Putin signerer to internettsensurvedtak til lov

Av Clara Weiss
23 March 2019

På mandag signerte Russlands president Vladimir Putin til lov to lovfremlegg vedtatt av Dumaen, det russiske parlamentet, som dramatisk eskalerer regjeringens sensur av internett, og som er et tilslag mot ytringsfriheten. Det første lovforslaget åpner for fjerning og forbud av nettsteder og blogger som angivelig sprer «falske nyheter» og fastlegger bøtleggingen av opphavspersonene. Det andre forslaget forbyr angivelig nedsettende bemerkninger om statssymboler og regjeringen, og oppildning av befolkningen til «hooligan-opptreden».

Personer anklaget for å spre «upålitelig informasjon» om «sosialt viktige» anliggender, som kan forårsake skade på enkeltpersoner eller stifte sosial uorden, kan bøtlegges med fra 30 000 til 100 000 rubler (NOK 3 976 til 13 250) for førstegangsbrudd mot loven – et beløp som overgår hva en betydelig del av befolkningen tjener på en måned – og opp til 400 000 rubler (NOK 53 000) for gjentatte lovbrudd. Juridiske enheter kan bøtlegges med opp til 1,5 millioner rubler (NOK 198 715).

Hva som utgjør «upålitelig informasjon» er ikke definert og vil bli bestemt av statsadvokatens kontor, som skal ha tilsyn med lovens gjennomføring, såvel som statsagenturet Roskomnadzor (Overoppsynet med russisk kommunikasjon), som er hovedkontoret ansvarlig for overvåkning og sensur av internett i Russland.

De to lovene er del av styringsklassens internasjonale kampanje for å slå seg ned på internett, som har blitt hovedplattformen for formidling og diskusjon av nyheter og meninger som går imot de offisielle borgerlige hovedstrømsmediene, så vel som for organiseringen av demonstrasjoner og streiker.

Lovforslaget ble godkjent i en første og en andre høring i Dumaen tidligere i år, samtidig med rundt 12 000 trailersjåførers streik i Sør-Russland. Putins signering av forslagene skjedde samme dag som medisinsk personell på flere sykehus i Novosibirsk lanserte en arbeid-etter-reglene-aksjon for å protestere mot sine elendige lønninger (ca. 20 000 rubler måneden inkludert overtid / NOK 2 679), og de pågående nedskjæringene for helsevesenet.

Hvis det amerikanske politiske etablissementet og foretaksmediene har basert sin egen ideologiske internettsensurkampanje på kampen mot påståtte «falske nyheter» med henvisning til «russisk innblanding» i presidentvalget, har den russiske regjeringen og statsmediene rettferdiggjort Moskvas eget tilslag mot ytringsfriheten på internett ved å referere til den internasjonale kampanjen mot «falske nyheter», så vel som Ukraina-konflikten og den åpne propagandaen fra de vestlige borgerlige mediene.

Samtidig med eskalerende spenninger med USA og europeiske imperialistmakter, og en økende grad av sosial ulikhet, har den russiske regjeringen de siste årene jobbet for å sette opp det som nå er et omfattende rammeverk for overvåkning av internett og individuelle brukere. Regjeringen har forbudt bruk av Virtual Private Networks (VPN) som skjuler brukerens faktiske internett-IP-adresse slik at de kan surfe på internett uten å være automatisk identifiserbare; offentlige WiFi-nettverk [trådløse nettverk] krever personlig identifisering for tilgang, og regjeringen har også forpliktet foretak som opererer sosialmedieplattformer til å lagre brukerinformasjonen på russiske servere, og til gjøre denne informasjonen tilgjengelig for de hemmelig tjenestene på deres forespørsel. I mellomtiden har forsøket fra 2018 på å forby det populære meldings-app-programmet Telegram, som muliggjør kryptert kommunikasjon, i vesentlig grad mislyktes.

I tillegg til disse to nye sensurlovene forbereder den russiske regjeringen også aktivt å lage et russisk internett, som skal være adskilt fra den internasjonale World Wide Web. I februar godkjente Dumaen førstegangsbehandlingen av dette lovforslaget. Kreml har presentert lovforslaget som et tilsvar til den amerikanske nasjonale cybersikkerhetsstrategien som ble vedtatt i 2018, og Putin har forsvart lovforslaget som nødvendig for å garantere russiske borgeres «sikkerhet».

Selv om det ikke er noen tvil om at USAs og NATOs åpne krigsforberedelser mot Russland er en vesentlig motivasjonsfaktor for innsatsen for å skape et eget russisk internett, er en minst like viktig faktor det russiske oligarkiets frykt for at internett kan bli brukt av russiske arbeidere og ungdommer til å få tilgang til informasjon om, og sammenkoble sine kamper med arbeiderklassens voksende kamper over hele verden. Russland er den mest ulike av de store økonomiene i verden, der den øverste 1-prosenten eier så mye som en tredjedel av landets nettoformue, og de nederste 50 prosent av befolkningen eier mindre enn 5 prosent.

De gule-vest-protestene i Frankrike, såvel som iranske arbeideres streiker, og nyligst masseprotestene og streikene i Algerie, blir tett fulgt i Russland, hvor over 90 prosent av befolkningen har uttrykt opposisjon mot hevingen av pensjonsalderen med fem år, som ble tvunget igjennom av Dumaen i løpet av sommeren og høsten i fjor.

Den amerikanske mediedekningen av de nye sensurlovene i Russland, som spiller opprørt over Kremls tilslag, har vært helt hyklersk. Følgelig fordømte Washington Posts redaksjonsråd lovene som et «autoritært angrep» på «Internetts potensiell verdi og selve nettets frihet».

Selvsamme Washington Post har vært fullt og helt medansvarlig for den amerikanske internettsensurkampanjen. Avisa har vært en av de mest høylytte fortalerne for en kampanje mot «falske nyheter», og i november 2016 publiserte de en «svarteliste» over antikrig og venstreorienterte nettsteder, der mange, deriblant World Socialist Web Site, senere ble degradert av Google i deres lister av søkeresultater, og utrensket av Facebook.