De borgerlige revolusjonene i Frankrike og USA avskaffet vilkårlig frihetsberøvelse og tortur som den hatede metoden til den politiske reaksjonen, og opprettholdt retten til en rettferdig prosess, habeas corpus og frihet fra grusom og uvanlig avstraffing. I henhold til folkeretten i dag er ekstraordinær overføring en forbrytelse mot menneskeheten under Nürnberg-prinsippene.

Dersom styringsklassen kan gjennomføre denne operasjonen mot Assange uten noen opposisjon fra det politiske eller mediale etablissementet, da er enhver forbrytelse mulig. Samtidig går «venstre»-figurer som Jeremy Corbyn med på løgnen, og fraskriver seg ethvert ansvar.

Hva angår den britiske regjeringen står den brutale håndteringen av Assange i kontrast til dens respons på den chilenske diktatoren Augusto Pinochet, som kjempet mot en utleveringsanmodning etter at den spanske dommeren Baltasar Garzon forsøkte å få Pinochet tiltalt for massemord i Spania. I år 2000 nektet Labour-regjeringen til daværende statsminister Tony Blair å utlevere Pinochet og beordret hans løslatelse fra husarrest i hans herskapshus i Surrey.

«Den forsøkte rettssaken av en anklaget i den tilstanden som ble diagnostisert for senator Pinochet på anklagene som er blitt reist mot ham i denne saken, kunne ikke bli en rettferdig rettssak i noe land og ville være i strid med Artikkel seks i Den europeiske menneskerettskonvensjonen,» skrev det britiske innenriksdepartementet den gangen.

Mens diktatoren Pinochet myrdet og torturert tusenvis av arbeidere og sosialister etter å ha tatt makten i kuppet den 11. september 1973, publiserte Julian Assange bevis på amerikanske krigsforbrytelser. Han er hatet av den internasjonale styringsklassen fordi han har gjort betydelig skade på imperialismens interesser.

De syv årene siden Assange ble tvunget til å søke tilflukt i den ekvadorianske ambassaden har sett gjenkomsten av klassekampen i en internasjonal skala. Det er denne mektige sosiale kraften – arbeiderklassen – som må mobiliseres for å forsvare demokratiske rettigheter og sikre løslatelsen av klassekrigsfanger som Chelsea Manning, Edward Snowden og Julian Assange.

Eric London